Hva er årsaken til problemet?

«FOR mye salt er ikke bra for familien!» erklærer svigermor. «Men maten er så kjedelig og smaker så lite!» innvender svigerdatteren. Hun drysser på litt salt når svigermoren snur ryggen til.

Begge to prøver å få det som de selv vil, og dermed ender det med at de begge spiser en rett som ingen av dem er fornøyd med. Men konsekvensene kan være langt mer alvorlige enn som så. Slike friksjoner kan føre til mentale og følelsesmessige stridigheter som pågår i årevis.

Mange mener at den slags konflikter ikke er til å unngå. «Uansett hvor godt det ser ut til at familiemedlemmene kommer overens, er det sikkert friksjoner mellom en mor og hennes svigerdatter,» skriver dr. Shigeta Saito, formann i foreningen for psykiatriske sykehus i Japan. Men dette er ikke et problem bare i Østen.

Våkn opp!s medarbeider i Italia melder at «den skikk å gifte seg og flytte inn hos enten brudens eller brudgommens foreldre har forårsaket problemer i mange familier, og mang en ung kvinne lider fordi svigermoren ofte blander seg bort i hennes saker og har en autoritær holdning».

I landene både i Østen og Vesten er aviser og blad fulle av spalter med personlige råd for hvordan en kan takle problemer med svigerfamilien. Hva kan så problemene komme av?

Hvem er det som bestemmer?

Når to kvinner deler kjøkken, er det store spørsmålet ofte: Hvem er det som skal bestemme? «Vi har både forskjellig smak og forskjellige metoder, og jeg ble frustrert hver gang vi ble uenige,» sier en kvinne som har bodd sammen med svigermoren i over 12 år.

«De ti første årene var det bare bagateller som skulle til før det ble konfrontasjoner mellom oss,» innrømmer en annen svigerdatter. Det kan oppstå uoverensstemmelser på grunn av så ubetydelige ting som at man er uenig om hvordan man skal henge opp skjorter på klessnoren. Selv om kvinnene ikke bor i samme hus, kan situasjonen være problemfylt. Hvis en besøkende svigermor kommer med slike bemerkninger som: «Sønnen min liker ikke biffen stekt på den måten», kan det føre til at svigerdatteren bærer nag til henne resten av livet. Det hele bunner i hvem som bestemmer hva, og for hvem.

Takako Sodei, førstelektor i husholdningslære ved Ochanomizu kvinneuniversitet, sier i den forbindelse: «Enten en bor hos en sønn og svigerdatter eller hos en datter og svigersønn, er det umulig at en husstand kan støtte to kvinner som konkurrerer om kontrollen. Det er nødvendig at de bor hver for seg, eller at situasjonen tilpasses og den ene er husholder mens den andre er underhusholder.» De to generasjonene må komme til en rimelig overenskomst basert på den eldstes fysiske og mentale tilstand og den yngstes erfaring eller mangel på erfaring.

Privatlivets fred

Når to eller flere generasjoner bor sammen, må familiemedlemmene til en viss grad ofre sitt privatliv. Men her har sannsynligvis familiemedlemmene hver sin oppfatning av hvor grensen skal gå. Et ungt par ønsker kanskje å ha mer privatliv, mens de eldre kanskje lengter etter mer selskap.

En kvinne som bor i nærheten av Tokyo, mente at svigermoren forstyrret hennes og mannens privatliv. Hvordan gjorde svigermoren det? Ved å ta inn deres personlige klesvask, brette sammen klærne og legge dem på plass. Hun syntes ikke det var passende at svigermoren gjorde disse personlige tingene for dem. Svigermoren, Tokiko, ble på den annen side urolig når svigerdatteren ryddet opp i huset og kastet ting som Tokiko hadde vært spesielt glad i i årevis.

Privatlivets fred kan bli forstyrret i ekstrem grad. Tom og hans kone, som tok seg av Toms gamle mor, opplevde at hun kom inn på soverommet deres midt på natten. Hvorfor gjorde hun det? «Jeg ville se om Tom hadde det bra,» sa moren. Problemet ble ikke løst før de flyttet inn i en toetasjes leilighet og moren fikk forbud mot å komme opp i andre etasje.

I mange familier er det når den tredje generasjonen kommer til, at problemene virkelig forverres.

Forholdet til barna

Nå for tiden er det vanlig at en ung mor rådfører seg med forskjellige bøker for å lære om barnestell og barneoppdragelse. Bestemoren føler på den annen side at hun som har så mange års erfaring i barneoppdragelse, er den som er best skikket til å komme med råd. Men rådene hennes blir ofte sett på som kritikk, og det oppstår konflikter.

En kvinne som bor i Yokohama, fikk for eksempel problemer med svigermoren etter at barna var født. Hun irriterte seg over at bestemoren gav barna godter mellom måltidene, slik at de ikke orket å spise til måltidene.

Dr. Saito sier om dette problemet: «[Besteforeldre] gir barnebarna slikkerier og lommepenger. De gir etter for barnas selviske ønsker. Kort sagt skjemmer de bort barnebarna enormt.» Han anbefaler unge mødre å gjøre det klart at de ikke vil føye seg når det gjelder barneoppdragelse.

Konkurransen om mannens hengivenhet

I denne konflikten mellom svigermor og svigerdatter foregår det noe helt irrasjonelt. «Psykologisk sett føler moren at svigerdatteren har tatt sønnen hennes fra henne,» sier dr. Saito. «Hun gir selvfølgelig ikke uttrykk for en slik tanke muntlig, for det er for barnslig. Men ubevisst er tanken om at hun er blitt frarøvet sin sønns hengivenhet, dypt rotfestet hos henne.» Følgen av det blir et anspent forhold, om ikke en direkte rivalisering mellom de to.

Det ser ut til at denne tendensen blir verre etter hvert som familiene blir mindre. Når moren har færre barn å ta seg av, føler hun seg nærere knyttet til sønnen sin. Etter å ha bodd sammen med ham i mange år, vet hun godt hva han liker og ikke liker. Selv om den unge bruden er oppsatt på å glede mannen sin, mangler hun denne spesielle kunnskapen, i hvert fall til å begynne med. Det kan derfor lett utvikle seg en konkurranseånd, slik at mor og svigerdatter konkurrerer om den samme mannens hengivenhet.

En tragisk forandring

Når det oppstod slike familiekonflikter i Japan i gamle dager, da Konfucius’ filosofi var fremherskende, ble svigerdatteren sendt bort; hun og mannen ble skilt. Og saken var ute av verden. Men i dag er situasjonen annerledes.

Siden den annen verdenskrig har den yngre generasjon overtatt kontrollen over familiens økonomi, og den eldre generasjon er i ferd med å miste sin innflytelse og myndighet. Litt etter litt er situasjonen blitt den motsatte av det den var. Nå blir tilårskomne foreldre overlatt til seg selv på sykehus og institusjoner. Hvor tragisk er det ikke å se dette i et samfunn hvor respekt for de eldre en gang var normen!

Hvordan kan tendensen til å kvitte seg med de eldre snus? Kan to kvinner bo fredelig sammen, og i så fall hvordan?

[Bilde på side 7]

Man må komme til en rimelig overenskomst om hvem som skal bestemme