Den lodne lille frukten fra New Zealand
Av Våkn opp!s medarbeider i New Zealand
VESTERLENDINGENE kalte den kinesisk stikkelsbær. Men da man begynte å dyrke denne lodne frukten i New Zealand, fant de som eksporterte den, det lønnsomt å henspille på dens likhet med New Zealands berømte fugl, kivien. Derfor ble denne frukten kjent verden over som kiwi.
New Zealand, som ligger i det sørlige Stillehavet, var i årtier helt avhengig av de inntektene som ull, kjøtt og meieriprodukter kunne gi. Men nå er også kiwien, i egenskap av landets viktigste hagebruksprodukt, blitt en inntektskilde. Millioner av mennesker har fått anledning til å stifte bekjentskap med denne delikate frukten. Kiwien brukes i en rekke velsmakende retter, og det er bare fantasien som setter grenser for dens anvendelsesmuligheter.
Men hva er denne lodne lille frukten egentlig? Kiwien (Actinidia chinensis) er i virkeligheten et bær som vokser på en klatreplante. Den trives i mildt klima og ble opprinnelig dyrket i Chang Jiang-dalen i det sørlige Kina. Men i 1934 ble den for første gang plantet med kommersiell utnyttelse for øye i New Zealand i nærheten av Te Puke, en by med 5500 innbyggere på østkysten av Nordøya. Snart ble kiwien også dyrket andre steder i landet. Men Te Puke er med sitt ideelle klima blitt kalt «kiwiens hovedstad».
Kiwidyrking er et møysommelig arbeid. Det tar fra tre til fem år før en nyplantet klatreplante bærer frukt. Dessuten må planten stadig beskjæres for at frukten skal få nok lys. Det må lages permanente stolper med tverrliggere — eller pergolasprinkelverk — for klatreplantene. Og når høstsesongen begynner, må flere hundre dyktige arbeidere håndplukke millioner av frukter på størrelse med en sitron eller en liten appelsin. Det går cirka åtte store kiwier på kiloen, og det blir høstet i titusenvis av tonn med frukter hvert år.
Alt dette virker kanskje som en kjempejobb bare for å dyrke en frukt som avisen The Wall Street Journal en gang beskrev som omtrent like imponerende som «en gammel tennisball». Men la deg ikke lure av dens kjedelige utseende. «Skjær over kiwien — da blir den straks mer spennende,» fortsatte avisen. «Plutselig er den klargrønn og velduftende, og i midten har den noe som ligner en gul sol omgitt av fiolette stråler.» Med en skje kan du nå løsne fruktkjøttet fra skallet og smake. Fruktkjøttet er søtt og saftig. Dessuten er denne lille frukten svært næringsrik. Den er meget rik på vitaminene C og E, og det er nesten fire ganger så mye fiber i en stor kiwi som i to og en halv desiliter selleri skåret i småbiter. En kiwi inneholder mer kalium enn en banan og dekker mellom 20 og 70 prosent av dagsbehovet for krom.
Kiwien har en lang rekke anvendelsesmuligheter i kjøkkenet og kan lett tilsettes de forskjelligste retter. Hvis du har mulighet for å kjøpe kiwi der hvor du bor, har du kanskje lyst til å prøve den oppskriften som står i rammen. Kanskje kommer også du til å like den lodne lille frukten fra New Zealand.
[Bilderettigheter på side 30]
New Zealand Kiwifruit Marketing Board
[Ramme/bilde på side 31]
Fruktsalat med kiwi-is:
En boks plommer eller annen frukt (500 gram)
Fire skrelte kiwier
To og en halv desiliter sukker
En boks mandarin i båter (250 gram)
En spiseskje appelsinlikør
En spiseskje sitronsaft
En halv liter vann
1. Ha vann og sukker i en gryte. Sett den over svak varme og rør til sukkeret er oppløst. Kok sukkerlaken i tre minutter og la den bli avkjølt.
2. Mos to av kiwiene i en hurtigmikser.
3. Ha de moste kiwiene, saften fra mandarinene, sitronsaften og likøren i sukkerlaken. Rør om til alt er godt blandet. Frys blandingen i en liten langpanne. Skrap med en gaffel, slik at det dannes isflak.
4. Avkjøl de to andre kiwiene og skjær dem i skiver.
5. Fordel plommene, mandarinbåtene og kiwiskivene i dessertskåler.
6. Hell eventuelle rester av plommeog mandarinsaft over frukten.
7. Dryss isflak over fruktsalaten rett før servering.
Oppskriften passer for 4—6 personer.