Slumkvarterer — harde tider i storbyjungelen
Av Våkn opp!s medarbeider i Afrika
EN JENTE fra slumkvarteret går barbent nedover gaten i en vestafrikansk by. På hodet bærer hun et flatt, rundt brett med to dusin appelsiner. På den tynne kroppen henger en gul kjole som andre har kassert. Hun er varm og svett.
I konkurranse med barn fra andre fattige familier er hun ute på gaten for å selge. «Kjøp en appelsin!» er et rop man ofte hører. Men den lille jenta sier ikke noe; kanskje er hun sulten eller syk eller ganske enkelt trett.
I motsatt retning kommer to skolejenter kledd i kongeblå skoleuniformer. Begge har på seg hvite sokker og hvite sandaler. Begge har en veske full av bøker. De går ganske raskt, og praten går livlig mellom dem. De legger ikke merke til den andre jenta, men hun legger merke til dem. Hun ser på dem med øyne som ikke uttrykker noe som helst.
De to jentene kommer til slutt fram til de komfortable og trygge hjemmene sine. Men når den andre jenta kommer hjem sent på dagen, kommer hun til en helt annen verden. Hjemme er for henne en labyrint av sammenlappet treverk og bølgeblikkskur.
Slumkvarteret
Hovedgaten her er en sti som består av størknet søle. I regntiden blir den til gjørme. Den er for smal til at en bil kan kjøre der. Langs veien finner du ikke noen politistasjon, ikke noen brannstasjon, ikke noe helsesenter, ikke et eneste tre. Over veien finnes det ingen strømledninger eller telefonledninger. Under den finnes det ikke noen kloakkrør eller hovedvannledninger.
Det kryr av folk. Luften er fylt med et surr av stemmer, samtaler blandet med latter, krangel, rop og sang. Menn med hvite kjortler sitter på lange benker og prater. Kvinner rører i ris som blir kokt i gryter over åpen ild. Det er barn overalt — barn som leker, sover, arbeider, prater og selger. I likhet med jenta med appelsinene kommer de fleste av dem aldri til å besøke en dyrepark eller sykle eller se hvordan en skole ser ut på innsiden.
I dette landet er den gjennomsnittlige forventede levealder bare 42 år, men de som bor i slumkvarterene, blir ikke engang så gamle. Et ni år gammelt barn har lykkes i kampen for å overleve de fire første leveårene i et land hvor muligheten til å gjøre det er en av de dårligste i verden. I løpet av disse ni årene var det fra 40 til 50 ganger større sjanse for at det ville dø, enn det ville ha vært hvis det var blitt født i et industriland. Mange av dem som ble født her samtidig med dette barnet, ble aldri fem år. Hvis en jente lever lenge nok, er det 150 ganger større sannsynlighet for at hun vil dø i løpet av et svangerskap eller under en barnefødsel, enn det er for at en kvinne i Europa eller Nord-Amerika vil gjøre det.
Mange hundre millioner mennesker bor i slike slumkvarterer som dette, slumkvarterer som raskt utvider seg. Ifølge statistikker fra De forente nasjoner er 1,3 milliarder mennesker stuet sammen i byene i utviklingslandene, og dette tallet øker med 50 millioner hvert år.
Livet i utviklingslandene
Har du et visst mål av privatliv i ditt hjem? Har du innlagt vann, har du et toalett? Er det noen som henter søplet ditt? Mange hundre millioner mennesker i utviklingslandene har ikke slike goder.
I mange byer er fattigstrøkene så overbefolket at det er vanlig at en familie på ti må dele ett enkelt rom. Folk har ofte mindre enn én kvadratmeter hver til rådighet. Noen steder i en storby i Østen deler man til og med opp små rom for å utnytte plassen maksimalt, og man har køyesenger med metallnetting rundt for privatlivets skyld og til beskyttelse mot tyver. I et annet land finnes det en ordning for utleie av senger, slik at man kan leie seg en seng et visst antall timer. På den måten kan to eller tre sove på skift hver dag.
UNICEF (De forente nasjoners barnefond) opplyser i sin årsrapport for 1991 at 1,2 milliarder mennesker verden over har helsefarlig drikkevann. Millioner må kjøpe det vannet de trenger, eller de må hente det i elver og bekker eller andre utildekkede vannkilder. Der hvor det finnes vann som blir brakt fram i rør, må noen ganger over 1000 mennesker tappe vann fra en eneste kran.
UNICEF anslår også at 1,7 milliarder mennesker lever under uhygieniske forhold på grunn av mangel på sanitærinstallasjoner. Det er ikke uvanlig at 85 prosent av dem som bor i et slumkvarter, ikke har adgang til toalett. I de fleste byene i Afrika og Asia, deriblant mange byer som har over en million innbyggere, finnes det ikke noe kloakkanlegg i det hele tatt. Avføring fra mennesker går direkte ut i bekker, elver, grøfter, kanaler og i rennesteinen.
Søppel er også et problem. Mellom 30 og 50 prosent av søplet i byene i utviklingslandene blir ikke hentet. Det er spesielt de strøkene hvor de fattige bor, som blir forsømt. Én grunn til dette er at de fattige kaster mindre av den typen avfall som renovasjonsarbeidere eller resirkuleringsfirmaer kan tjene penger på eller gjenvinne. En annen grunn er at mange av fattigkvarterene ikke er anerkjent som lovlige boligområder, og derfor nekter myndighetene å yte offentlige tjenester der. Et tredje problem er at mange fattigstrøk er kostnadskrevende å betjene fordi de er overbefolket og vanskelig tilgjengelige.
Hva skjer med søplet? Det blir dumpet i gatene, på åpen mark og i elver og innsjøer — for å råtne der.
Helsefarer
Den sørgelige situasjonen som de fattige i byene befinner seg i, varierer fra sted til sted. Men det er tre faktorer som gjør seg gjeldende nesten overalt. Den første er at boligene ikke bare er ukomfortable; de er rett og slett farlige. Boken The Poor Die Young sier: «Minst 600 millioner av dem som bor i byområdene i den tredje verden, bor i hus og nabolag som kan betegnes som livstruende og helsefarlige.»
Hvordan kan dårlige boforhold føre til helseproblemer? Overbefolkede fattigkvarterer i byene bidrar til å fremme spredningen av slike sykdommer som tuberkulose, influensa og meningitt, og de øker også risikoen for at det skal skje ulykker i hjemmet.
Mangel på tilstrekkelig rent vann øker faren for overføring av sykdommer som spres gjennom vann, for eksempel tyfoidfeber, hepatitt og dysenteri. Det fører også til diaré, en sykdom som gjennomsnittlig tar livet av ett barn hvert 20. sekund i den tredje verden. Når folk ikke har nok vann til klesvask og bading, er de mer utsatt for å få øyeinfeksjoner og hudsykdommer. Og når de fattige må betale i dyre dommer for vannet, blir det mindre penger igjen til mat.
Forurensning av vann og mat fører til sykdommer i tarmkanalen og munnhulen og til innvollsormer som hakeorm, rundorm og bendelorm. Søppel som ikke blir hentet, trekker til seg rotter, fluer og kakerlakker. Stillestående vann er et utklekningssted for mygg som er bærere av malaria- og filariasmitte.
Fattigdommens hengemyr
Et annet trekk som er karakteristisk for livet i slumkvarterene, er at det er ytterst vanskelig for dem som bor der, å komme seg vekk derfra. De fleste av dem som har flyttet dit, kommer fra landet, og det er fattigdommen der som har drevet dem til å flytte inn til byen. Ettersom de ikke har råd til skikkelige boliger, må de bo i slumkvarterer så lenge de bor i byen — ofte resten av livet.
Mange av dem er flittige og villige til å arbeide hardt, men de er nødt til å ta jobber med lang arbeidstid og dårlig lønn — de har ikke noe alternativ. Foreldre som er under hardt press, sender ofte barna sine på arbeid i stedet for på skolen, og barn som har liten eller ingen utdannelse, har små utsikter til å skape seg en bedre tilværelse enn den foreldrene har hatt. Selv om barna tjener svært lite penger, er det de tjener, ofte av avgjørende betydning for familien deres. De fleste av de fattige i byene har derfor ikke mye håp om å kunne forbedre sin lodd i livet; det de har som mål, er å overleve fra dag til dag.
Uønsket
Et tredje trekk ved livet i et slumkvarter er at det er usikkert hvor lenge man får bo der. Slumstrøkene stiller mange regjeringer i forlegenhet. I stedet for å forsøke å forbedre slumkvarterene, noe som ikke alltid er gjennomførlig i praksis, sender myndighetene ofte inn bulldosere.
Myndighetene rettferdiggjør kanskje det at de fjerner slumkvarterene, ved å si at det er nødvendig for å forskjønne byen og få bukt med kriminelle elementer, eller at de gjør det med tanke på byfornyelse. Uansett hva årsaken er, er det de fattige som lider. De har vanligvis ikke noe annet sted å dra, og de får som oftest lite eller ingenting i vederlag. Men når bulldoserne kommer, kan de ikke gjøre stort annet enn å forlate stedet.
Myndighetenes rolle
Hvorfor skaffer ikke myndighetene hensiktsmessige boliger med vann, kloakk og renovasjon til alle? Boken Squatter Citizen svarer: «Mange land i den tredje verden har en slik knapphet på ressurser og så liten mulighet til å utvikle en stabil og gunstig posisjon på verdensmarkedet at man kan trekke deres levedyktighet som nasjonalstater alvorlig i tvil. Man kan knapt anklage en regjering for å unnlate å imøtekomme innbyggernes behov når hele nasjonen lider av en slik mangel på ressurser at det under de nåværende omstendigheter ikke rekker til å dekke selv de grunnleggende behov.»
Den økonomiske situasjonen blir stadig verre i mange land. I fjor meldte den avtroppende generalsekretæren i De forente nasjoner: «De fleste utviklingsland har etter hvert fått en stadig svakere stilling i verdensøkonomien. . . . Over en milliard mennesker lever nå i absolutt fattigdom.»
Hva med utviklingshjelp?
Hvorfor gjør ikke de velstående nasjonene mer for å hjelpe? Angående virkningen av utviklingshjelp innrømmer Verdensbanken i en rapport om verdens utvikling: «De som gir bilateral utviklingshjelp [som utgjør 64 prosent av all utviklingshjelp], . . . gir hjelp av mange grunner — politiske, strategiske, kommersielle og humanitære grunner. Det å redusere fattigdommen er bare ett av motivene, og det er vanligvis langt fra det viktigste.»
Men selv når regjeringene har midler til å forbedre situasjonen for de fattige, gjør de ikke alltid det. Noe som er et problem i mange land, er at det er de kommunale myndigheter som har ansvaret for å skaffe til veie boliger og tjenester, men de statlige myndigheter gir dem verken makt eller midler til å gjøre jobben.
Framtidens byer
På grunnlag av den utviklingen som har skjedd i løpet av de siste tiårene, spår ekspertene en trist framtid for de fattige i slumstrøkene i utviklingslandene. De sier at byene vil fortsette å vokse raskt, og at myndighetene ikke vil være i stand til å forsyne de fleste av innbyggerne i byene med innlagt vann, kloakk, renovasjon, brulagte veier, helseomsorg og brann-, politi- og ambulansetjeneste.
I større og større utstrekning kommer folk til å slå seg ned på slike farlige steder som skråninger, sletter som er utsatt for å bli oversvømt av flomvann, eller forurensede områder. I større og større utstrekning kommer folk til å lide av sykdommer som følge av overbefolkning og usunne forhold. I større og større utstrekning vil de fattige i slumstrøkene ha hengende over seg trusselen om at de når som helst vil kunne bli tvunget til å flytte.
Betyr dette at det ikke er noe håp for dem som bor i slumkvarterene, for eksempel den lille jenta med appelsinene, som vi beskrev i begynnelsen av artikkelen? Nei, slett ikke!
En dramatisk forandring vil inntreffe
Guds Ord, Bibelen, viser at det skal skje en dramatisk forandring til det bedre — og det snart. Denne forandringen vil ikke komme som et resultat av menneskelige regjeringers bestrebelser, men ved hjelp av Guds rike, en himmelsk regjering som snart vil ta makten over hele jorden. — Matteus 6: 10.
Under Guds rike vil gudfryktige familier bo i et paradis i stedet for i skitne, tarvelige slumstrøk. (Lukas 23: 43) I stedet for å leve i konstant frykt for å bli kastet ut «skal [alle] sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem,» sier Bibelen. — Mika 4: 4.
I stedet for å dø ung i overbefolkede boligstrøk kommer folk til å «bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. . . . De som hører til mitt folk, skal bli like gamle som trærne». — Jesaja 65: 21, 22.
Du synes kanskje det er vanskelig å tro på disse løftene, men du kan være sikker på at de vil bli oppfylt. Hvorfor? Jo, fordi Gud ikke lyver, og fordi «ingen erklæring vil være umulig for Gud». — 4. Mosebok 23: 19; Lukas 1: 37.
[Bilde på side 13]
Under Guds rike vil fattigdom og slumkvarterer være erstattet av paradisiske forhold