De gledet seg i Øst-Europa
I SOMMER strømmet titusener av mennesker til store byer i Øst-Europa. Gatene i de vakre byene Budapest, Praha og Zagreb og i over 20 andre byer var fulle av mennesker som gikk med et blått og hvitt merke på brystet. Disse merkene viste at de var mennesker som elsket sin gudgitte frihet, og som overvar Jehovas vitners stevner.
For aller første gang ble det fritt holdt stevner i europeiske republikker i Sovjetunionen og også i det fjerne Sibir og den asiatiske sovjetrepublikken Kasakhstan. Til sammen var det over 370 000 stevnedeltagere som gledet seg over et varmt fellesskap på stevner i Tsjekkoslovakia, Ungarn, Jugoslavia, Polen, Romania og Sovjetunionen.
For dem som ikke var til stede, er det kanskje vanskelig å forestille seg hvor stor gleden var da 74 252 kom sammen i Sovjetunionen for å tilbe Jehova Gud åpent og uten frykt. Men deres fryd kunne neppe overgå gleden blant de 74 587 i Praha og de 40 601 i Budapest som kom sammen på de største stadionene i Tsjekkoslovakia og Ungarn, eller gleden blant de 14 684 som kom sammen i Zagreb i Jugoslavia.
Dette er så bemerkelsesverdig fordi Jehovas vitner bare et par år tidligere var forbudt i de fleste østeuropeiske land. De var isolert fra Vesten under den kalde krigen. Selv det å komme sammen i små grupper for å tilbe Gud var ulovlig. Det er ikke noe rart at det var slik jubel over fritt å kunne komme sammen på store stevner!
En 59 år gammel tsjekkisk kvinne som hadde sittet åtte måneder i enecelle for cirka 40 år siden på grunn av sin tro på Jehova Gud, sa: «Mange av oss som bodde i Praha, drømte om et stort stevne som kunne holdes på dette stadionet, men vi trodde aldri at denne drømmen ville bli oppfylt på en så fantastisk måte.»
To uker før stevnet i Praha, som ble holdt fra 9. til 11. august, skrev avisen Vec̆erník Praha: «Anklaget for høyforræderi og for å undergrave sosialismen ble Jehovas vitner kastet i kommunistiske fengsler og måtte sitte der i mange år.» Etter at artikkelen hadde nevnt at byen snart skulle bli vert for titusener av Jehovas vitner, avsluttet den med å si: «Du kommer nok aldri noensinne til å treffe så mange vennlige og smilende mennesker i Praha som i løpet av den andre helgen i august.»
Men du spør kanskje: ’Var det med god grunn Jehovas vitner en gang ble forfulgt? Var de noen gang en trussel mot de politiske myndigheter i de landene de bodde i? Hvor kom de hundretusener av stevnedeltagerne i Øst-Europa fra? Hvordan har de klart å vokse slik i antall, når de i 40 år eller mer har vært undertrykt og har vært avskåret fra å ha fri kontakt med den vestlige verden?’