Crack–avhengighet — det ufødte liv rammes
DA CRACK dukket opp på verdens skueplass i begynnelsen av 1980-årene, var det få brukere som torde tro de fryktelige virkningene stoffet skulle få. Ble det ikke røykt i fine små glasspiper eller blandet med tobakken i sigaretter eller med marihuana? På gaten ble det sagt at crack var et stoff en trygt kunne ta. Det var mye billigere enn heroin og vanlig kokain. De lavere inntektsgrupper hadde råd til det. Den oppstemthet og det velvære crack gav, fikk det til å virke som om det var verdt det, uansett hva det kostet.
Men da gravide brukere begynte å føde crack-skadede barn, kunne legetidsskrifter fortelle om dramatiske eksempler på hvor farlig crack er. Leger begynte å gjøre oppmerksom på de grufulle virkninger crack kan ha på de ufødte. Antall barn som hadde tatt skade av det, begynte å øke kraftig for hvert år som gikk. Noen av barna var også varig skadet. «Da crack kom, føk antall små, syke spedbarn i været,» sa en lege.
Der hvor crack er vanlig, bekrefter statistikken det han sier. Den amerikanske forening for perinatal forskning og undervisning i forbindelse med avhengighet av narkotika foretok i 1988 en undersøkelse som omfattet 36 sykehus i USA. Den viste at 11 prosent av de nyfødte amerikanske barna, det vil si omkring 375 000 barn i året, nå blir utsatt for narkotika under svangerskapet. The New York Times melder at mellom 1986 og 1988 «ble antall nyfødte barn i New York som avgav positiv narkotest, nesten firedoblet. Det økte fra 1325 til 5088, og i de fleste tilfellene gjaldt det kokain».
De grufulle virkningene
«Mødre som går på crack, er det sykeste du kommer til å se,» sa dr. Richard Fulroth, en spesialist ved Stanford universitet. «De kommer inn akkurat når de skal føde, og du holder pusten mens du venter for å se hva som kommer.» Altfor ofte er det som har utviklet seg i en crack-brukers livmor, ikke videre pent. Crack kan forårsake kramper i barnets blodkar, slik at den livsviktige tilførselen av oksygen og næringsstoffer blir begrenset i lange perioder. Fosterets vekst blir kanskje svekket, slik at blant annet hodet og hjernen blir mindre enn normalt. Slag og anfall forekommer ofte, og nyrene, kjønnsorganene, tarmene og ryggmargen kan bli misdannet. Det er også fare for at morkaken rives løs fra livmoren. Det fører til at fosteret dør, og det kan også være dødelig for moren.
Når et crack-barn blir født, kan legene og sykepleierne se tydelige tegn på de alvorlige virkningene av crack. En rapport beskrev et slikt barn som «bare en bit kjøtt med et hode på størrelse med en mandarin og lemmer som fyrstikker». Bladet Discover skrev at flere crack-barn er blitt født uten to av fingrene.
Dr. Dan R. Griffith ved Northwestern universitet i USA sa at spedbarn som har vært utsatt for kokain, i mange tilfelle blir født med «et svært skjørt nervesystem som lett blir overbelastet». De har lett for å bli overfølsomme og irritable og skriker for hver minste ting uten å la seg trøste. ’En plutselig lyd eller forandring i stillingen eller bare det at en snakker til barnet eller ser på det, kan utløse langvarig gråting,’ sa dr. Griffith. Han sier at ’andre åpenbare virkninger’ av stoffet på nyfødte barn kan være at ’barna sover dypt i 90 prosent av tiden og dermed stenger ute muligheten for stimulering utenfra. De våkner ikke selv om noen kler av dem, snakker til dem, vugger dem eller klemmer på dem’.
Disse nevrologiske problemene kan fortsette i månedsvis, sier dr. Griffith, og det kan forårsake både mental og fysisk frustrasjon for moren i en tidsperiode da det må knyttes et kjærlighetens og hengivenhetens bånd. «Barnet har en tendens til å stenge moren ute og bli svært irritabelt når hun prøver å dekke dets behov. Moren blir tilbakeholden i forholdet til barnet og misliker det fordi det ikke gjengjelder hennes oppmerksomhet.» Det at barnet oppfører seg slik, og at moren blir ergerlig på det, fører ofte til barnemishandling.
Nyfødte som blir forlatt
Fordi slike nyfødtes tilstand er så kritisk, kan det være at de må bli på sykehuset i flere uker eller i noen tilfelle i flere måneder. Men svært ofte er det ikke først og fremst barnets tilstand som er årsak til et langt opphold; det er morens holdning til barnet. I mange tilfelle forlater moren barnet på sykehuset og overlater det til det offentlige. «Jeg kan ikke forstå den mor som overhodet ikke spør etter barnet sitt og aldri kommer tilbake,» sa en bekymret lege. Noen forlater sykehuset til og med før de har gitt barnet et navn. Det må sykepleierne gjøre for dem. «Det mest merkverdige og det verste aspektet ved crack-bruk ser ut til å være undergravingen av morsinstinktet,» sa en sykepleier. Ett sykehus har til og med måttet sende telegrammer til uinteresserte foreldre for å få dem til å undertegne obduksjonsrapportene når barna er døde. Synes du dette er sjokkerende?
På grunn av sykepleiernes arbeidsbyrde kan ikke disse barna få den kjærlighet og oppmerksomhet de så sårt trenger. I noen tilfelle hvor man ikke har hatt lett for å finne fosterhjem, har mennesker som er glad i barn, frivillig gitt av sin tid, noen timer hver uke, for å passe disse forlatte spedbarna. «De mater dem, synger for dem, leker med dem, vugger dem og skifter på dem,» sa en arbeider. «De behandler dem slik de ville behandle sitt eget barn. Det er så bra for barna. Noen av dem er her lenge.»
Hva vil framtiden bringe for disse barna som har tatt skade av kokain? Det at de har lavere intelligenskvotient enn normalt, vil bli et framtidig problem for lærere. «På grunn av fysiske skader og utviklingshemming kommer disse barna til å bli et problem for seg selv og samfunnet i 40—50 år,» sa en barnespesialist. Det er tydelig at crack har satt sitt uutslettelige preg på samfunnet.