Når gamle sår blir leget

UNGE Adeline Nako, som ble omtalt i den første artikkelen, fikk sterk uvilje mot sine forfedres hjemland, Japan. Når andre barn kalte japansk-hawaiiere «japser», innvendte hun: «Vi er amerikanere.» Hun malte plakater hvor det stod: «Utslett aksemaktene», og gikk i spissen for kampanjen for kjøp av krigsfrimerker til inntekt for krigen. Adeline sa: «Jeg var stolt over bataljon nr. 100 og nr. 442, som bestod av annengenerasjons japansk-amerikanere som modig kjempet for Amerika.»

Men etter hvert som hun ble eldre, begynte hun å spørre seg selv: ’Hvorfor må folk drepe hverandre?’ Alt virket så galt. ’Buddhister gikk i krig. Kristne gikk i krig. De er hyklere alle sammen,’ tenkte hun. Hun hadde begynt å studere Bibelen med hjelp fra Jehovas vitner, så hun utfordret det vitnet som underviste henne, med spørsmålet: ’Går dere Jehovas vitner i krig?’

Adeline fikk vite at de ikke griper til våpen for å drepe noen som helst. På den tiden herjet krigen fortsatt i Europa og også i Asia. Hun ble klar over at Jehovas vitner i Tyskland ble sendt i konsentrasjonsleirer, og at vitnene i USA ble fengslet, fordi de ikke gikk i krig. ’Dette må være den sanne religion,’ tenkte hun.

Fredelig oppdrag

Etter hvert som Adeline fikk større bibelkunnskap, fikk hun et ønske om å innvie sitt liv til Jehova, Bibelens Gud. Hennes hengivenhet for «fredens Gud» gav henne større kjærlighet til sine medmennesker. Det førte til at hun ville følge i fotsporene til fem japansk-hawaiiere som hadde reist til Japan rett etter den annen verdenskrig. (Filipperne 4: 9) De var ivrige etter å hjelpe dem som bodde i dere forfedres land, tidligere fiender, ved å forkynne Bibelens trøstende gode budskap om Riket som misjonærer. — Matteus 24: 14.

En av dem som ville hjelpe til i det krigsherjede Japan, Shinichi Tohara, forteller hvordan han så på det oppdrag han frivillig påtok seg: «Jeg tenkte på hvor trofast det japanske folk hadde vært når det gjaldt å tjene menneskelige herrer og keiseren. Jeg tenkte på kamikaze-pilotene, som gav sitt liv for keiseren ved at de med overlegg fløy flyet sitt rett inn i fiendens krigsskip. Når japanerne er så trofaste mot mennesker, tenkte jeg, hva vil de da gjøre hvis de finner den sanne Herre, Jehova?»

Med et slikt positivt syn kom disse frivillige i 1949 til Tokyo, som kort tid tidligere var blitt lagt i ruiner av B-29 bombefly. Hva fant de i hyttene blant ruinene? Et nokså forsagt folk som var samvittighetsfulle arbeidere. Det var selvfølgelig noen som fortsatt bar nag og hadde fordommer. Men det var mange som reagerte positivt på Bibelens fredsbudskap.

I 1953 sluttet Adeline seg til disse første misjonærene. Hun hjalp ivrig dem som hungret og tørstet etter det trøstende budskap som Bibelen inneholder. Hun traff også mennesker som var fiendtlig innstilt, når hun forkynte. De kunne si til henne: «Dere slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki!»

Da pleide hun å svare: «Som du vet, kommer jeg fra Hawaii. Og det var Japan som først angrep Pearl Harbor og drepte mange der. Men likevel kommer jeg hit til Japan og forteller folk her om dette gode budskapet.» Det førte som regel til at de roet seg, og til at de tok imot litteratur som forklarte Bibelen.

Takket være det fine grunnlaget som ble lagt av disse første misjonærene fra Hawaii og andre land, er det nå over 150 000 japanere som tilhører et brorskap som ’ikke lenger lærer å føre krig’. — Jesaja 2: 4; 1. Peter 2: 17.

Hvordan det skal bli slutt på all krig

Å kjenne hverandre og framelske uselvisk kjærlighet til hverandre er helt nødvendig for at det skal være verdensfred. Men det er ikke nok. Personer som elsket fred og hadde venner på den andre siden, ble også mobilisert i stillehavskrigen — under tvang av «forsvarlige» grunner. Nasjonalistisk propaganda seiret over deres naturlige tilbøyeligheter. Det var riktignok enkelte som nektet å gå i krig, enda de risikerte å bli sendt i konsentrasjonsleir eller fengsel, men deres rosverdige handlinger hadde liten, om i det hele tatt noen, dempende virkning på krigsstemningen.

Når en hel nasjon blir ledet inn i en krig, er det ikke bare menneskehender som leder den. Vanligvis hevder alle som er involvert, at de ønsker å unngå krig. Likevel er det en svært mektig kraft som påvirker dem i motsatt retning. Bibelen viser at denne mektige kraften er «denne verdens gud». (2. Korinter 4: 4) Ja, «hele verden ligger i den ondes makt», i Satan Djevelens makt. — 1. Johannes 5: 19, NW; se også Johannes 12: 31; 14: 30.

Bibelen lover imidlertid at «fredens Gud» ’skal knuse Satan’. (Romerne 16: 20, EN) Opptakten til denne knusingen fant sted i himmelen for cirka 77 år siden. Lytt til beskrivelsen av det apostelen Johannes fikk se i et fascinerende syn 1800 år før det ble oppfylt i 1914: «Da brøt det ut en krig i himmelen . . . Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.» — Åpenbaringen 12: 7—9.

Siden den gang har Satan Djevelen måttet holde seg i jordens nærhet. Ved å manøvrere politikere og militarister som marionetter har han forårsaket umåtelige lidelser i krigene i vårt århundre. Men hans utålmodighet gjenspeiler bare hans store vrede, siden «han vet at han bare har en kort tid igjen». (Åpenbaringen 12: 12) Ved ’Fredsfyrstens’, Jesu Kristi, mektige hånd skal Gud sette en stopper for Satans virksomhet etter «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i «Harmageddon». — Jesaja 9: 6; Åpenbaringen 16: 14, 16.

I motsetning til alle de kriger som mennesker har utkjempet, er denne kommende Guds krig helt rettferdig; normen for rettferdighet vil være absolutt. Det er vår Skaper, som er opptatt av menneskehetens beste, som fastsetter normen. I motsetning til politiske ledere som presser sitt folk ut i krig, vil Jehova, Skaperen, si til sitt folk akkurat det samme som han sa til sin nasjon Israel i det tiende århundre før Kristus, da Josjafat var konge i Juda: «Det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere . . . skal bare stille dere opp og stå og se på hvordan Herren frelser dere.» — 2. Krønikebok 20: 17.

Når de mørke skyene fra Satans påvirkning er blåst bort, vil enkeltpersoner fra alle nasjoner glede seg over virkelig fred og sikkerhet verden over. Da vil følgende forhold, som Jesaja forutsa, ha blitt en realitet: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» — Jesaja 65: 17.

Det som skjedde i Pearl Harbor, vil ikke bli husket på en smertefull måte, og de som ble offer for atombombene i Hiroshima og Nagasaki, vil ikke rope: «Aldri mer Hiroshima!» Hvorfor ikke? Fordi følgende ord i Jesajas profeti også vil gjelde hvert eneste menneske på jorden: «Han [Gud] skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» — Jesaja 2: 4.

Disse profetiene blir allerede oppfylt blant Jehovas vitner, som nå utgjør et verdensomfattende brorskap som teller flere millioner. Dette blir spesielt tydelig når de holder internasjonale stevner i forskjellige deler av verden. Du kan også tilhøre dette brorskapet og erfare denne internasjonale enhet og fred. Kom og lær hvordan du kan være en av dem som allerede har ’smidd sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver’, som ’ikke lenger lærer å føre krig’, og som ser fram til at jorden snart skal bli et paradis, hvor det aldri mer skal bli krig. — Salme 46: 8, 9.

[Bilde på side 9]

Jerry og Yoshi Toma, Shinichi og Masako Tohara og Elsie Tanigawa ville hjelpe sine tidligere fiender

[Bilde på side 10]

I dag tilber et internasjonalt brorskap Gud i enhet og fred