Hva er egentlig astma?

ASTMA rammer mennesker over hele verden. Her i New Zealand er det anslått at hver tiende innbygger lider av denne sykdommen, som rammer både unge og gamle, byfolk og bygdefolk, kroppsarbeidere og kontorfolk.

Det er imidlertid mye uvitenhet når det gjelder astma, især blant friske mennesker. Selv astmatikeren forstår ikke alltid hva som skjer med ham, noe som kan gi ham angst og forverre tilstanden. Denne artikkelen, som er basert på erfaringer og forskning i New Zealand, kan kanskje minske uvitenheten noe.

Hva er astma?

Under et typisk astmaanfall merker pasienten et trykk for brystet. Hostende og med pipelyder fra lungene kjemper han med pusten. Det er en skremmende opplevelse. Anfallene kan være alvorlige eller helt lette, og både symptomer og anfallenes hyppighet kan veksle. Noen er plaget hele tiden, selv om symptomene varierer i styrke.

Hva er årsaken til denne ubehagelige sykdommen? Som du kanskje vet, strømmer luften ned i lungene gjennom luftrørsgrener eller bronkier. Hos mange astmapasienter gir allergiske reaksjoner overfølsomhet i disse rørene. Musklene i bronkieveggen kan trekke seg sammen, slimhinnen i rørene kan hovne opp, og kjertlene i bronkieveggen kan skille ut for mye slim. Resultatet? Rørene blir trangere. Ikke rart at pasienten får problemer med pusten!

Hva er årsaken til astma?

Hva er det som utløser et astmaanfall? Det kan være en infeksjon, en alvorlig allergisk reaksjon eller det at man blir oppskaket. Når først sykdommen er blitt utløst, kan ulike antigener eller spesifikke stoffer skape overfølsomhet i bronkiene. Og når bronkiene er blitt sensibilisert for antigenene, vil både temperaturforandringer, varierende fuktighet, oppskakethet og anstrengelser kunne utløse anfall.

Leger kan identifisere antigener som utløser astmaanfall, men det er ofte umulig å finne alle. Og selv etter at de er funnet, er det ikke alltid mulig å unngå dem. En grundig undersøkelse for å finne de utløsende faktorene og den beste behandlingen kan ta lang tid, og både pasient og lege må da vise stor tålmodighet. Men den tiden en bruker på dette, vil sannsynligvis føre til at en klarer å kontrollere symptomene bedre.

Hvordan en kan forhindre anfall

Det finnes mye som kan irritere lungene og fremkalle et anfall hos en astmapasient. Prøv å unngå kontakt med følgende:

Tobakksrøyk: Røyk ikke selv og unngå røykfylte rom. Legen mister fort sympatien for astmatikere som insisterer på å røyke. Og vennene til en som har astma, bør ikke røyke når han er til stede. Selv om han ikke får et anfall med en gang, kan han noen timer senere være i en fortvilt situasjon på grunn av røykens virkninger.

Støv: Prøv å unngå støvete, lukkede rom og aktiviteter som virvler opp støv. Hvis du har et arbeid som gjør at du kommer i kontakt med mye støv, bør du alvorlig overveie å skifte arbeid. Noen astmatikere har erfart at de bare opplever symptomene om natten eller når de er i soverommet. Kan det skyldes husstøv eller de små husstøvmiddene? I noen tilfelle kan det det; derfor bør astmatikerens soverom være så støvfritt som mulig. De følgende praktiske forslag for stell i hjemmet er utformet spesielt med tanke på astmatikere.

Gjør soverommet rent daglig.

Hver uke bør madrassen, sengebunnen og gulvet henholdsvis vaskes og støvsuges grundig. Tregulv er bedre enn gulvtepper, og persienner er bedre enn gardiner.

Tørk støv av møbler, dørkanter øverst, vindusrammer og vinduskarmer med en fuktig klut.

Rommet bør luftes grundig, og dører og vinduer må helst lukkes etter luftingen og minst tre—fire timer før sengetid.

Verken madrassen, dynen eller teppet eller puten må være laget av allergifremkallende stoffer, og de bør luftes regelmessig i solen dersom det er mulig.a

En ting til. Kjæledyr må ikke ha adgang til soverommet. Og hvis det er noen som helst grunn til å tro at du er allergisk mot kjæledyret ditt, må du finne et annet hjem til det — eller i det minste alltid ha det utendørs.

Temperatur og fuktighet: Plutselige temperaturforandringer og ekstrem kulde eller varme kan utløse et anfall. Det ideelle er luft som er lett oppvarmet og fuktig. Så hvis du lider av astma, bør du være minst mulig ute i kald tåkeluft og frost og kulde. Unngå varm, tørr luft fra sentralvarmeanlegg. Dersom temperaturforandringer fremkaller anfall om natten, bør du ha en termostatstyrt varmeovn på soverommet i vintermånedene. Hvis det er fuktighet som utløser et anfall, kan du prøve med et apparat som styrer luftfuktigheten.

Følelsesmessig stress og tretthet: Begge disse faktorene kan forårsake astmaanfall. Riktignok kan vi ikke alltid kontrollere følelsesmessig stress, men mange astmatikere har gjort den erfaring at bibelske prinsipper hjelper dem på dette området. Bibelen sier: «Sinnets ro gir kroppen liv.» (Ordspråkene 14: 30) Og siden også tretthet kan utløse anfall, prøver forstandige astmatikere å ta i betraktning sine fysiske begrensninger, så de unngår å bli utmattet.

Mat: Matallergier kan være årsak til astmaanfall, især hos barn og hos voksne som fikk astma i barndommen. Selv vanlig mat som melk, egg og frokostblandinger kan være mistenkelige. Det kan kreve mye detektivarbeid å finne den skyldige, særlig hvis det er et fødemiddel som er mye brukt, for eksempel sukker. Det kan selvfølgelig også være at mer enn én matsort er inne i bildet. Det vil være fornuftig av voksne pasienter å se på alkoholholdige drikkevarer, spesielt øl og vin, som forverrende faktorer.

Mosjon: Som nevnt kan astmaanfall noen ganger utløses på grunn av overanstrengelse. Vanligvis kommer anfallet først etter at anstrengelsen er over. Hvis du har erfart dette, bør du unngå mosjon som krever plutselige energiutladninger, for eksempel å spille squash. Både svømming og sykling er eksempler på mindre belastende former for mosjon. Kanskje det kan hjelpe å benytte et bronkodilaterende middel (et medikament som utvider bronkiegrenene) før kraftige anstrengelser. En fysioterapeut kan gi deg et treningsprogram, så du kan øve deg opp til å tåle større anstrengelser. Da vil du kunne ta del i flere aktiviteter uten å bli kortpustet.

Infeksjon: Ofte vil selv lette infeksjoner i luftveiene, som forkjølelse eller influensa, fremkalle astmaanfall eller forverre symptomene. Vanlige astmamedisiner er ikke alltid effektive når det også er infeksjon til stede.

Å leve med pollen: Vintermånedene medfører mange problemer for dem som har sykdommer i luftveiene; dessuten har en god del også såkalt sesongastma. Mikroskopiske pollenkorn som svever i sommerluften, kan være årsak til usigelige lidelser og besvær for dem som har astma. Det er umulig å fjerne kilden for pollenet, men sunn fornuft kan hjelpe. En bør for eksempel prøve å unngå nyklipte plener, villnis og landlige omgivelser i pollensesongen og bruke effektiv luftkondisjonering dersom det er mulig.

Å leve med sopp: Tusenvis av sopper eller fungi lever omkring oss. Sopper og soppsporer (forplantningsceller) vokser på animalske og vegetabilske stoffer. De finnes således i store mengder på hvete, havre, mais, gress og løv. Selv om bare noen få av disse har vist seg å kunne gi astmatikere problemer, tydet en undersøkelse som er foretatt i New Zealand, på at sporer kan være en viktig allergisk faktor. Det er umulig å utrydde luftbårne sporer, men de følgende rådene kan likevel hjelpe:

Unngå fuktige, mugne kjellere og bygninger.

Unngå å rake eller brenne løv og tørt gress.

Desinfiser eller ødelegg alle mugne ting.

Ha ikke planter innendørs og anlegg ikke komposthaug i hagen.

Rengjør områder i huset som er angrepet av sopp.

Er barnet ditt astmatisk?

I så fall vil det ha behov for din støtte. Både du og lærerne vil måtte prøve å forstå dette problemet og hjelpe barnet til å mestre det. Barnet må ikke presses til å gjøre mer enn det kan klare. På den annen side må det heller ikke få lov til å gjemme seg bak sin astma, så det unnlater å gjøre ting som vil være bra.

De fysiske aktivitetene bør helst ikke være konkurransepreget, selv om mange barn med astma kan være med i de fleste leker når de er symptomfrie. Men hvis barnet har kronisk astma, kan det være at det kun har glede av en begrenset aktivitet, og da må de voksne være forsiktige så de ikke driver det til å overanstrenge seg. En fornuftig bruk av medisiner kan sette barnet i stand til å delta i gymnastikk, og læreren bør vite når og hvordan en bronkodilaterende aerosol skal brukes.

Noen få barn er så hardt rammet av astma at de konstant har åndenød og pipelyder i brystet. Slike barn er gjerne engstelige og anspent, og både foreldrene og lærerne deres er bekymret for dem. Disse barna er mye borte fra skolen og kan være ute av stand til å leke.

Foreldrene kan komme til å overbeskytte et slikt barn. Dersom barnet kommer fra et hjem der det hersker en spent atmosfære, og familiemedlemmene ofte tretter, kan det mangle den støtte, kjærlighet, forståelse og oppmuntring det så sårt trenger. På den annen side vil foreldre som inntar en sunn, optimistisk holdning til astmaen, kunne hjelpe barnet til å dempe angsten og på den måten gjøre sykdommen mindre alvorlig.

Når noen får et anfall

Flytt ham til et rolig sted og prøv å berolige ham. Han kan godt stå, men den mest komfortable stillingen under et anfall er vanligvis å sitte framoverbøyd. Han bør bruke sin bronkodilaterende medisin umiddelbart, og hvis den er til å inhalere, vil den virke raskere og mer effektivt enn en medisin som må tas gjennom munnen. Hvis anfallet er alvorlig — særlig dersom pasienten ikke kan snakke ordentlig — må han bringes til lege straks. I parentes kan det bemerkes at pasienten taper mye væske under et anfall på grunn av åndenøden. Gi ham derfor rikelig å drikke.

Behandling for den astmatiske

Fysioterapi er en viktig hjelp for astmatikeren, spesielt når det gjelder å vise ham hvordan han kan puste riktig (ved å bruke mellomgulvet) og bli mindre kortpustet. Fysioterapeuten kan også lære ham avslapning, riktig kroppsholdning og øvelser som hjelper ham til å holde astmaen under kontroll. Det finnes mange ulike behandlingsmåter. En lege er vanligvis den som best kan foreslå den rette behandling i hvert enkelt tilfelle.

Behandlingen omfatter bruk av medikamenter som natriumkromoglikat, steroider og flere ulike typer bronkodilaterende midler. Når en tar medisiner, må en være forberedt på mulige bivirkninger. Legen kan da eventuelt anbefale en annen medisin.

Astma er en innviklet sykdom. Det må slektninger og venner forstå såfremt de ønsker å være til hjelp. Unngå å si: «Bare slutt å tenke på det», eller: «Jeg synes du ser frisk ut.» Astmapasienter som lærer å forstå sykdommen sin, kan finne trøst i å vite at selv før menneskeheten er befridd for all sykdom i Guds nye verden, kan de bli bedre forberedt på astmaanfallene og bedre rustet til å unngå de utløsende faktorene. De vil også få sine følelsesmessige påkjenninger, sin angst og sine mange ubehag lindret. (Jesaja 33: 22, 24) — Innsendt av en som har astma.

[Fotnote]

[Illustrasjon/bilde på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

NORMAL

Avslappet muskel

Slimhinne

Fri luftpassasje

ASTMAANFALL

Sammentrukket muskel

Hoven slimhinne

Trang luftpassasje

Slim