Den fikse telefaksen
NEW YORK—Toronto på under ett minutt. Så fort går det med telefaks. Men hva er egentlig telefaks? Telefaks — et kortord for telefaksimile — er enkelt sagt en metode for fjernkopiering — kommunikasjon uten talte ord. Bare i USA selges det over 100 000 telefaksapparater hver måned.
Leger sender medisinske rapporter, advokater sender juridiske dokumenter, kolonialhandlere tar imot bestillinger, og radiostasjoner mottar plateønsker fra lytterne — alt ved hjelp av telefaks. Mindre enn en time etter fødselen fakset en nybakt mor i California barnets fotavtrykk til besteforeldrene, som bodde i en annen delstat.
Hvordan virker den?
Det hele er svært enkelt. Alt du trenger, er en telefon, en telefonkontakt og en telefaks. Så legger du et dokument i apparatet, og en avsøkingsmekanisme avleser alle de mørke nyansene på arket, omformer dem til elektriske impulser og sender dem gjennom en telefonlinje. Mottagerens telefaks omformer så impulsene tilbake til mørke nyanser og lager en eksakt kopi av originalen.
Hvordan oppstod denne teknologien?
En skotsk urmaker og oppfinner som het Alexander Bain, utviklet og tok patent på det første telefaksimileapparatet i 1843. Det var en primitiv avsøkingsmekanisme sett med dagens øyne. En elektrisk føler var festet til spissen av en pendel som svingte fram og tilbake over en tekst satt sammen av metalltyper. De elektriske impulsene ble så sendt via telegraf. En annen pendel omformet igjen hver impuls til en mørk flekk på elektrosensitivt papir.
Innen 1907 hadde man utviklet telefaksimileapparater som bestod av en roterende trommel og en fotoelektrisk celle som kunne lese vanlig skrift rett fra et papirark som var festet til trommelen. Men det gikk sent å overføre signalene ved hjelp av radiobølger, og det ble ofte forstyrrelser i overføringen.
Teknologien i 1980-årene med fiberoptikk, digitaloverføring og signalkomprimering gjorde det mulig å fremstille telefakser som kan lese og overføre informasjon med en hastighet på inntil tre sekunder pr. side under spesielle forhold. Den mest brukte typen av telefakser har nå i praksis en overføringshastighet på omkring 45 sekunder pr. side.
Hva brukes telefaksen til?
Informasjon som er avhengig av å komme fort fram, og som vanligvis er blitt sendt med ilbud eller i posten, kan nå overbringes i løpet av minutter. Viktige dokumenter kan fakses og være mottageren i hende praktisk talt i løpet av den tiden det tar å adressere, frankere og poste et brev.
I Canada fikk et barn nylig en livstruende medisinsk komplikasjon som ifølge diagnosen måtte behandles med blodoverføring. Foreldrene, som er Jehovas vitner, stod fast på sin religiøse overbevisning om at det ikke under noen omstendigheter måtte bli gitt blod. Medisinske forskere ble kontaktet, og i løpet av minutter ble det fakset medisinske artikler til den ansvarlige legen som en hjelp til å vurdere forskjellige alternative behandlingsmetoder som ikke krevde bruk av blod. Foreldrenes ønsker ble respektert, og barnet ble behandlet med godt resultat. Familien ble imponert over at sykehusene nå bruker telefaks som en hjelp til å utveksle medisinsk informasjon.
Også nyhetsmediene har begynt å gjøre god bruk av telefaks. I 1989, da den kinesiske hær slo ned studentopprøret på Den himmelske freds plass i Peking, la myndighetene restriksjoner på TV-, radio- og avisdekningen av det som skjedde. Telefonlinjene ble imidlertid holdt åpne av hensyn til internasjonal handelsvirksomhet, så journalistene fakset nyheter og bilder til folk i Kina og til resten av verden.
Reklameindustrien benytter seg også av denne teknologien. En salgssjef sa at når man sender telefaksannonser, «fortoner budskapet seg svært aktuelt. Det blir lest med én gang». Men mange som har telefaks, synes at dette bare legger unødig beslag på utstyret deres og forstyrrer mottagningen av informasjon som er viktig for firmaet.
Som vi har sett, er det bare fantasien som setter grenser for hvordan telefaksen kan brukes. Men slik det gjerne er med ny teknologi, er det også noen som misbruker den.
Hvilken framtid har telefaksen?
En dataingeniør spår at telefaksene vil bli raskere og mer intelligente. Etter hvert som det blir flere og flere telefakser i næringslivet, vil internfaks erstatte internpost. Apparater som kan lage firefargers faksimiler, og bærbare faksapparater er under utvikling. En kombinert kopimaskin/skriver/telefaks styrt av en personlig datamaskin er også en framtidsmulighet. En stor produsent forutsier til og med at telefakser til 100 dollar på størrelse med en notatblokk vil bli tilgjengelige.
Telefonen sørger fortsatt for øyeblikkelig verbal kommunikasjon, men telefoniske beskjeder kan fra tid til annen feilsiteres eller feiltolkes. Med telefaks kan man få overbrakt selve budskapet i trykt form — og det raskt. Telefaksen er nå et viktig kommunikasjonsmiddel i dagliglivet. Telefaksen er blitt voksen og er kommet for å bli.