Østrogenbehandling — er det noe for deg?

HVIS du er en kvinne som er engstelig og i villrede når det gjelder hvorvidt du skal begynne å ta østrogen i overgangsalderen, er du ikke alene om det. Det er mange som er i villrede med hensyn til østrogenbehandling, også leger. På den ene side har du kanskje fått vite at østrogen bidrar til å forebygge hjertesykdom og beskytter mot benskjørhet, som kan føre til alvorlige brudd. På den annen side har du kanskje hørt at det er sammenheng mellom østrogen og livmorkreft og muligens også brystkreft.

Du er kanskje blitt fortalt at kreftrisikoen kan fjernes ved at du tar et annet kvinnelig kjønnshormon som produseres i eggstokkene, nemlig progesteron, eller det tilsvarende syntetiske hormonet, progestin. Men du har kanskje også hørt at progesteron fører til menstruasjonsblødninger hver måned og kan oppheve den gunstige virkningen østrogen har på hjertet.

Forvirringen blir ikke mindre av at mange leger har sterke synspunkter for eller imot østrogenbehandling. En lege skrev følgende i det amerikanske medisinske tidsskriftet American Journal of Obstetrics and Gynecology: «Generelt ser vi det nå slik at de positive virkningene av østrogenbehandling mer enn oppveier risikomomentene. [Så å si alle] kvinner bør begynne med østrogenbehandling i den perioden da menstruasjonen opphører, og fortsette med det resten av livet for å unngå de problemene som følger med østrogenmangel.»

En lege i Storbritannia med 50 års erfaring fra kreftforskning var av helt motsatt oppfatning. Hun sa: «Hvis man tukler med hormonene, er det en svært reell mulighet for at det vil oppstå alvorlige skader. Østrogen stimulerer vevsvekst, og voksende vev er langt mer følsomt for kreftfremkallende stoffer. Det er nærmest umulig å få hormonbehandling på en trygg måte, så det beste er å glemme det hele.»

Overgangsalderen og østrogenbehandling

Når piker kommer i puberteten, omkring 11-årsalderen, begynner eggstokkene å produsere østrogen, et hormon som spiller en viktig rolle i utviklingen av kvinnelige kjønnskarakterer og i reguleringen av menstruasjonssyklusen. Gjennomsnittlig omkring 40 år senere, når menstruasjonen opphører, har østrogenproduksjonen sunket til et nivå hvor den ikke lenger kan fremkalle eggløsning og menstruasjonsperioder. Med tiden slutter eggstokkene helt å produsere østrogen. Dette kan markere overgangen til en tid med redusert ansvar da det åpnes en dør til nye aktiviteter og muligheter, og da man får tid til å lære og gjøre nye ting.

Men dette er også en tid da østrogenmangel kan føre til problemer både på kortere og lengre sikt. For å motvirke slike problemer begynte legene i 1940-årene å foreskrive syntetisk østrogen. I 1975 var det seks millioner kvinner som brukte det. Da kom nyheten om at risikoen for å få kreft i livmorslimhinnen var fem ganger så høy for østrogenbrukere som for dem som ikke brukte østrogen. Det var også snakk om en mulig sammenheng mellom østrogen og brystkreft. Begeistringen for østrogenbehandling fortok seg raskt. Men forskere arbeidet hardt for å redusere faremomentene til et minimum, og i begynnelsen av 1980-årene så det ut til at man hadde klart å eliminere kreftrisikoen ved å foreskrive progestiner i tillegg. Østrogenbehandling fikk da en renessanse verden over.

Hva er årsaken til at denne behandlingsmåten er så populær? Jo, den kan forhindre hetetokter, sikre et fortsatt aktivt seksualliv og redusere risikoen for å få benskjørhet og hjertelidelser.

Hetetokter og andre problemer

Hetetoktene, selve kjennetegnet på overgangsalderen, er en direkte følge av østrogenmangel. En typisk hetetokt begynner med at en plutselig blir rød i ansiktet, på halsen og brystet. Samtidig føler kvinnen seg veldig varm, og av og til begynner hun også å svette kraftig. De fleste kvinner i overgangsalderen får slike hetetokter. Noen kjenner dem bare så vidt, mens andre rammes langt hardere og kan bli satt helt ut av spill. Følgen kan bli at klær og sengetøy blir gjennomvåte av svette, at kvinnen føler seg forlegen sammen med andre, eller at hun blir liggende søvnløs om natten.

En annen følge av redusert østrogenproduksjon er at skjedeslimhinnen tørker ut og skrumper inn. Med tiden blir seksuelt samliv ubehagelig, smertefullt eller til og med umulig. Noen kvinner godtar disse forandringene som en uunngåelig følge av at de blir eldre, og går ut fra at deres seksualliv er over. Disse endringene i skjeden kan imidlertid vanligvis forhindres eller raskt korrigeres ved hjelp av østrogenbehandling.

Et av de vanligste helseproblemer hos eldre kvinner er benskjørhet, en tilstand der knoklene blir mer porøse, tynnere og svakere som følge av tap av kalsium og proteiner. Dette fører til benbrudd og brudd i hoftene. En kvinne som lider av alvorlig benskjørhet, kan komme til å brekke armen bare ved å ta en ildfast form ut av stekeovnen. Hun kan til og med risikere å brekke et ribben bare ved å nyse! Bensubstansen svinner inn hos alle etter hvert som de blir eldre, men hos kvinner som er kommet over overgangsalderen, går denne prosessen hurtigere på grunn av mangel på østrogen.a Kvinner som røyker og regelmessig drikker alkohol, er mer utsatt for dette problemet enn de som ikke gjør det.

Benskjørhet utvikler seg ofte uten at man får noe forvarsel om det, og folk vet ikke at de har det, før de pådrar seg et brudd. Da er det vanligvis for sent å rette på situasjonen. Hva med å ta store doser kalsium? Uten østrogen hjelper ikke det stort mot tapet av bensubstans. Kalsium er likevel viktig; det er derfor leger anbefaler at kvinner tar det sammen med østrogen. Østrogen hjelper kroppen til å ta opp kalsium.

Hjertelidelser

I Europa og USA er hjertelidelser den hyppigste dødsårsaken blant kvinner som er kommet over overgangsalderen. Reduserer østrogenbehandling faren for å få slike lidelser? Det er mye som tyder på det. Det ser ut til at østrogen øker mengden av «snill» kolesterol, HDL, i blodet og reduserer mengden av «farlig» kolesterol, LDL. I en helseundersøkelse undersøkte man sykejournalene til 121 700 kvinner for perioden mellom 1976 og 1982. De innsamlede opplysningene viste at risikoen for å få hjertelidelser var 70 prosent mindre for østrogenbrukerne enn for dem som ikke brukte østrogen.

Slike resultater taler sterkt til fordel for østrogenbehandling, men hittil har vi bare sett på den positive siden av saken. Før du løper av sted til legen og ber om en resept, bør du tenke over faremomentene.

Kreft og progesteron

Når østrogen tas alene, fremmer det cellevekst i livmorslimhinnen. Med tiden kan det utvikle seg kreft. Gjennomsnittlig er det hvert år én av 1000 kvinner som er kommet over overgangsalderen, som får kreft i livmoren. Blant dem som tar østrogen, ligger tallet på mellom fire og åtte av 1000. Blant dem som har brukt østrogen i lang tid, er tallet ti av 1000 hvert år. Noen leger har mistanke om at østrogen også har sammenheng med andre gynekologiske problemer.

For å redusere disse faremomentene foreskriver legene progestin i tillegg til østrogen. Progestin hemmer cellevekst i livmoren og reduserer dermed risikoen både for kreft og for andre problemer som kan oppstå når man bare tar østrogen. Dr. Lila Nachtigall og Joan Heilman kommer med denne advarselen i sin bok om østrogen: «Hvis du ikke har fjernet livmoren, må du aldri slutte å ta progesteron med mindre du slutter med østrogen også. Det er progesteron som gjør at østrogenbehandling er så trygt i dag.»

Men det er problemer knyttet til progestin også. En hovedinnvending er at kombinasjonen av østrogen og progestin fører til at menstruasjonen vender tilbake. Et langt alvorligere problem med progestin er at det kan oppheve den gagnlige virkningen østrogen har på hjertet. En annen faktor man må ta opp til vurdering når man veier fordelene mot risikomomentene, er den eventuelle innvirkning østrogenbehandling har på risikoen for brystkreft.

Siden 1974 har forskere utført minst 30 undersøkelser for å finne ut om det er en forbindelse mellom østrogenbehandling og brystkreft. Undersøkelsene avdekket ingen sammenheng mellom kortvarig østrogenbehandling og brystkreft. Derimot var det annerledes med langvarig bruk. Undersøkelser i USA har vist at risikoen muligens øker med 50 prosent etter 15 år eller mer med østrogenbehandling. Europeiske undersøkelser har antydet enda høyere risiko ved slik langtidsbehandling. I andre grundige undersøkelser er det imidlertid ikke blitt påvist noen sammenheng mellom langvarig bruk av østrogen og brystkreft.

Er østrogenbehandling noe for deg?

«Det er ennå umulig å sette opp noen enkle regler for østrogenbehandling,» sier dr. Isaac Schiff ved Harvard universitets medisinske fakultet. «Avgjørelsen bør være helt individuell og fattes på grunnlag av en grundig og åpenhjertig drøftelse mellom lege og pasient.»

Noen foretrekker reseptfrie legemidler eller naturmedisin som et alternativ til østrogenbehandling. Noen kvinner har for eksempel erfart at E-vitamin gjør underverker med hetetoktene deres — de blir både svakere og sjeldnere. Og enten du bruker østrogen eller ikke, bør du passe på å ha et sunt kosthold og få regelmessig mosjon, for det har vist seg å være bra både mot hjertelidelser og benskjørhet.

Verken østrogenbehandling eller noen annen form for behandling kan naturligvis gjøre deg yngre eller stoppe aldringsprosessen. Det er noe bare Guds rike vil være i stand til å utrette. (Matteus 6: 10) I mellomtiden kan østrogenbehandling være til hjelp for enkelte og redusere noen av de problemene som oppstår i tiden etter overgangsalderen.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Spør legen om hvilken risiko østrogenbehandling kan medføre, før du begynner med slik behandling