Hvem har lyst til å bli millionær?
MAN kan få inntrykk av at svaret på dette spørsmålet må være: nesten alle. Og mange mener at de lettest kan nå dette målet ved å vinne toppgevinsten i et lotteri eller i tipping.
På de forskjelligste steder i verden — fra Moskva til Madrid, fra Manila til Mexico by — har myndighetene gitt etter for et utbredt ønske blant folk og begynt å drive statslotterier med premier på opptil 600 millioner kroner.
Noen ganske få blir da også millionærer. En engelskmann hadde fylt ut tippekuponger i 25 år da han endelig vant en rekordstor gevinst. For en innsats på omkring tre kroner vant han nesten ti millioner. En kvinne i New York kunne innkassere en enda mer oppsiktsvekkende gevinst, som rangerer blant de største i hele verden. Hun vant et beløp som tilsvarer omkring 350 millioner kroner, i Floridas statslotteri.
Men slike hendelser hører til unntagelsene. En mer typisk spiller er den middelaldrende spanske funksjonæren som har kjøpt lodd hver uke i over 30 år. Han har aldri vunnet noe nevneverdig, men han fortsetter ufortrødent å spille. «Jeg regner alltid med å vinne,» sier han. En mann i Montreal som brukte en hel ukelønn på et kanadisk lotteri, gir uttrykk for hva mange mener, når han sier: «Slike trekninger er det eneste som gir den lille mann en mulighet til å drømme om et bedre liv.» Men han vant ikke.
Selv om lotteriene er aldri så populære, har en annen form for lykkespill grepet mer og mer om seg, nemlig den som foregår ved hjelp av spilleautomater. Disse enarmete bandittene kan ikke gjøre folk styrtrike med ett slag, men de gir spillerne en mulighet til å innkassere et betydelig beløp uten å måtte vente på en trekning. Og spilleautomatene finnes ikke lenger bare på kasinoer. Fengende melodier, blinkende lys og et og annet ras av mynter kunngjør deres tilstedeværelse i mange europeiske kafeer, klubber, restauranter og hoteller.
En eldre enke som bor i New York, drar to eller tre ganger i uken til Atlantic City i New Jersey. For å komme dit må hun reise to og en halv time med buss. Når hun kommer fram, oppsøker hun et av byens kasinoer, og der spiller hun på spilleautomater i omkring seks timer før hun reiser hjem igjen. Hun sier: «Jeg vet ikke hva jeg skulle gjøre uten Atlantic City. Dette er vår fornøyelse, forstår du, og det vi driver med.»
For andre er lykkespill noe langt mer enn underholdning eller flukt fra den daglige tredemølle eller et forsøk på å bli rik. Det å spille er for dem en viktig — for ikke å si vesentlig — del av livet.
«Jeg spiller fordi jeg liker den risikoen som er forbundet med det,» forteller Luciano i Córdova i Spania. Han sier videre: «Jeg unnskylder meg ikke, men saken er at jeg følte meg deprimert, og derfor begynte jeg å spille bingo. Senere så jeg meg om etter andre lykkespill. Du føler deg betydningsfull når du har lommen full av sedler og er klar til å spille.» En annen lidenskapelig spiller som hadde mistet sin stilling som direktør, ble spurt om han noen gang hadde overveid å slutte å spille. «Slutte?» svarte han. «Det kan jeg ikke. Dette er selve livet for meg.»
Folk kan altså ha forskjellige motiver for å spille, og spillerne utgjør ingen minoritetsgruppe. Tre av fire voksne amerikanere deltar i lykkespill i en viss utstrekning, og det samme er tilfellet i Spania, et annet land hvor spillegalskap er blitt en folkesykdom. Og lykkespill er et foretagende som det ligger mye penger i. Bare noen ganske få industrikonserner i verden kan oppvise salgstall som overgår de tallene som lotteriene i 39 land kan varte opp med.
Lykkespill har tydeligvis en besettende virkning på folk. Men dreier det seg bare om et harmløst tidsfordriv, eller er en slik virksomhet forbundet med skjulte farer? Et gammelt ordspråk lyder: «Den som haster etter å bli rik, han blir ikke ustraffet [forblir ikke uskyldig, NW].» (Ordspråkene 28: 20, EN) Gjelder dette også dem som ønsker å bli rike ved hjelp av lykkespill?