Spillegalskapens bitre følger

Bobby ble funnet død i en parkert bil i en gate i den nordlige delen av London. Han var bare 23 år gammel og hadde begått selvmord.

En eldre mann hadde vært uteligger en tid da han dukket opp på et velferdssenter. Han var meget svak, for han hadde ikke spist på fire dager, og han hadde heller ikke tatt sin foreskrevne hjertemedisin.

Emilio, som er far til fem, var sønderknust. Hans kone og de fem barna hadde forlatt ham. Nå ville de ikke engang snakke med ham.

EN SELVMORDER, en uteligger og en forstøtt far — tre sørgelige tilfelle, tilsynelatende uten sammenheng med hverandre, men langt fra usedvanlige i samfunnet i våre dager. Disse tragediene hadde likevel et felles trekk — alle de tre mennene var besatt av spillegalskap.

Mange som lider av spillegalskap, nekter å innse at de har et problem, og familiene deres hjelper dem ofte til å dekke over forholdet for å unngå en sosial skamplett. Men hver eneste dag plages millioner av familier rundt omkring i verden av angst og fortvilelse som en følge av denne ødeleggende lidenskapen.

Ingen vet hvor mange det er som lider av spillegalskap. Ifølge et forsiktig overslag finnes det ti millioner av dem bare i De forente stater. Antallet er skremmende, og det er stadig stigende overalt fordi det blir stadig flere muligheter til å delta i lykkespill i stadig flere land. Noen hevder at spillegalskap er «den form for avhengighet som griper sterkest om seg».

Mange av dem som er blitt spillegale, begynte i det små med å «prøve lykken» av og til. Etter hvert ble de så trukket inn i spillegalskapens mareritt.

Når spillelidenskapen tar overhånd

Hva er det som forvandler tilfeldige spillere til lidenskapelige spillere? Det kan variere, men på en eller annen måte kommer spillerne til et punkt da de føler at de ikke kan leve uten å spille. (Se rammen på side 7.) Noen oppdager at lykkespill gir dem en spenning som de savner ellers i livet. En spiller forklarer: «Det betyr egentlig ikke noe for meg om jeg vinner eller taper. Når jeg satser, og særlig når jeg satser mer enn de øvrige deltagerne, føler jeg meg som det mest betydningsfulle menneske i verden. Folk respekterer meg. Jeg er virkelig oppglødd!»

Andre begynner å spille på grunn av ensomhet eller depresjon. Ester, som er mor til fire barn, var gift med en offiser som var mye borte. Hun følte seg ensom og begynte å spille på spilleautomater. Det varte ikke lenge før hun spilte flere timer hver dag. Husholdningspengene forsvant fort, og problemene økte. Hun prøvde å holde tapene skjult for mannen sin og drev en hektisk jakt på lån i banker og hos andre for å kunne fortsette med en lidenskap som kostet henne nesten 1300 kroner om dagen.

Noen blir besatt av spillelidenskap fordi de en gang har vunnet en stor gevinst. Robert Custer, som er sakkyndig på dette området, kommer med denne uttalelsen: «Det er vanligvis de som vinner jevnt på et tidlig tidspunkt, som blir spillegale.» Etterpå får de et uimotståelig ønske om å fortsette å vinne.

Overtroens lumske snare

Mange spillere følger sin intuisjon og ikke et logisk resonnement. Et enkelt regnestykke ville avskrekke en potensiell spiller hvis det utelukkende var fornuft han lot seg lede av. La oss belyse dette med et eksempel: I De forente stater er sannsynligheten for at et menneske skal bli drept av lynet, omkring én til 1,7 millioner. Sjansen for å vinne i et statslotteri er ikke engang halvparten så stor.

Hvem regner vel med å bli rammet av lynet? Bare en uhelbredelig pessimist. Men nesten alle som kjøper et lodd, drømmer om at deres nummer skal komme ut med gevinst. Det å vinne i et lotteri virker nok mer forlokkende, men det som ligger til grunn for at mange håper på det nesten håpløse, er overtro. De satser på spesielle «lykketall» og overbeviser seg selv om at de kan vinne mot alle odds. — Se rammen på side 8.

Den spanske matematikeren Claudio Alsina har pekt på at hvis kasinoer og lotterier benyttet bokstaver i stedet for tall i sine lykkespill, ville mulighetene for å vinne være nøyaktig de samme, men den magiske tiltrekningskraften — og sannsynligvis en god del av inntektene — ville forsvinne. Visse tall øver en spesiell tiltrekning på mange. Tallene 9, 7, 6 og 0 appellerer sterkest til noen, mens andre henter sine «lykketall» fra en fødselsdato eller en horoskoptydning. Noen lar seg lede av en eller annen merkverdig hendelse.

En mann fikk seg en ubehagelig overraskelse en dag han var på vei til kasinoet i Monte Carlo. En due som fløy over hodet hans, griset til hatten hans. Den samme dagen vant han et beløp som tilsvarer nesten 100 000 kroner. Han ble så overbevist om at dueskitt var et gunstig varsel, at han senere aldri gikk inn i kasinoet uten at han først hadde vandret omkring utenfor i håp om å få et nytt «tegn fra himmelen». Overtroen gir mange spillere en falsk overbevisning om at vinnerlykken vil holde seg for bestandig når den først har innfunnet seg. Men dette fører ofte til en besettelse som holder dem i et nådeløst grep, og som til slutt kan knuse dem fullstendig.

Av kjærlighet til penger

Folk spiller for å vinne penger — mange penger — om mulig. For lidenskapelige spillere har eventuelle pengegevinster en spesiell fortryllelse. Ifølge Robert Custer oppfatter de det slik at «penger er posisjon. . . . Penger er vennskap. . . . Penger er medisin». Og hvorfor betyr penger så mye for dem?

I spillemiljøer er det vanlig at folk beundrer den som vinner mye, og den som bruker mange penger. De vil gjerne være sammen med ham. De pengene en spiller har vunnet, forteller ham at han er noe til kar, at han er dyktig. Pengene får ham også til å glemme sine problemer, de hjelper ham til å slappe av, og de hensetter ham i en løftet stemning. Forskeren Jay Livingston mener at lidenskapelige spillere søker å få dekket alle sine følelsesmessige behov ved sin spillevirksomhet. Derved begår de en tragisk feil.

Når boblen brister, og spilleren taper gang på gang, får pengene enda større betydning. Nå forsøker han desperat å vinne tilbake det han har tapt. Hvordan kan han få skrapt sammen nok penger til å betale sine kreditorer og få tilbake vinnerlykken? Etter hvert blir livet hans redusert til en stadig jakt etter kontanter.

Millioner av spillere befinner seg i en slik ynkelig situasjon. Begge kjønn, alle aldersgrupper og alle sosiale lag er representert blant dem. Galskapen kan ramme hvem som helst. Det framgår av den stadig tiltagende spillemani blant tenåringer og husmødre.

Spillegale tenåringer og husmødre

Unge gutter og jenter lar seg lett lokke av spenningen som knytter seg til spilleautomater og andre lykkespill som vekker forventning om lettjente penger. En undersøkelse som ble foretatt i en engelsk by, brakte for dagen at fire av fem 14-åringer spilte regelmessig på spilleautomater, og de fleste hadde begynt med det som niåringer. Noen skulket skolen for å spille. Ifølge en undersøkelse som ble foretatt blant elever i den videregående skole i USA, hadde seks prosent av dem «symptomer på en mulig kronisk spillelidenskap».

Manuel Melgarejo, som er formann for en selvhjelpsgruppe som består av tidligere spillegale i Madrid, forteller til Våkn opp! at lett påvirkelige unge mennesker kan bli henfalne til spill etter en eneste klekkelig gevinst på en spilleautomat. Det å spille kan bli et tidsfordriv og en lidenskap i løpet av kort tid. De unge som blir henfalne, begynner kanskje snart å selge familiens arvestykker eller stjele fra sine nærmeste, og noen tyr til simpelt tyveri eller prostitusjon for å finansiere sin lidenskap.

Noen forskere har påvist en betydelig økning i antall spillegale husmødre. Av det totale antall lidenskapelige spillere i De forente stater er nå 30 prosent kvinner, men det antas at denne andelen vil vokse og nå opp i 50 prosent innen år 2000.

En kvinne som heter María, kan tjene som et typisk eksempel på en del husmødre som er blitt lidenskapelige spillere. Hun tilhører arbeiderklassen og har to døtre. I løpet av de siste sju årene har hun brukt et beløp som tilsvarer over 220 000 kroner — hovedsakelig husholdningspenger — på bingo og spilleautomater. Hun sier med et sukk: «Pengene er borte for bestandig. Jeg lengter etter den dagen da jeg kan gå inn på en kafé med 300 kroner i lommeboken og ha styrke nok til å bruke dem på mine barn [i stedet for i en spilleautomat].»

Drømmer som blir til mareritt

Drømmer er grunnlaget for spill om penger. Noen spilleres drømmer om rikdom er av forbigående art, men for lidenskapelige spillere blir disse drømmene en besettelse som ubarmhjertig jager dem mot økonomisk ruin, fengsel eller til og med døden.

Noen hevder at lykkespill dekker et legitimt behov og er et akseptabelt tidsfordriv og en kilde til litt spenning og noen ekstra penger. De mener også at spill hjelper folk til å flykte fra hverdagens bekymringer. Men den hemmelige prisen de til slutt må betale, kan vise seg å være urimelig høy, noe mange spillegale til sin sorg har erfart. Kan det la seg gjøre å dekke disse behovene på en annen måte?

[Ramme på side 7]

En beskrivelse av en lidenskapelig spiller

EN LIDENSKAPELIG spiller fortsetter å spille uansett hvor mye han taper. Hvis han vinner, bruker han pengene til å fortsette å spille. Han påstår kanskje at han kan slutte når han vil, men hvis han har penger i lommen, er det bare et spørsmål om dager før han satser dem på et eller annet. Han har en sykelig trang til å spille.

Han setter seg stadig i gjeld. Når han ikke kan betale sine kreditorer, låner han desperat flere penger for å dekke de mest presserende gjeldsposter og for å kunne fortsette å spille. Før eller senere blir han uhederlig. Han spiller kanskje til og med bort sin arbeidsgivers penger. Det ender vanligvis med at han blir oppsagt fra arbeidet sitt.

Alt annet, til og med hans kone og barn, kommer i annen rekke i forhold til spillelidenskapen. Hans mani fører uunngåelig til ekteskapelige problemer, og sluttresultatet kan bli separasjon eller skilsmisse.

På grunn av en intens skyldfølelse blir han gjerne mer og mer innadvendt. Han finner det vanskelig å ha et naturlig forhold til andre mennesker. Til slutt kommer han inn i en dyp depresjon og forsøker kanskje til og med å ta livet av seg. Han ser ingen annen utvei av sitt dilemma.

[Ramme/bilde på side 8]

Mannen som sprengte spillebanken i Monte Carlo

ENGELSKMANNEN Charles Wells besøkte kasinoet i Monte Carlo i juli 1891. I løpet av noen få dager fikk han tilbake én million franc etter en innsats på 10 000, og til alles overraskelse gjentok han bedriften fire måneder senere. Mange andre spillere forsøkte å avsløre hans «system», men forgjeves. Wells påstod hele tiden at han ikke hadde noe system. Året etter tapte han faktisk alle pengene sine, og han døde pengelens. Paradoksalt nok ble denne episoden en virkningsfull reklame for spillebanken. Den oppnådde en internasjonal berømmelse som den siden aldri har mistet.

Monte Carlo-bedraget

Mange spillere tror at spilleautomater og ruletter har et minne. De som spiller på rulett, antar for eksempel at hvis en bestemt serie tall har gitt gevinst, så er sannsynligheten stor for at det fortsatt vil knytte seg vinnersjanser til en tilsvarende tallrekke. Og de som spiller på spilleautomater, kan likeledes ta det for gitt at hvis det ikke har kommet en toppgevinst på en bestemt automat i løpet av en viss tid, så må den snart komme. Slike feilaktige antagelser blir av noen kalt Monte Carlo-bedraget.

Både ruletter og mekanismen i spilleautomaten virker på en helt tilfeldig måte. Det som har skjedd tidligere, er derfor helt uten betydning. Oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica opplyser at «hver spilleomgang byr på de samme muligheter som enhver av de andre til å gi et visst resultat». Sannsynligheten for at man skal tape, er derfor like stor hver gang. Men Monte Carlo-bedraget har ført til at mange spillere er blitt ruinert, mens spillebankene har fått fylt opp sine pengekister.