Hvordan skilsmissene berører folk

I løpet av de første seks måneder av 1976 ble 987 000 par gift og 538 000 skilt i De forente stater. — «World Almanac & Book of Facts» for 1977.

I LØPET av den tiden det tar å lese denne siden, vil fire ekteskap bli oppløst — bare i De forente stater. Hvert minutt blir gjennomsnittlig over to ekteskap offisielt oppløst.

Noen steder nærmer antallet av skilsmisser seg antallet av inngåtte ekteskap — hvis det ikke overskrider det. Bare i Los Angeles County blir det hvert år innvilget nesten 50 000 skilsmisser. Texas-avisen DallaSite melder: «Opptegnelser for Dallas County viser at antallet av skilsmisser var høyere i første halvdel av 1975 enn antallet av inngåtte ekteskap.» I alt ble det innvilget 8275 skilsmisser, mens det ble inngått 6801 ekteskap.

Antallet av skilsmisser har økt kraftig, og det fortsetter å øke. I løpet av ti år er tallet på skilsmisser blitt mer enn fordoblet i USA; fra 1965 til 1975 økte de fra 479 000 til 1 026 000. I Norge har antallet av skilsmisser i det samme tidsrommet økt fra 2581 til 5577. I andre land har økningen vært enda større.

I Canada ble det bare registrert 6980 skilsmisser i 1960. I 1973 var antallet over fem ganger så høyt, nemlig 36 704. Og i 1974 var antallet av skilsmisser 45 019, det vil si en økning på over 20 prosent. «Skilsmisser er så utbredt,» melder Toronto-avisen Star, «at de som har vært lykkelig gift i 15 år eller lenger, undertiden føler seg som en minoritet.»

Også i Sovjetunionen er antallet av oppløste ekteskap høyt. Det sovjetiske tidsskriftet Sputnik sier: «I Sovjetunionen blir det hvert år inngått omkring 2,5 millioner ekteskap . . . Samtidig blir det hver dag innvilget gjennomsnittlig 2000 skilsmisser, det vil si én skilsmisse for hvert tredje ekteskap.»

I Storbritannia er situasjonen omtrent den samme. I løpet av ti år er antallet av skilsmisser der blitt tredoblet. Sverige har tre skilsmisser for hver fem ekteskap, en høyere skilsmisserate enn De forente stater. Også i andre européiske land, deriblant Danmark og Vest-Tyskland, øker antallet av skilsmisser raskt.

Visse afrikanske land har også en høy skilsmisserate. I Zambia, et land som bare har litt over fem millioner innbyggere, er en svært bekymret på grunn av de 19 000 skilsmisser som blir registrert der hvert år, en skilsmisserate som ikke står langt tilbake for den amerikanske.

Atlas World Press Review for august 1977 sier: «Blant unge, gifte japanske kvinner er det blitt moderne å la seg skille. . . . Når de hører at det finner sted én skilsmisse hvert fjerde minutt og 14 sekunder, ønsker de å være med i kappløpet for ikke å bli akterutseilt.» Og i Hongkong klager avisen South China Morning Post over en «hurtig økende skilsmisserate i løpet av de siste fem årene».

Det er tydelig at antallet av skilsmisser øker nesten overalt. Hvilken virkning har det?

Et forandret samfunn

For det første blir millioner av menneskers liv ødelagt, ofte på en tragisk måte. Bladet MD for mars 1977 sier: «Når en tar ektefellene og barn under 18 år med i beregningen, er det over fire millioner amerikanere som hvert år får sitt liv drastisk forandret som følge av skilsmisse, og det anslås at et like stort antall bare blir latt i stikken, ’den fattige manns skilsmisse’.»

Den voldsomme økningen i antall skilsmisser er bare én av de ting som viser at partene er misfornøyd med ekteskapet. Mange ektepar eksperimenterer med nye samlivsformer. De blir innbyrdes enige om å ha kjønnslig omgang med andre enn ektefellen. Noen bare ’lever sammen’ med en av det motsatte kjønn og har felles husholdning uten å være gift.

Er dette veien til lykke?

I stedet for å skape en fredelig og lykkelig atmosfære har skilsmisseepidemien og de nye samlivsformer resultert i omfattende mistenksomhet og bekymring i familien. «Noen ektepar er blitt så skremt av antallet av skilsmisser i deres nabolag,» sier lederen for et familierådgivningssenter i New York, at «de kommer til oss bare for å snakke om hva de kan gjøre for å unngå skilsmisse».

En kvinne kan vanligvis ikke lenger regne med å ha en mann som vil støtte henne hele livet, og derfor er mange bekymret for hvordan de skal klare seg hvis mannen går fra dem. Men i andre tilfelle er det hustruen som går fra mannen. Noen går til og med fra små barn.

Men hva skjer så etter skilsmissen, når partene er fri og «kan gjøre som de vil»? Er de som er skilt, virkelig lykkelige? Tre amerikanske professorer som foretok en undersøkelse av slike mennesker, forteller i Psychology Today for april 1977: «Vi fant ikke en eneste fraskilt blant de familier vi undersøkte, som det ikke hadde gått ut over på en eller annen måte. Minst ett medlem i hver familie var ulykkelig eller hadde forandret sin oppførsel i negativ retning.»

I artikkelen ble det også sagt at fraskilte menn ikke oppnådde varig tilfredshet, og den tilføyde: «Det stereotype bildet av det sorgløse, frie liv som enslig holdt heller ikke stikk når det gjaldt kvinner. Tilfeldige kjønnslige forbindelser ga dem en følelse av fortvilelse, depresjon og selvforakt.» Det er derfor ikke så merkelig at selvmord forekommer minst tre ganger så ofte blant fraskilte som blant gifte, og at det samme gjelder alkoholisme.

Det er imidlertid ofte barna det går mest ut over. Tallet på barn i ekteskap som ble oppløst her i landet i 1975, var nesten 8900. I USA bor omkring 11 millioner barn sammen med bare én av foreldrene. I mange tilfelle strides det om hvem som skal ha foreldremyndigheten, og det hender at den ene part kidnapper barn fra den andre. Meyer Elkin, som har stor erfaring som familierådgiver, sier: «Vi oppdrar nå en generasjon av barn fra oppløste hjem — og skaper en tidsinnstilt, sosial bombe.»

Skilsmisser er også en økonomisk belastning. Men enda verre er den bitterhet som ofte følger med en skilsmisse. Som en skilsmisseadvokat i Chicago sa: «Mitt inntrykk er at skilsmisseprosessen vanligvis er mer lik en krig enn en virkelig krig er.»

En amerikansk kvinne som ble skilt i 1974, skriver: «Det første sjokket fikk jeg da jeg henvendte meg til en advokat. Han måtte ha 400 dollar i forskuddshonorar før han kunne sette opp noen skrivelse. En advokat hjelper deg til å utvikle en viss hardhet, som øker en allerede voksende bitterhet.

Jeg skulle vite det, for jeg besluttet å følge min advokats råd og måtte møte i retten seks forskjellige ganger bare for å drøfte midlertidige barnebidrag og deling av boet. Hver gang jeg møtte opp, var det nødvendig med nye skrivelser og naturligvis ytterligere advokathonorarer.»

Hvorfor skiller folk seg, i betraktning av at en skilsmisse ofte resulterer i bitterhet og ulykkelige forhold? Hvorfor er det en slik skilsmisseepidemi i vår tid? Dette er spørsmål som vil bli behandlet i den neste artikkelen.