Vi betrakter verden
I den kalde krigens kjølvann
Trass i at den kalde krigen er slutt, oversteg verdens militære utgifter i 1990 likevel fem billioner kroner, og det representerer en reell økning på 60 prosent i forhold til de årlige utgiftene i 1970-årene. Dette kommer fram i en ny undersøkelse som er blitt foretatt av World Priorities, en gruppe forskere i Washington, D.C. Den årlige rapporten World Military and Social Expenditures 1991 viser at antall sivile dødsfall blant dem som blir drept i krig, økte til 74 prosent i 1980-årene og kom helt opp i 90 prosent i 1990. Økonomen Ruth Leger Sivard, som har laget rapporten, mener at denne kraftige økningen i sivile dødsfall skyldes mer dødbringende våpen. «Dagens såkalte konvensjonelle våpen nærmer seg nå små atomvåpen i ødeleggelseskraft,» sier hun. Undersøkelsen viste også at de væpnede styrker er verdens største enkeltstående forurensningskilde; De forente staters væpnede styrker produserer årlig flere giftstoffer enn landets fem største kjemiske bedrifter til sammen.
Dødsfall etter aborter
«I Nigeria dør inntil 10 000 kvinner etter fremkalte aborter hvert år, og 200 000 [blir] lagt inn på sykehus på grunn av komplikasjoner,» melder den nigerianske avisen Sunday Concord. Av disse er kanskje så mange som 20 prosent tenåringer. Dr. Uche Azie, som er leder for Family Planning International Assistance (internasjonal hjelp til familieplanlegging), sa ifølge meldingen at «mange prøver selv å fremkalle abort». Han påpekte at uvitenhet om seksuelle spørsmål ofte er årsaken til svangerskap som blir avbrutt ved fremkalt abort.
En måned uten bil
Etter forespørsel fra en gruppe sosiologer meldte seks familier i Bremen i Tyskland seg frivillig til å la bilen stå i en måned. De tok seg fram på andre måter og skrev ned sine daglige erfaringer. «Bilen isolerer oss fra omgivelsene,» sier lederen for prosjektet, professor Krämer-Badoni, til avisen Süddeutsche Zeitung. «Det eneste vi tenker på, er å nå et bestemmelsessted så raskt som mulig.» Men når man tar bussen, sykler eller går til fots, blir man mer oppmerksom på omgivelsene, legger merke til vakre bygninger og snakker med andre. «Reisene blir viktige i seg selv,» sier professoren. Etter dette eksperimentet kvittet fem av familiene seg med bilen sin.
Henfallen til vulkaner
Da vulkanen Unzen i det sørlige Japan hadde et utbrudd tidligere i år, ble over 30 mennesker drept. Blant dem var tre vulkanologer. Kolleger av disse ble særlig sjokkert over at amerikaneren Harry Glicken ble drept, ettersom han hadde kommet med advarsler i massemediene de siste dagene før han døde. Sammen med ham var et dristig ektepar, Maurice og Katia Krafft fra Frankrike, som de siste 25 årene var blitt berømt for sin forskning, sine bøker og sine videofilmer fra verdens mest aktive og farlige vulkaner, der de advarte om hvor farlige de var. Ifølge avisen Asahi Evening News skal Maurice Krafft ved en tidligere anledning ha uttalt: «Hvis jeg en dag må dø, vil jeg helst dø ved kanten av en vulkan.» Ekteparet hadde sammenlignet sin lidenskapelige interesse for vulkaner med «henfallenhet», og de sa: «Når du først har sett en vulkan i utbrudd på nært hold, kan du ikke være det foruten.»
Blodoverføringer ikke en «livets gave»
Redder virkelig blodoverføringer liv? Stadig flere medisinske eksperter begynner å tvile på det. Lederen for hematologisk avdeling ved Sydney Royal North Shore Hospital i Australia drøfter faremomenter ved blodoverføring i tidsskriftet Medical Journal of Australia. Han tror at det finnes en sammenheng mellom kreft, infeksjoner og blodoverføring. Ifølge Brisbane-avisen Courier-Mail sier denne framstående legen: «En blodoverføring ble tidligere sett på som en livets gave, men synet på dette har endret seg, og den alminnelige oppfatning går nå ut på at det å unngå blodoverføringer, også under operasjoner, er en livets gave. Nyere forskningsresultater som tyder på at blodoverføringer i forbindelse med operasjoner kan øke risikoen for nye kreftutbrudd og postoperative infeksjoner, er årsak til bekymring.»
Vold på nigerianske universiteter
Hemmelige sekter på universitetene i Nigeria er stadig på jakt etter nye ofre og «har skapt knugende frykt og uhygge,» sier den nigerianske avisen The Observer. Sektenes medlemmer skal være væpnet med skytevåpen, økser, kniver og syre. Ifølge meldinger har de voldtatt og torturert medstudenter og til og med angrepet noen av lærerne. Sammenstøt mellom rivaliserende sekter har ført til at minst fire studenter er blitt drept. Disse sektene består hovedsakelig av studenter fra velstående familier, sier The Observer. Undervisningsministeren har gitt universitetene beskjed om å utvise medlemmer av de hemmelige sektene og truet med å stenge de institusjonene som ikke etterkommer dette.
For én times arbeid
I en undersøkelse som nylig er blitt utført, ble det foretatt en sammenligning av kjøpekraften til arbeidere som hadde 159 forskjellige yrker, og som befant seg på 49 forskjellige sosiale nivåer rundt om i verden. Dette melder den franske avisen Le Monde. Undersøkelsen, som ble utført av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, viser hvor urimelig stor forskjellen i arbeidernes kjøpekraft er fra sted til sted. En vever i Sudan, en kelner i Sri Lanka, en spinner i Jugoslavia, en bussjåfør i Bangladesh og en baker i Den sentralafrikanske republikken må for eksempel arbeide i over tre timer for å kunne kjøpe bare ett kilo ris. Til sammenligning kan en kontorist i Fransk Polynesia eller en tømrer i Sverige kjøpe minst ni kilo ris for det de tjener på bare én times arbeid.
Teddybjørn-alarmer
Krybbedød er noe mange foreldre frykter. Ved hjelp av høyteknologiske teddybjørner, som er utviklet av dr. Jan Heunis ved Aerospace Research Laboratories i Sør-Afrika, kan spedbarn nå overvåkes 24 timer i døgnet. Teddybjørnene overvåker barnets livsfunksjoner. I en artikkel om denne oppfinnelsen sier avisen The Star, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika, at hvis det skulle inntreffe uregelmessigheter i barnets livsfunksjoner, for eksempel «unormal temperatur, lav hjertefrekvens eller høy puls», vil en alarm lyde for å varsle foreldrene om mulig fare. Denne «lege-teddyen», som det nye produktet er blitt kalt, koster omkring 1600 kroner.
Den uanselige potetens verdi
«Da de europeiske erobrerne kom til Amerika, trodde de at det nye kontinentets rikdommer bestod i metaller og edelstener. Det skulle gå 300 år før potetens verdi ble ’oppdaget’.» Dette sier Eduardo H. Rapoport ved det regionale universitetet i Bariloche i Argentina til det brasilianske bladet Ciência Hoje. Potetene er blant de viktigste og mest næringsrike av alle matvarer og inneholder mange vitaminer. Derfor blir de verdsatt til flere titalls milliarder kroner hvert år. Rapoport tilføyer: «Verdien av verdens årlige potethøst er langt større enn verdien av alt det gull og sølv som de spanske erobrerne fikk med seg fra Amerika.»
Færre analfabeter i verden
«De siste årene har antallet av analfabeter i verden gått litt ned for første gang i historien,» sier avisen The New York Times. «En rapport som er blitt utgitt av FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, anslo antallet av analfabeter til å være 948 millioner i 1990, noe som var en nedgang fra det anslåtte antallet i 1985, på 950 millioner.» Omkring 26,6 prosent av verdens befolkning er analfabeter, og hvis den nåværende utviklingen fortsetter, vil dette tallet synke til 21,8 prosent eller 935 millioner innen år 2000. Året 1990 ble for øvrig kalt FNs alfabetiseringsår. I tillegg til at de fattigere landene i verden la større vekt på å bedre lese- og skriveferdighetene blant sine innbyggere, ble industrilandene mer oppmerksom på funksjonell analfabetisme, som man regner med berører mellom 10 og 20 prosent av befolkningen.
AIDS vil «herje i flere tiår»
«Idet AIDS-epidemien går inn i sitt andre tiår, har både forskere og talsmenn for dem som lider av denne sykdommen, motvillig oppgitt det håpet de tidligere hadde om raskt å få brakt denne svøpen under kontroll,» sier The New York Times. «Dette håpet forsvant etter hvert som arbeidet med å finne effektive medisiner viste seg å være langt vanskeligere enn først antatt, og etter hvert som forsøkene på å utvikle en vaksine gjentatte ganger ble forpurret av virusets innviklede forsvar. Medisinske eksperter sier nå at de tror AIDS-viruset vil herje i flere tiår.» Det er blitt anslått at 40 millioner mennesker vil være smittet av AIDS-viruset innen år 2000. Selv om forskerne har isolert viruset, studert proteinene og klonet genene, og selv om de har utviklet medisiner som kan lindre noen av AIDS-pasientenes smerter, er sykdommen fremdeles like dødelig.