Et nyhetshungrig århundre

FOLK har alltid vært interessert i nytt om det som foregår rundt dem. De liker å bli informert så snart noe spesielt har skjedd. Et berømt ilbud var krigeren som i 490 f.Kr. løp cirka 40 kilometer til Aten for å si ifra om at de persiske styrker var slått. Det fortelles at han falt død om da han kom fram, etter at han hadde meldt om seieren ved Maraton.

I dag bringer omkring 600 millioner TV-apparater og 1,4 milliarder radioer nyheter om ting som har skjedd bare timer eller til og med minutter tidligere, inn i folks hjem verden over. Noen begivenheter overføres direkte, mens de finner sted. Og mange hundre millioner aviser foruten titalls millioner tidsskrifter blir trykt daglig på utallige språk for å tilfredsstille en nyhetshungrig verden.

Johann Gutenbergs oppfinnelse for mindre enn 550 år siden, da han oppfant en trykkpresse med løse typer, gjorde det mulig å spre trykte nyheter raskt. Avisene i den første tiden hadde imidlertid begrenset utbredelse, og fordi de var så dyre, var det ofte bare de rike som hadde råd til å kjøpe dem.

Snart ble pressefrihet et stridsspørsmål. Renaudots Gazette ble for eksempel utgitt på 1600-tallet med den franske konges godkjennelse, og de fleste nyhetene som ble trykt, ble trykt under ledelse av regjeringen. Det var få journalister på den tiden som torde sette seg opp mot landets myndigheter.

Jakten på nyheter i vår tid

I slutten av forrige århundre skjedde det en eksplosiv utvikling når det gjaldt nyhetskanaler, først og fremst på grunn av mekaniseringen av trykkpresser og den massive utbredelsen av dagsaviser, spesielt i Europa og Nord-Amerika.

Snart ble nye metoder, særlig radio, tatt i bruk for å spre nyheter vidt og bredt. I 1917, under den russiske revolusjon, oppildnet for eksempel radiosenderen på krysseren «Aurora» innbyggerne i Petrograd (nå Leningrad) til å gjøre opprør.

Under den annen verdenskrig ble radioen et mektig propagandaredskap, særlig for Nazi-Tyskland. Under krigen sendte det britiske kringkastingsselskapet BBC i London også nyheter fra de allierte over en stor del av Europa og resten av verden.

Man hadde begynt å eksperimentere med fjernsyn før den annen verdenskrig, men utviklingen ble sinket på grunn av krigen. Snart blomstret imidlertid fjernsynet som et nyhetsmedium. I dag blir nyhetssendinger på TV sett av mange hundre millioner.

De siste tiårene har pressen produsert mange spesialiserte publikasjoner. Etter den annen verdenskrig ble det utgitt uketidsskrifter som analyserte nyhetene. Blad som er spesielt beregnet på de unge, på kvinner, pensjonister, idrettsfolk og altmuligmenn, for ikke å snakke om de ukentlige programbladene, selger svært godt. I Frankrike kommer det ut 200 nye tidsskrifter hvert år.

Nyheter i framtiden

Det er allerede mulig å få adgang til databanker på skjermterminaler via telekommunikasjonskanaler. Kabelanlegg og satellittsystemer byr nå på noen TV-kanaler (for eksempel i USA) som kommer med nyhetsmeldinger natt og dag, og noen spår at det vil komme enda flere av dem verden over i framtiden. Så vi kan med rette kalle vårt århundre et nyhetshungrig århundre. Men er nyhetene alltid til å stole på? Garanterer de mange forskjellige informasjonstjenestene sannferdige, objektive nyheter?

[Bilde på side 4]

Det at Gutenberg oppfant en trykkpresse med løse typer, var et stort skritt framover når det gjaldt å spre nyheter og tanker