Noen ungdommer ønsker ikke å leve

I INDIA er det en foruroligende tendens til at ungdommer begår selvmord. Indiske forskere anslår at det hvert annet minutt er noen som forsøker å ta sitt eget liv, og at det hvert tiende minutt er noen som lykkes i dette.

I løpet av 1990 var det cirka 60 000 mennesker i India som begikk selvmord, og «nesten halvparten av dem var mellom 18 og 35 år gamle,» skrev bladet India Today. Enkelte selvmord begås av barn helt ned til tiårsalderen. Det virkelige tallet på mennesker i India som tar sitt eget liv, er ukjent fordi mange familier foretrekker å anmelde selvmord som ulykker for å unngå skammen.

India Today skriver at «mer enn 2500 tenåringer tok sitt eget liv på grunn av ulykkelige kjærlighetsforhold» i løpet av 1990. Ifølge psykiatere er en annen grunn til det stigende antall selvmord blant ungdommer konkurranseånden og prestasjonspresset på skolen, noe som begynner tidlig.

Bladet tilføyer at «psykiatere tror oppløsningen av storfamilien har mye å gjøre med den nedtrykthet og ensomhetsfølelse som kan framkalle selvmordstanker» hos barn. Én psykiater, dr. S. G. Dastoor sa: «Hvis foreldre bare tok seg tid til å være mer sammen med barna sine og finne ut hva det var som bekymret dem, kunne de redde barnas liv. Jeg synes ofte at det er foreldrene som trenger rådgivning.»

Bibelen oppmuntrer kristne foreldre til å tilbringe tid sammen med barna sine og til å innprente barna gudgitte prinsipper. (5. Mosebok 6: 4—9) Bibelen formaner også foreldrene til ikke å irritere barna, men til å oppfostre dem «i Jehovas tukt og formaning». — Efeserne 6: 4.

Kristne ungdommer kan dessuten mestre dagens press ved å anvende det vise rådet som Bibelen gir i Filipperne 4: 6, 7, som lyder: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.»