Jehovas vitner blir ’overgitt til lokale domstoler’
KRISTENDOMMEN er blitt møtt med motstand helt fra første stund. Da Jesus underviste sine disipler, kom han med denne advarselen: «Vær på vakt mot menneskene; for de skal overgi dere til lokale domstoler, og de skal piske dere i sine synagoger. Ja, dere skal bli slept fram for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem og nasjonene.» (Matteus 10: 17, 18) I de fleste land i dag gir motstanden mot Riket seg mer listige utslag enn den morderiske bølge av forfølgelse som brøt ut kort etter at Jesus var blitt henrettet. I den problemfylte verden vi lever i, er det ikke bare forkynnelsen av det gode budskap om Riket som motstandere gjør til et stridsspørsmål.
Barnefordelingssaker
Jehovas vitner er stadig oftere blitt overgitt til domstoler for å få avgjort familierettslige spørsmål. I Belgia, Canada, De forente stater, Frankrike, Norge, Østerrike og andre land har en liten gruppe motstandere forsøkt å gjøre religion til et nøkkelpunkt når trofaste vitner for Jehova blir skilt fra en ikke-troende ektefelle og spørsmålet om hvem som skal ha foreldreansvaret, skal avgjøres. Foreldre som er Jehovas vitner, har mistet foreldreansvaret ene og alene på grunn av sin religion.
Et av Jehovas vitner mistet foreldreansvaret for sin tre år gamle sønn og fikk ikke lov til så mye som å nevne emnet religion når hun var sammen med ham. Selskapet Vakttårnets juridiske avdeling anket kjennelsen og tapte saken da den kom opp for ankedomstolen. Saken ble deretter innanket for høyesterett i delstaten Ohio i USA. Heldigvis avsa denne domstolen den 15. april 1992 en kjennelse som støttet Jehovas vitners frihet. Den 11 sider lange kjennelsen rettet litt av et slag mot den såkalt sakkyndige, som i virkeligheten er en utstøtt person som hevder å være psykolog. Retten uttalte at han «erklærte, på bakgrunn av en avhandling han hadde skrevet, at sinnssykdom var mer alminnelig blant Jehovas vitner enn blant befolkningen for øvrig. Dette vitneutsagnet var et grovt forsøk på å stemple en hel religion. . . . Dette eneste statistiske bevismaterialet er uten betydning».
Retten har bestemt at saken skal prøves på nytt, og uttaler: «En mor kan kanskje ikke nektes foreldreansvaret bare fordi hun ikke vil oppfordre barnet sitt til å hilse flagget, feire helligdager eller delta i fritidsbeskjeftigelser. Vi omstøter ankedomstolens kjennelser vedrørende foreldreansvar og samværsordning fordi disse avgjørelsene feilaktig ble truffet på bakgrunn av [morens] religiøse oppfatning.» Den 17. april kunne denne moren således glede seg over å ha sønnen sin ved siden av seg i Rikets sal, der de overvar høytiden til minne om Kristi død.
Ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Canada har den juridiske avdelingen for øyeblikket to lignende saker verserende for Canadas høyesterett. Avdelingskontoret i Østerrike har oppnådd en oppsiktsvekkende seier i en sak som har vært brakt inn for Den europeiske menneskerettighetskommisjon. Dessuten har Jehovas vitner i Belgia, Frankrike og Norge nylig vunnet andre barnefordelingssaker der religion har vært det sentrale angrepspunktet. I hvert av disse tilfellene har det, som Jesus sa, vist seg å bli et vitnesbyrd ikke bare for domstolen og advokatene, men også for nasjonene, gjennom den omtale som saken har fått i nyhetsmediene.
Spørsmålet om blod
En annen sak som Jehovas vitner er blitt konfrontert med, er spørsmålet om blod. I USA har høyesterett i Florida, Illinois, Massachusetts og New York nylig avsagt kjennelser som er en seier for Jehovas vitners religionsfrihet og personlige autonomi. Til tross for dette og til tross for det utrettelige arbeid som utføres av sykehusinformasjonstjenesten ved Jehovas vitners hovedkontor og de mange sykeshuskontaktutvalgene over hele USA, er spørsmålet om blod et tilbakevendende problem. Men det blir avlagt et vitnesbyrd for helsepersonell, og noen sykehus forsøker raskt og tydelig å identifisere pasienter som er Jehovas vitner.
Et japansk Jehovas vitne i California erfarte at hennes standpunkt med hensyn til blod ble respektert av en domstol i San Diego. Hun hadde en svulst på hjernen og var bevisstløs. Hennes korrekt utfylte Medisinsk dokument og vitneutsagnet til en barnelege som hadde stilt henne en rekke spørsmål om hennes syn på blod da hun kontaktet barnelegen i arbeidet fra dør til dør, var tilstrekkelig til å overbevise dommeren om at dette bevisstløse vitnet for Jehova ikke ville ha tatt imot blod under noen omstendigheter.
En sak der et av Jehovas vitner på Long Island ble bundet og fikk blodoverføring mens mannen hennes ble ført bort i håndjern, er av Selskapet Vakttårnets juridiske avdeling blitt brakt inn for overretten i New York. Det ble avsagt kjennelse i favør av Jehovas vitners personlige rettigheter. Det er nå reist sivilt søksmål, og innledende forhandlinger pågår. En sak på vegne av en 16 år gammel gutt og hans mor skal om kort tid prøves for den føderale domstolen i Atlanta. Den unge gutten ble bundet og fikk blodoverføring i åtte timer. For å få avsagt en kjennelse som gav legene fullmakt til å opptre på denne måten, ble det holdt et rettsmøte på sykehuset uten at verken gutten eller hans mor ble underrettet. En lang rekke andre saker verserer for øyeblikket for ankedomstoler, og nye saker reises daglig. Mange slag er i ferd med å bli vunnet, men kampen for menneskerettigheter er ikke over. Jehovas vitner ser hen til at Jehova Gud til sin fastsatte tid vil håndheve sin lov med hensyn til blod.
Siden 1943 er det få Jehovas vitner i De forente stater som er blitt overgitt til lokale domstoler på grunn av sin forkynnelse. Men hver uke mottar Selskapet Vakttårnet en mengde telefonoppringninger og brev fra eldsteråd som ber om assistanse når Jehovas vitner møter problemer i sin offentlige tjeneste. En rapport fra delstaten Washington hadde en humoristisk slutt. En rasende beboer stengte porten sin, slik at en bil med Jehovas vitner ikke kunne forlate eiendommen, og ringte politiet. Hans sinte rop og trusler om vold fikk vitnene til klokt og forsiktig å vente i bilen. Da politibilen kom, ble de ikke arrestert for angivelig å ha trengt seg inn på annen manns eiendom, men ble i stedet takket av politifolkene. Politiet hadde nemlig mistanke om at beboeren var en rømt fange, men hadde ikke kunnet komme inn på eiendommen for å bevise det. Nå som han hadde invitert dem inn på eiendommen, fikk politiet bekreftet hans identitet og satte ham og den kvinnen som han bodde sammen med, i fengsel, mens vitnene fortsatte sitt forkynnelses- og undervisningsarbeid.
Det er duket for flere juridiske sverdslag om Rikets interesser. Selskapet Vakttårnet setter pris på den interesse og deltagelse som mange Jehovas vitner rundt om i verden har vist, og på de bønner som er blitt bedt om Jehovas hjelp og ledelse i forbindelse med de kompliserte juridiske spørsmål som vi blir stilt overfor mens vi fullfører Guds arbeid i dag. Jehova sa til Israels nasjon at de ikke ville erobre hele det lovte land på én gang, men at det skulle inntas «litt etter litt». (5. Mosebok 7: 22) Stadfestingen av rettighetene til Jehovas folk i vår tid skjer på omtrent samme måte; framgangen oppnås litt etter litt. Men enten Jehovas folk vinner eller taper, er det helt sikkert at det viser seg å bli et vitnesbyrd for nasjonene hver gang Jehovas vitner blir slept fram for stattholdere, konger, dommere eller hvem det måtte være.
Jehova vil i nær framtid opphøye og herliggjøre seg selv fullstendig, ikke bare når det gjelder spørsmål om blod eller foreldreansvar, men også når det gjelder stridsspørsmålet om hans overherredømme. Da kommer hans folk til å ha fred for alle motstandere og vil kunne fryde seg over livet under Rikets styre — fordi Jehova elsker rettferdighet. — Salme 37: 28, NW.
[Uthevet tekst på side 12]
Den unge gutten ble bundet og fikk blodoverføring i åtte timer