På leting etter en årsak
DET tok flere år å oppdage hva det var som forstyrret immunsystemet hos AIDS-pasienter, men det tar enda lengre tid å finne ut hva det er som herjer i kroppen og hjernen til dem som lider av ME (myalgisk encefalomyelitt). Selv om årsaken ennå ikke er funnet, kan medisinske eksperter framlegge overbevisende vitnesbyrd om fysiske avvik hos pasientene. Slike vitnesbyrd har også vært lagt fram i rettssaker.
Den kanadiske avisen The Medical Post har berettet om en rettssak der medisinsk sakkyndige kom med uttalelser til støtte for forsvarerens påstand om at pasientens evne til å treffe avgjørelser var nedsatt på grunn av hans sykdom. Dommeren William G. N. Egbert trakk følgende konklusjon på grunnlag av deres vitneprov: «Sykdommen berører alle sider ved dømmekraften. . . . Små områder i hjernen er skadet.»
Er dette sant?
Uregelmessigheter i hjernen
Den medisinske forskning støtter den oppfatning at hjernen hos ME-pasienter berøres av sykdommen. En overskrift i The New York Times for 16. januar 1992 lød slik: «Forskere oppdager uregelmessigheter i hjernen hos pasienter med kronisk utmattelse.» Artikkelen var basert på en rapport som ble offentliggjort dagen før i tidsskriftet Annals of Internal Medicine, og følgende opplysninger ble gitt:
«Ved det mest omfattende studium som hittil er foretatt av kronisk utmattelse, er det funnet tegn på betennelsestilstander i pasientenes hjerne. Dette er den første dokumentasjon av at det foreligger en nevrologisk uregelmessighet i tilknytning til den mystiske lidelsen.» I artikkelen het det videre: «Undersøkelsen er den siste i en rekke undersøkelser som er foretatt i den senere tid, og som viser at det finnes immunologiske og hormonelle forskjeller mellom prøver fra dem som har sykdommen, og prøver fra friske mennesker.»
En annen undersøkelse som vakte stor oppmerksomhet, ble omtalt i det medisinske tidsskriftet Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism for desember 1991. Den hadde brakt for dagen indikasjoner på hormonell svikt i de endokrine kjertlene og i hjernen hos folk med ME. Denne undersøkelsen bidrog altså til å styrke bevisene for at biokjemiske og immunologiske faktorer framkaller ME-symptomene.
Mens dr. Walter Gunn arbeidet ved det amerikanske senter for sykdomskontroll, overvåket han mange studier av ME-pasienter. Han merket seg at «noen dyktige vitenskapsmenn begynner å involvere seg i ME-forskning». Selv om de funnene som er gjort av disse forskerne, ofte har pekt i retning av forskjellige mulige årsaker, understreket dr. Gunn følgende: «Det som går igjen hele tiden, er at ingen hevder at det ikke finnes noen uregelmessigheter.»
Hva er det som kan antas å framkalle ME? Kan det være et virus eller flere virus? Og i så fall på hvilken måte? Hvilken uheldig virkning har det på immunsystemet? Hvordan kan en svikt i immunsystemet forårsake de symptomene som gjør seg gjeldende hos ME-pasientene?
Mulige årsaker
Forskningsresultatene tyder på at virus spiller en rolle. Men hvilke virus? Forskerne har pekt på at det kan dreie seg om mange. «Retrovirus, spumavirus eller ’skumvirus’, enterovirus, Epstein-Barr-virus og herpesvirus type 6 er blant de mest aktuelle og omdiskuterte forslag,» het det i den amerikanske legeforeningens tidsskrift i november i fjor.
Hvordan kan virus forårsake ME? Det vet man ikke. Men dr. Anthony L. Komaroff, en av de fremste ME-forskerne, har uttalt: «Det mønsteret som trer fram, viser til et kronisk aktivert immunsystem, et immunsystem som er opptatt med en slags kronisk krigføring mot et eller annet som det oppfatter som fremmed.»
Et sunt immunsystem reagerer mot et eller flere fiendtlige virus ved å skille ut kjemiske stoffer, såkalte cytosiner, for å bekjempe inntrengerne. Når situasjonen er under kontroll, vil produksjonen av cytosiner normalt opphøre. Men hos ME-pasienter later det til at immunsystemet ikke innstiller produksjonen. Det er bemerkelsesverdig at prøver av ME-pasienter konsekvent viser en forhøyet produksjon av cytosiner.
Dette er viktig, for det viser at det ikke er virusinvasjonen som får folk til å føle seg syke. De føler seg syke fordi kroppscellene deres produserer cytosiner, noe som forårsaker feber, smerter og utmattelse. Dr. William Carter, en amerikansk professor i medisin, har uttalt: «Cytosinene holder seg i kroppen og begynner å bryte ned verten inntil vedkommende ender som en maktesløs og sengeliggende pasient som knapt kan røre seg.»
Men hva er det som får immunsystemet til å fortsette å produsere cytosiner når det burde ha innstilt produksjonen? «Et latent virus blir aktivert av en eller annen slags utløser som får cellene i immunsystemet til å produsere [cytosiner] i unormalt store mengder,» hevder dr. Jay A. Goldstein.
De naturlige dreperceller og makrofager, som hører med i fremste rekke i forsvaret mot inntrengende organismer, later også til å være redusert i antall eller i funksjonsdyktighet hos ME-pasienter, noe som ytterligere svekker immunsystemet. Det vesentlige er at det later til å være en svikt i immunsystemet hos ME-pasientene, selv om det er delte meninger om hvorfor det er slik.
Som nevnt i den forrige artikkelen mener legene gjerne at depresjon hos mange pasienter ikke er årsaken til ME. Men noen leger mener også at psykiske problemer, for eksempel depresjon, kan være en utløsende faktor hos enkelte pasienter. Det er interessant å merke seg at forskningen har brakt for dagen at depresjon kan skade immunsystemet. «Psykiske lidelser kan i seg selv frambringe forstyrrelser i de nevrohormonelle og immunologiske funksjoner,» skriver dr. Kurt Kroenke ved Walter Reed Army Medical Center i Washington, D.C.
I noen tilfelle kan derfor depresjon utløse immunologiske forandringer som igjen kan være en medvirkende årsak til ME. Men mange andre faktorer som kan svekke immunforsvaret, er trolig også involvert.
En lang rekke faktorer
De fleste forskere er enige om at det er svært usannsynlig at ME har én enkelt årsak. Det medisinske tidsskriftet Cortlandt Forum har kommet med denne forklaringen: «Det er mer sannsynlig at ME er en sykdom som rammer mottagelige personer som på grunn av depresjon, [allergier], virusinfeksjoner eller andre faktorer har fått en viss immunsvikt.»
En lege kom med følgende uttalelse i den kanadiske avisen The Medical Post: «En arvelig disposisjon og en overanstrengt kropp er mulige forutsetninger for sykdommen. Så blir den overanstrengte personen rammet av et akutt tilfelle, som oftest en akutt virusinfeksjon. Kombinasjonen av alle disse faktorene virker sannsynligvis ødeleggende på immunsystemet.»
«Stress er en av de viktigste utløsende faktorene,» sa dr. Charles Lapp, og han fortsatte: «Noen ganger har vi sett at visse kjemiske stoffer spiller en rolle. . . . Og betegnende nok har en rekke av mine pasienter (uten at vi har foretatt en inngående undersøkelse) nevnt at insektmidler, maling og lakk kan ha spilt en viss rolle da sykdommen ble utløst hos dem.»
Aldri før i historien har menneskenes kropp vært utsatt for større påkjenninger som følge av miljøforurensninger. Medisiner og tilsetningsstoffer i matvarer kan også skade kroppen og ha en uheldig virkning på immunsystemet. Enkelte leger hevder til og med at langvarige kurer med antibiotika kan forstyrre immunsystemet.
Også andre faktorer kan være en medvirkende årsak til de plagene som tusener av ME-pasienter lider av. Men selv om det foreligger interessante ledetråder og muligheter, er årsaken til ME fremdeles ukjent.
Et tegn på de siste dager
Da Jesus Kristus kom med sin store profeti om de siste dager for det nåværende verdenssystem, forutsa han blant annet: «Det skal bli store jordskjelv og på det ene stedet etter det andre pest.» (Lukas 21: 11) Hvor godt dette passer på vår tid! Mange av tidens sykdommer har ingen kjent årsak, men dette gjør dem ikke mindre virkelige eller svekkende.
ME er tydeligvis en av de mange sykdommene som ifølge Jesu ord utgjør en del av tegnet på de siste dager. Men kunnskapen om dette gjør ikke livet lettere for dem som lider. Hvordan kan ME-pasienter best forholde seg til sin lidelse?