Er det noen som holder øye med meg? — den «elektroniske sjefen»
«ANSATTE blir i stadig større utstrekning overvåket av maskiner,» skriver Technology Review. «Det er stadig mer som blir overvåket, og overvåkningen har bredt seg fra produksjonslokalene og inn på kontorene.»
En undersøkelse som ble foretatt i 1987 av Office of Technology Assessment, en instans underlagt den amerikanske kongressen, viste at mellom fire og seks millioner kontorister i USA blir konstant overvåket av et datasystem.
Forsikringsselskaper, banker, offentlige selskaper, telefonselskaper, flyselskaper og hotellnæringen gjør utstrakt bruk av datastyrte overvåkningssystemer. Slike steder blir arbeiderne iakttatt av det oppmerksomme «blikket» til en «elektronisk sjef» — et overvåkningssystem som er laget for å holde øye med hva de ansatte gjør på jobben, og hvor raskt de arbeider.
En «elektronisk sjef» er ikke et øyeblikk uoppmerksom. Ved hjelp av kabler, skjermer og avlyttingsmikrofoner kan «han» holde øye med hundrevis av arbeidere samtidig og gi ledelsen nøyaktig beskjed om hva alle holder på med hvert eneste minutt i løpet av dagen. Siden datastyrt overvåkning blir tatt i bruk i stadig større utstrekning, har flere og flere arbeidstagere grunn til å lure på om noen — eller noe — holder øye med dem.
Hva synes arbeidstagerne og bedriftslederne om denne nye «sjefen»? Og hva har bruken av datastyrt overvåkning ført til på arbeidsplassene?
Hva de kan gjøre
Datasystemer kan automatisk måle hvor lang tid en kontorist bruker på en telefonsamtale eller på å slå inn et beløp på kassaapparatet. En overordnet som befinner seg et helt annet sted i bygningen, kan ved å trykke på en tast finne ut hvor fort en ansatt skriver på maskin, eller holde regnskap med hvor mange feil en ansatt har gjort på en bestemt dag.
Enkelte overvåkningssystemer gjør det mulig for arbeidsgiveren å måle såkalt dødtid, det vil si den tiden arbeidstageren er borte fra arbeidsplassen for å gå på toalettet eller ta en pause. Andre systemer gir for eksempel en avdelingsleder anledning til å overhøre samtaler der hvor de ansatte arbeider. De kan høre alt du og dine medarbeidere snakker om.
Technology Review skrev om et selskap som installerte datamaskiner i hele lastebilparken, slik at de kunne overvåke sjåførenes fart, girskifting og tomgangskjøring. Datamaskinen forteller til og med hvor lang lunsjpause eller kaffepause sjåførene tar.
Hvorfor noen anbefaler dem
Enkelte anbefaler slike overvåkningssystemer. De sier at slike systemer kan vurdere de ansattes arbeidsinnsats bedre og mer objektivt enn for eksempel en avdelingsleder eller formann, som kanskje lar seg påvirke av fordommer.
«Datamaskinen er ikke forutinntatt,» skrev Vico E. Henriques, som er direktør i Computer and Business Equipment Manufacturers Association. «Den behandler alle likt uansett kjønn, rase, religion, fysiske skavanker, tidligere erfaring i arbeidslivet eller andre faktorer som kan danne grunnlag for å saksøke bedriftsledelsen for diskriminering.»
Det blir hevdet at en datastyrt overvåkning av den enkeltes arbeidsinnsats også gjør det mindre sannsynlig at særlig dyktige ansatte blir oversett av sine overordnede. «Automatisk overvåkning kan for eksempel gjøre det lettere for en organisasjon å finne ut hvilke ansatte som streber etter å nå langt, og belønne dem deretter,» skrev Henriques i bladet Management World.
Datastyrt overvåkning kan være et effektivt redskap for bedriftsledelsen, men Henriques innrømmer at slikt utstyr også kan brukes på en «tankeløs, ja, til og med uansvarlig måte». Hvordan?
En hjerteløs «sjef»
«Datastyrt overvåkning gjør arbeiderne mer stresset og mindre tilfreds og kan i siste instans undergrave bedriftsledelsens mål, som er å øke produktiviteten,» hevder Karen Nussbaum og Virginia duRivage i tidsskriftet Business and Society Review. Ja, mange arbeidstagere har klaget over at datastyrt overvåkning legger for stort press på dem. Ifølge dem skaper den «elektroniske sjefen» svært stressede arbeidere.
Enkelte bedrifter har brukt datateknologien til å øke produksjonshastigheten og dermed tvunget de ansatte til å jobbe på spreng for å holde tritt med maskinen de betjener. Andre har overvåket de ansatte så strengt at det har skapt en paranoid atmosfære. Bladet Time skrev om et flyselskap på USAs vestkyst som brukte datamaskiner for å finne ut nøyaktig hvor mange sekunder de 400 bookingmedarbeiderne brukte på hver telefonsamtale, og hvor lang tid det gikk mellom hver telefonsamtale. De ansatte fikk minuspoeng hvis de gjentatte ganger brukte over 109 sekunder pr. telefonsamtale, eller hvis de brukte mer enn 12 minutter daglig til toalettbesøk utover den timen som var satt av til lunsj- og kaffepauser. Hvis en ansatt får 37 minuspoeng i løpet av året, kan det bety at han får sparken.
Slike systemer skaper ifølge kritikerne en fiendtlig holdning mellom arbeiderne og bedriftsledelsen og får arbeiderne til å føle at ledelsen hele tiden kikker dem over skulderen og er klar til å gripe inn ved det minste tegn til at arbeidstempoet synker.
I tillegg kan en «fjernkontroll-sjef» gjøre forholdet mellom arbeiderne og ledelsen mindre menneskelig. De ansatte føler etter hvert at de arbeider for en maskin — neppe noen særlig tilfredsstillende opplevelse. I stedet for å støtte opp om produksjonen kan datastyrt overvåkning i virkeligheten minske produksjonen ved at de ansatte mister initiativet og arbeidsmoralen.
«Maskiner kan ikke motivere arbeidere, de forstår ikke de ansattes problemer, og de kan ikke fremme lojaliteten overfor bedriften,» sier Nussbaum og duRivage.
Å leve med en slik «sjef»
Siden verden ofte ikke lar seg lede av kjærlighetens prinsipp, har kanskje verken arbeidstageren eller arbeidsgiveren innerst inne den andres interesse i tankene. Som følge av det har den «elektroniske sjefen» sett dagens lys. Men både arbeiderne og bedriftsledelsen er enige om at mye kan gjøres for at den datastyrte overvåkningen skal bli mer effektiv og forårsake mindre stress.
Bedriftsledelsen kan for eksempel på forhånd opplyse de ansatte om at de blir overvåket, slik at de ikke føler at de blir spionert på. Enkelte ledere anbefaler at arbeidstagerne skal ha fri tilgang til alle opplysninger som blir registrert om dem.
Henriques foreslår at «den tiden arbeidstagerne blir overvåket, må være rimelig, og at man må tillate en viss variasjon i arbeidsinnsatsen, noe som er normalt». Noen arbeidsgivere har i samsvar med dette kommet til at det er forstandig å overvåke de ansattes arbeidsinnsats over et lengre tidsrom, for på den måten å la arbeiderens gode og dårlige dager jevne seg ut over en periode på flere uker eller måneder.
Stresset blir også mindre hvis arbeiderne selv får lov til å sette opp realistiske rammer for arbeidsinnsatsen i stedet for å la datamaskinen bestemme hvor raskt en jobb skal gjøres. «Enkelte firmaer ber arbeidstagerne om hjelp til å fastsette normer for atferd på arbeidsplassen, for på den måten å minske behovet for overvåkning,» sier bladet Technology Review.
Det er interessant å merke seg at Bibelen sier at arbeid er «en gave fra Gud», og at man bør få «spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev». Og den legger til: «Det beste mannen kan gjøre, er å glede seg i sitt arbeid; det er den lodd han har fått.» (Forkynneren 3: 13, 22) Vi kan derfor være overbevist om at det i Guds nye verden ikke vil finnes slike overvåkningssystemer, «elektroniske sjefer», som berøver arbeiderne gleden.
Men inntil denne nye verden er et faktum, kan det virke skremmende å måtte stå overfor en «elektronisk sjef» dag ut og dag inn. Men en positiv holdning kan hjelpe deg til å holde ut. En sentralborddame sa at hun holdt ut presset ved å bli elektronisk overvåket i jobben, ved hjelp av «en viss porsjon fleksibilitet og humoristisk sans». Så hvis du må arbeide under en slik hjerteløs «sjef», bør du være positiv og fleksibel. Prøv så godt du kan å komme overens med «sjefen» som aldri slipper deg av syne.