Fest minnene til filmen

Du skynder deg til fotobutikken for å hente de flotte bildene du tok i ferien. Men for en skuffelse! Noen av bildene er for mørke; andre er for lyse eller uskarpe. ’Det er kameraets skyld!’ sier du fortvilt. Men er det egentlig kameraets skyld? Kan det kanskje være fotografens skyld?

BRYLLUPET ditt, spennende steder du har besøkt, venner som har flyttet, besteforeldre og andre slektninger, de første skrittene barnet ditt tok — slike minner kan bli festet til filmen. Hvor skuffende er det ikke da når bildene dine blir dårlige — eller helt mislykkede. Et nytt kamera vil imidlertid neppe løse problemet. Hemmeligheten ved å ta gode bilder er å kjenne de grunnleggende prinsippene for fotografering.

Hvordan et fotoapparat virker

Enkelt sagt er et fotoapparat en lystett boks med et «øye», en linse, som slipper lyset igjennom og fokuserer det slik at det danner et bilde på en film. Overflaten av filmen består av lysfølsomme kjemiske stoffer som må utsettes for en tilstrekkelig mengde lys for at de skal bli skikkelig eksponert. Hvis det blir for mye lys, vil bildene dine bli blasse. Hvis det derimot blir for lite lys, vil bildene dine bli for mørke.

Når du tar et bilde, blir lukkeren i kameraet åpnet i brøkdelen av et sekund for at det skal bli dannet et bilde på filmen. Du kan altså styre eksponeringen av filmen ved blant annet å regulere hvor lenge lukkeren skal stå åpen. I normalt dagslys kan et bilde vanligvis bli tatt med en lukkerhastighet på 1/125 sekund. På mange kameraer kan man variere lukkerhastigheten, men vanligvis bør du bruke så høy lukkerhastighet som lysstyrken tillater. Jo lengre tid lukkeren er åpen, jo mer sannsynlig er det at bildet ditt vil bli uklart på grunn av at du holder kameraet urolig. I kritiske situasjoner kan du unngå dette ved å plassere kameraet på et stativ og bruke snorutløser eller selvutløser.

Du kan også styre eksponeringen av filmen ved å justere størrelsen på blenderåpningen (angitt ved blendertall eller f-tall). Dette kan sammenlignes med at øyet ditt er åpent eller halvåpent, eller at du myser. Det avgjør hvor mye lys som slipper inn. Mange objektiver har en skala med forskjellige innstillinger eller f-tall som du kan velge mellom. Jo større blenderåpningen er, jo mer lys vil slippe inn, og jo mer eksponert vil filmen bli. Noe som kan virke forvirrende for nybegynnere, er at f-tallet er omvendt proporsjonalt med størrelsen på blenderåpningen. F-2,8 er for eksempel en stor åpning, mens f-32 er en liten åpning. Nå har imidlertid mange kameraer slike finesser som automatisk eksponeringskontroll og innebygd lysmåler som viser deg nøyaktig hvordan du skal stille inn kameraet. Noen kameraer er faktisk så automatisert at du slipper å stille inn noe som helst. Slike fotoapparater har kanskje til og med automatisk fokusering.

Hva slags film skal du velge?

Akkurat som det er mange forskjellige fotoapparater, er det også mange forskjellige filmer å velge mellom. En negativ fargefilm blir brukt til å lage fargebilder på papir. Disse er lette å vise fram og forholdsvis rimelige å kopiere og forstørre. En annen fordel er at selv et dårlig eksponert negativ vil gi et brukbart bilde, siden negativ fargefilm har stor eksponeringsmargin. Diapositivfilmer brukes for å lage fargetransparenter eller lysbilder. Du må imidlertid skaffe deg en lysbildefremviser og en skjerm for å ha glede av disse. Lysbilder er dessuten mer krevende og avhengig av nøyaktig eksponering enn vanlig fargefilm. Men de kan også gi gode papirbilder.

Filmene har forskjellig hastighet (lysfølsomhet), og de blir klassifisert etter ISO- eller ASA-verdi.a Noen kan være klassifisert så lavt som ISO 25 og andre så høyt som ISO 3200. En vanlig film har verdi ISO 100, og en slik middels rask film er fin til vanlige bilder som blir tatt i dagslys. En raskere ISO 400-film virker bra når lyset er svakere, for eksempel tidlig på kvelden, på overskyede dager og innendørs. Vi kan imidlertid som en generell regel si at jo langsommere film du bruker, desto skarpere bilder får du. Hvis du bruker raske filmer, kan forstørrelsene ofte bli kornete.

Hvis kamerat ditt har filmhastighetsvelger, er det svært viktig at du setter den på riktig ISO- eller ASA-verdi. Men la oss nå se på det avgjørende spørsmålet . . .

Hvordan kan du ta gode bilder?

De fleste nybegynnere tar bilder. De retter kameraet mot motivet og trykker på utløseren. En øvet fotograf bruker litt tid og tenker seg om — han lager med andre ord et bilde. Han komponerer bildet. Det å plassere motivet eller sentret for oppmerksomheten riktig kalles komposisjon. Det er ikke nødvendigvis best å plassere motivet nøyaktig midt på bildet. Legg merke til eksemplet på side 26. Det viser hvordan motivet blir mer interessant når det flyttes litt bort fra midten — tilsvarende omkring en tredjedel av avstanden til toppen eller en av sidene på bildet. Dette kan vi kalle «tredjedelsregelen».

Det er også viktig å isolere motivet fra bakgrunnen. En rotete eller travel bakgrunn kan lede oppmerksomheten bort fra motivet. Har du en lys vegg eller en annen nøytral bakgrunn du kan bruke når du stiller folk opp for fotografering? Hvis du ikke kan finne en god bakgrunn, kan du gjøre blenderåpningen større (stille inn på et mindre f-tall). Da kommer motivet i fokus, og bakgrunnen blir uskarp. — Se eksemplet på side 24.

For å forsikre deg om at eksponeringen blir bra, kan du også ta et par ekstra bilder hvor du varierer enten lukkerhastigheten eller blenderåpningen. Hvis du for eksempel tar et bilde med f-8 og lukkerhastighet 1/125 sekund, kan du også ta bilder med samme lukkerhastighet og f-5,6 og f-11. På denne måten har du større spillerom når det gjelder lysforholdene. Hvis derimot maksimal dybdeskarphet er ønskelig, kan du holde f-tallet konstant og ta ekstra bilder med økt eller minsket lukkerhastighet (1/60, 1/125 og 1/250 sekund).

Belysningen er også viktig. Hvis det er en skinnende bakgrunn eller sterkt lys bak motivet ditt (snø, vann som er badet i sollys, en strand), kan dette «lure» fotoapparatet og forårsake undereksponering. Hva kan du gjøre med det? Gå nærmere motivet, og foreta en nøyaktig lysmåling. Gå deretter tilbake, og ta bildet med den innstillingen du fant fram til nær motivet. I dagslys bruker erfarne fotografer ofte en blitz for å fjerne skygger som for eksempel skyldes sterkt motlys.

Sterk sol kan forårsake markerte skygger under en persons øyne, nese eller hake. Hvis det skulle skje, kan du plassere personen i skyggen eller bruke blitz. Så lenge solen ikke skinner rett på linsen, kan du til og med arrangere det slik at solen kommer rett bak eller på siden av den du skal fotografere, og dermed skape en «glorie»-effekt når solen skinner på håret.

Blitz har sine begrensninger, siden mange blitzer bare har en rekkevidde på rundt 10 meter. Hvis du prøver å bruke blitz når du tar bilde av en teaterscene (eller plattformen på et kristent stevne) eller en bysilhuett, vil du bare slite på batteriet. Direkte blitzlys vil ofte skape skygger eller fremheve mindre heldige ansiktstrekk. Hva kan du gjøre med det? Du kan prøve å dekke blitzen (ikke linsen) med et papirlommetørkle eller et vanlig lommetørkle for å unngå at bildet blir overeksponert, eller du kan rette blitzen oppover, mot et lyst tak, for at lyset skal reflekteres ned mot motivet. Det vil kreve at du regulerer eksponeringen tilsvarende. Du kan også plassere motivet ditt mot en mørkere bakgrunn for å begrense skyggevirkningene.

Bruk av blitz, spesielt innebygd blitz, kan føre til at personene på et bilde får røde øyne. Hvis du ikke har separat blitz (for eksempel en som kan monteres på kameraets blitzsko), kan du få dem du skal fotografere, til å se på et kraftig lys før du tar bildet. Da vil de ikke ubevisst sperre øynene opp når de blir fotografert. Du kan også få dem til å la være å se rett inn i kameralinsen.

Avslørende portretter

Et godt portrett gjengir ikke bare ansiktstrekkene til en person. Det kan også si litt om hans eller hennes personlighet og egenskaper. Hvis du skal klare å ta slike gode bilder, må du mestre de tekniske sidene ved det å fotografere. Da kan du konsentrere deg om motivet og slippe å tenke på utstyret.

Først må du få modellen til å slappe av. Bruk en telelinse, slik at du kan ta nærbilder uten å sette kameraet så nær at det virker forstyrrende. Passende musikk har en avslappende virkning. Du kan også få modellen til å glemme kameraet og opptre naturlig ved å prate med ham. Hvis du stiller spørsmål, kan du få ham til å snakke åpent, og dermed får du fram de følelsene du ønsker å fange inn. Hvis du skal ta bilder av barn, kan du gjøre fotograferingen til en slags lek eller fortelle en historie for dem. La dem leke og være spontane. Forskjellige rekvisitter kan også få modellen din til å slappe av. Fotografer derfor gjerne en musiker med instrumentet sitt og en håndverker med verktøyet han bruker.

Hvis du skal ta et gruppebilde, trenger du ikke nødvendigvis plassere alle på en rekke. Bruk noen rekvisitter — en stol eller to — og arranger gruppen rundt disse, for eksempel i trekantform. Det er ikke nødvendig at alle smiler. Se nøye på gruppen før du trykker på utløseren. Er klærne og håret i orden? Er det noen distraherende elementer i bakgrunnen? Er kameravinkelen best mulig? (Hvis kameraet står litt lavere enn ansiktet, kan det få en lang nese til å virke kortere, eller i noen grad kamuflere begynnende skallethet.) Når alt er klart, bør du ta flere bilder, og når de er fremkalt, velger du det beste av dem.

Med litt anstrengelse — og øvelse — kan du få mye glede av kameraet ditt, og det kan også hjelpe deg med å ta vare på dyrebare minner, minner festet til filmen.

[Fotnote]

[Ramme på side 26]

Hvordan du kan unngå mislykkede bilder

1. Les og følg kameraets bruksanvisning nøye.

2. Sørg for at filmhastighetsvelgeren er korrekt innstilt.

3. Pass på at du ikke dekker linsen eller blitzen med fingrene eller linsehetten.

4. Komponer bildet og isoler motivet ved å fotografere fra forskjellige vinkler eller bruke zoomlinse.

5. Hold kameraet rolig når du trykker på utløseren.

[Bilder på side 24]

En større blenderåpning (mindre f-tall) isolerer blomsten fra bakgrunnen. En mindre blenderåpning sørger for at både blomsten og bakgrunnen kommer i fokus

[Bilder på side 25]

På det øverste bildet er det brukt blitz for å kompensere for mørke skygger

[Bilde på side 26]

Ved å anvende «tredjedelsregelen» leder man oppmerksomheten bort fra midten av bildet