Merkeår for den økumeniske bevegelse
1844: Den interkonfesjonelle bevegelse som senere frembrakte KFUM og KFUK, Kristelig forening for unge menn og Kristelig forening for unge kvinner, så dagens lys.
1846: Den interkonfesjonelle sammenslutning Den evangeliske allianse holdt sin første internasjonale konferanse i London.
1908: Kristi kirkers fellesråd i Amerika ble stiftet. I 1950 ble det til Kristi kirkers nasjonalråd i Amerikas forente stater.
1910: Den første verdensmisjonskonferansen blir holdt i Edinburgh i Skottland, «hvor den moderne økumeniske bevegelse begynte for alvor». — Encyclopædia Britannica.
1919: Pave Benedikt XV avslo en innbydelse som den katolske kirke fikk til å delta sammen med den protestantiske episkopale kirke på et møte om tro og kirkeforfatning (mellomkirkelige ulikheter når det gjaldt kirkelære og forfatning).
1921: Det internasjonale misjonsråd ble opprettet.
1925: Bevegelsen Life and Work (liv og arbeid) holdt sin første internasjonale konferanse i Stockholm for å planlegge en felles kirkepolitikk i økonomiske, politiske og sosiale spørsmål.
1927: Den felleskirkelige bevegelsen Faith and Order (tro og kirkeforfatning) holdt sin første verdenskonferanse i Lausanne.
1928: Pave Pius XI sendte ut sin encyklika Mortalium animos, som forbød katolikker å støtte den økumeniske bevegelse.
1937: Life and Work-konferansen, som ble holdt i Oxford, og Faith and Order-konferansen, som ble holdt i Edinburgh, ble enige om å danne et provisorisk utvalg for å opprette et kirkenes verdensråd. Prosjektet ble utsatt fordi den annen verdenskrig brøt ut.
1948: KV (Kirkenes verdensråd) ble opprettet på en konstituerende generalforsamling i Amsterdam. Nærmere 150 protestantiske og ortodokse kirkesamfunn ble medlemmer. KV har siden den gang jevnlig holdt generalforsamlinger (1954: Evanston, USA; 1961: New Delhi; 1968: Uppsala; 1975: Nairobi; 1983: Vancouver).
1960: Pave Johannes XXIII opprettet Vatikanets Sekretariat for kristen enhet. Det «var den romersk-katolske kirkes første offisielle anerkjennelse av at den økumeniske bevegelse eksisterte». — Encyclopædia Britannica.
1961: Det internasjonale misjonsråd ble innlemmet i KV. Vatikanet begynte å sende offisielle katolske observatører til KVs generalforsamlinger.
1964: Pave Paul VI kunngjorde offentlig Det annet Vatikankonsils dekret om økumenikk, som definerte grensene for den katolske deltagelse i den økumeniske bevegelse.
1965: Paven og den ortodokse patriark tilbakekalte de gjensidige bannbullene fra 1054.
1968: Vatikanet og KV opprettet SODEPAX (Joint Committee on Society, Development, and Peace, et fellesutvalg for saker som gjaldt samfunn, utvikling og fred).
1969: Pave Paul VI besøkte KVs hovedkvarter i Genève. Han understreket imidlertid at han var apostelen Peters etterfølger, og at det var for tidlig å snakke om at den katolske kirke skulle slutte seg til KV.
1980: SODEPAX ble oppløst.
1986: Pave Johannes Paul II organiserte en økumenisk «Verdens bønnedag for fred» i Assisi i Italia, hvor åndelige ledere som representerte verdens store religioner, kom sammen for å be om fred i samsvar med hver sine riter.