Hvordan en kan få et hyggelig forhold til svigerfamilien
FUJIKO, den fortvilte svigerdatteren som blir nevnt i den første artikkelen, fikk til slutt overtalt mannen sin til å flytte ut av hans foreldres leilighet og inn i en leilighet ved siden av. Men det hjalp ikke stort. Svigerforeldrene fortsatte å blande seg opp i deres saker, og nedtryktheten gav seg ikke. Så en dag fikk hun besøk av en fremmed.
Dette besøket førte til at Fujiko begynte å følge en kurs som innebar at hun forandret personlighet, og det gjorde at forholdet til andre ble bedre. Hun begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Etter hvert ble holdningen hennes så forandret at svigerfaren ville være med på studiene for selv å se ’hva slags religion det var som hadde forandret henne slik’.
Innse at det er blitt knyttet nye bånd
Bibelen gir oss et klart bilde av hvordan ekteskapsordningen skal være. Etter at Gud hadde skapt de to første menneskene og ført dem sammen, fastslo han følgende prinsipp: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» (1. Mosebok 2: 24) Det nye paret må altså innse at de nå har knyttet nye bånd. De må nå holde seg til hverandre som en uavhengig enhet, selv om de kanskje bor sammen med foreldrene til den ene av dem.
At en skal forlate far og mor, betyr imidlertid ikke at en kan vende foreldrene ryggen når en gifter seg. Det betyr ikke at en ikke behøver å respektere dem og vise dem ære lenger. «Ringeakt ikke din gamle mor!» sier Bibelen. (Ordspråkene 23: 22) Men når en gifter seg, skjer det en forandring når det gjelder forholdet til andre. Så lenge hvert familiemedlem har dette klart for seg, kan det unge paret dra nytte av foreldrenes erfaring og visdom.
Timoteus, den respektable unge mannen som apostelen Paulus hadde med på misjonsreisene sine, ble oppdratt av sin jødiske mor, Eunike. Men hans mormor, Lois, var tydeligvis også med på å forme hans liv. (2. Timoteus 1: 5; 3: 15) Det er ikke dermed sagt at bestemødre har rett til å blande seg opp i barneoppdragelsen og sette opp andre normer enn dem foreldrene setter opp. Det finnes en passende måte som den eldre generasjon kan hjelpe den yngre med å oppdra barn på. — Titus 2: 3—5.
«Den virkelig vise kvinne»
Hvis to generasjoner skal samarbeide om noe så ømtålig som barneoppdragelse, må begge handle med visdom. «Den virkelig vise kvinne har bygd sitt hus,» sier et bibelsk ordspråk, «men den tåpelige river det ned med sine egne hender.» (Ordspråkene 14: 1, NW) Hvordan kan en kvinne bygge sitt hus? Tomiko sier at det var kommunikasjon som hjalp henne til å få et godt forhold til sin svigerdatter Fujiko. «Uten rådslagning mislykkes planene,» sier Bibelen. — Ordspråkene 15: 22.
Kommunikasjon betyr ikke at du skal buse på med alt uten å ta hensyn til andres følelser. Det er her visdom kommer inn i bildet. «Et vist menneske vil lytte» til det andre har å si. Noen ganger kan det være at svigerforeldrene dine har noe å si, men at de kvier seg for å si det. Vær oppmerksom og ’dra opp tankene’ deres. Husk så at du bør ’tenke før du taler’. — Ordspråkene 1: 5, NW; 15: 28; 20: 5, EN.
Tidspunktet er svært viktig. «Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rette tid,» lyder et bibelsk ordspråk. (Ordspråkene 25: 11) Tokiko og svigerdatteren hennes sier at de venter til det rette tidspunkt før de gir uttrykk for meninger som kan irritere den andre. «Jeg prøver å tenke meg om før jeg snakker, når det er noe jeg vil gjøre svigerdatteren min oppmerksom på,» sier Tokiko. «Jeg har det i tankene og sier det når hun er i godt humør og ikke er sulten. Du skjønner, en blir lett irritert når en er sulten.»
En vis kvinne snakker ikke nedsettende om sin svigerfamilie. «Enten vi er svigermødre eller svigerdøtre, bør vi være klar over at hvis vi snakker nedsettende om den andre, vil det alltid til slutt komme dem for øre,» sier Sumie Tanaka, en japansk skribent som bodde sammen med svigermoren i 30 år. Hun anbefaler at man heller snakker positivt om svigerfamilien både direkte og indirekte.
Men hva om svigerfamilien din ikke reagerer positivt på de bestrebelsene du gjør deg?
Vær villig til å tilgi
Alvorlige problemer med svigerfamilien er ofte en følge av ting som ikke ville ha medført problemer hvis det var noen andre som gjorde eller sa de samme tingene. Siden alle er ufullkomne og «forgår seg med sine ord», kan det være at vi av og til fører ’tankeløs tale som stikker som sverd’. (Jakob 3: 2; Ordspråkene 12: 18) Men en gjør klokt i ikke å hisse seg opp for hvert eneste tankeløst ord.
De som har overvunnet problemer de har hatt med svigerfamilien, har fulgt den bibelske veiledningen: ’Bær over med hverandre og tilgi hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre.’ (Kolosserne 3: 13) Det kan nok være at det ikke er lett for deg å bære over med svigerforeldrene dine og tilgi dem, særlig hvis du har noe å bebreide dem. Men noe som er en sterk spore til å gjøre det, er forsikringen om at du da vil bli tilgitt av Gud for dine egne feil. — Matteus 6: 14, 15.
Også i Østen, hvor folk tradisjonelt holder seg til buddhismen, taoismen, konfusianismen og shintoismen, er det mange som har studert Bibelen og har fått verdsettelse av sannheten om den kjærlige Skaper. En slik verdsettelse har hjulpet dem til å bli kvitt bitre følelser som har virket uovervinnelige.
«Kjærligheten svikter aldri»
Et hyggelig forhold til svigerfamilien trenger et solid fundament. En får ikke alltid det beste forhold ved å hjelpe en gammel eller syk svigermor eller svigerfar på grunn av pliktfølelse. Haruko fikk lære det da svigermoren hennes hadde fått kreft og lå for døden. Det meste av dagen var hun på sykehuset for å ta seg av svigermoren, og i tillegg tok hun seg av sin egen familie. Hun var så stresset at hun etter hvert mistet det meste av håret.
En dag da hun stelte svigermorens negler, kom hun til å klippe helt inn til kjøttet. «Du bryr deg egentlig ikke om meg!» snerret svigermoren.
Haruko ble helt sjokkert over disse utakknemlige ordene og kunne ikke holde tårene tilbake. Så gikk det opp for henne at ordene såret henne så dypt fordi hun hadde gjort alt for svigermoren av pliktfølelse. Hun bestemte seg for å la drivkraften være kjærlighet. (Efeserne 5: 1, 2) Dermed klarte hun å overvinne sine sårede følelser, og hun fikk et godt forhold til svigermoren igjen som varte til svigermoren døde.
Kjærligheten, slik den blir definert i Bibelen, er nøkkelen når det gjelder å bilegge uoverensstemmelser i familien. Les hva apostelen Paulus sa om den, og se om du ikke er enig. «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,» skrev han. «Den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» Det er ikke noe rart at Paulus tilføyde: «Kjærligheten faller aldri bort [svikter aldri, NW].» (1. Korinter 13: 4—8) Hvordan kan du framelske en slik kjærlighet?
Bibelen sier at kjærlighet er en del av Guds ånds «frukt». (Galaterne 5: 22, 23) I tillegg til at du selv anstrenger deg, må du derfor ha Guds ånd for å framelske den slags kjærlighet. Du kan be Jehova, Bibelens Gud, om å hjelpe deg slik at din personlighet blir preget av en kjærlighet som denne. (1. Johannes 4: 8) Alt dette krever selvfølgelig at du lærer ham å kjenne ved å studere hans Ord, Bibelen. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg, akkurat som de har hjulpet Fujiko og mange andre.
Etter hvert som du anvender det du lærer ut fra Bibelen, vil du oppleve at du ikke bare får et bedre forhold til Gud, men også til alle du har rundt deg, deriblant svigerfamilien. Du vil erfare det Bibelen lover, nemlig «Guds fred, som overgår all forstand». — Filipperne 4: 6, 7.
Fujiko og andre som er omtalt i disse artiklene, begynte å erfare denne freden, og det samme kan du. Ja, ved å se hen til Jehova Gud og følge veiledningen i hans Ord, Bibelen, kan du også få og bevare et hyggelig forhold til svigerfamilien.
[Ramme på sidene 8 og 9]
Mannen — fredsstifter eller urostifter?
Når to eller tre generasjoner bor under samme tak, bør man ikke ignorere den rolle mannen spiller når det gjelder å bevare freden i familien. Professor Tohru Arichi ved Kyushu universitet er spesialist i familiesosiologi og skriver om den typiske ektemann som unndrar seg sitt ansvar:
«Når ekteparet bor sammen med [mannens mor], oppfatter moren sin sønns behov, og uten bevisst å gå inn for det sørger hun for sønnen når hun merker slike behov. Sønnen tar imot slik omsorg uten nøling. Hvis sønnen tenkte litt mer på sin kones situasjon og satte sin mor på plass når det gjaldt hennes innblanding, ville problemet bli løst. Men dessverre er det altfor mange menn som ikke innser det.»
Hvordan kan så en mann spille en aktiv rolle for å stifte fred i familien? Mitsuharu sier at det hjalp familien hans at han fulgte bibelske prinsipper. «Båndene mellom en mor og hennes sønn er svært sterke, selv om han er blitt voksen,» innrømmer han, «så sønnen må gå bevisst inn for å ’forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru’.» Han fulgte prinsippet ved å drøfte barnestell og barneoppdragelse bare med sin kone, og han sammenlignet ikke sin kone med moren når det gjaldt husarbeid. «Nå har vi og foreldrene mine respekt for hverandre,» sier han videre. «Hver enkelt vet når innblanding skaper irritasjon, og når hjelp og samarbeid blir satt pris på.»
I tillegg til at mannen skal «holde seg til sin hustru», må han være mellommann mellom henne og sin mor. (1. Mosebok 2: 24) Han må være flink til å lytte og la dem få si det som ligger dem på hjertet. (Ordspråkene 20: 5) En mann som har lært å takle situasjoner på en taktfull måte, sier at han først finner ut hvordan hans kone føler det. Så snakker han med moren sin om saken mens hans kone er til stede. Hvis en sønn påtar seg sin rolle som fredsstifter, kan han bidra til at det blir et hyggelig forhold i hjemmet mellom de to kvinnene han elsker.
[Bilde på side 9]
Hør etter og sørg for god kommunikasjon
[Bilde på side 10]
Det er kjærlighet, ikke pliktfølelse, som fører til et godt forhold