Kirkenes Verdensråd — samarbeid eller forvirring?
Av Våkn opp!s medarbeider i Australia
GENERALFORSAMLINGEN ble innledet den 7. februar 1991 inne på det vakre universitetsområdet til det australske nasjonaluniversitet i Canberra, Australias hovedstad. Anslagsvis 4000 lekfolk og 316 kirkeledere fra over hundre land deltok. De seks tidligere generalforsamlingene i Kirkenes Verdensråd var blitt holdt i forskjellige andre land i løpet av en periode på om lag 35 år; det første møtet ble holdt i Amsterdam i 1948.
Hva er Kirkenes Verdensråd (KV)? Det er ingen «overkirke», men en sammenslutning av kirkesamfunn, et forum for utveksling av synspunkter. Den offisielle velkomsttalen på denne sjuende generalforsamlingen ble holdt av Australias statsminister, Robert J. Hawke, som er en erklært agnostiker. Det temaet som var valgt for det to uker lange møtet, var utformet som en bønn: «La den hellige ånd virke — forny hele skaperverket!»
Delegatenes stemning og forventninger skiftet imidlertid fra fornyelse ved hjelp av den hellige ånd til politikk og moralen i krigen i Persiabukta, dette som følge av den uventede endring i verden som denne krigen representerte. Denne tidlige dreiningen bort fra åndelige samtaler fikk sir Paul Reeves, en anglikansk erkebiskop og tidligere generalguvernør i New Zealand, til å gi uttrykk for den forvirring han følte, ved å si: «Vi har under slike møter som dette en tendens til å strides om makt, noe som har lite med den hellige ånd å gjøre.» Erkebiskopen av Canberra argumenterte med at uenighet er verdifullt: «Enhet er en gave fra den hellige ånd. Et sunt mangfold er en gave fra den samme hellige ånd.»
David Gill, som er generalsekretær i det australske kirkeråd, var bekymret for integriteten til KV og gav uttrykk for at organisasjonen i økende grad bar preg av interessegrupper som så etter anledninger til å lufte sine særinteresser.
Ordinasjon av kvinner — mer splittelse
Kvinnens rolle i våre dagers kirkesamfunn var også på dagsordenen, men kvinnene var utilfredse. De fleste av dem oppfattet kirken som mannsdominert. Lois Wilson fra Canada oppsummerte det på en amper måte: «KVs politikk er råtten tvers igjennom, og jeg kan ikke tro at det var noe slikt Jesus hadde i tankene.» Hva var årsaken til hennes frustrasjon? Avisen Canberra Times hadde dette å si: «Mange kvinner hadde stått inne på dametoalettet og grått fordi de var blitt truet til å la være å la seg nominere til rådets sentralkomite. En kvinne var blitt fortalt at hun ville bli utstøtt fra sitt kirkesamfunn hvis hun sa ja til nominasjon.»
Hva skjedde med det åndelige temaet?
Noen var bekymret for at møtet ikke i høy nok grad hadde lagt vekt på de bibelske eller teologiske sider ved arbeidet. Dette er ikke overraskende, for de fleste større postene på programmet var av politisk karakter. Faktisk var det bare én kort henvisning til Bibelen i den trykte rapporten fra møtet.
Det religiøse magasinet National Outlook sa at David Gills uttalelser «gjenspeiler tenkemåten til andre delegater på KV-møter de senere år; ’delegatene har kommet med høye forventninger, men har reist skuffet og tomhendt hjem igjen,’ slik en av dem sa det nylig».
De åndelig sett hungrende og tørstende mennesker som kom i kontakt med Jesus Kristus, gikk derimot ikke hjem igjen «skuffet og tomhendt». De gikk forfrisket bort: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» — Matteus 11: 28—30.