Ved som brensel — går framtiden opp i røyk?

Av Våkn opp!s medarbeider i Nigeria

SOLEN går ned og kaster et rødlig skjær over den afrikanske himmelen. Sampa koker ris til mannen sin og barna deres. Hun øser opp vann fra et spann og heller det oppi en sotete aluminiumsgryte. Under gryten knitrer det i et lite bål av tre tykke vedkubber.

Det ligger mer ved i en stabel i nærheten. Sampa kjøper veden av mennene som frakter den ned fra fjellene. Ved er en nødvendighet. Uten ved kan det ikke lages bål. Uten bål kan man ikke koke ris.

Sampas eldste sønn sier: «Hvis vi ikke har ved, kan vi ikke spise.» Han peker mot husene som ligger oppe i åsen, der hvor de rike bor. «I de husene er det innlagt strøm. Der har de elektriske komfyrer og gasskomfyrer.» Så snur han seg mot bålet, trekker på skuldrene og sier: «Vi bruker ved.»

Dette er ikke Sampas familie alene om. Tre av fire innbyggere i utviklingslandene er avhengige av ved — det er bare ved hjelp av ved de kan få laget mat eller få varmet seg. Men det er stor knapphet på ved.

Ifølge FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) er vedmangelen svært omfattende. Omkring en milliard mennesker i utviklingslandene har problemer med å få tak i nok ved. Hvis tendensen fortsetter slik, vil dette tallet lett kunne bli fordoblet mot slutten av dette århundre. En representant for FAO uttalte: «Det er av liten verdi å gi mat til dem som sulter i verden, hvis de ikke har varme å lage den til med.»

Hvorfor er ved mangelvare?

Fra tidenes morgen har menneskene brukt ved som brensel. Hvorfor? Ved er så anvendelig. Du trenger ikke dyrt utstyr eller avansert teknikk for å kunne sanke ved. Med mindre det drives rovhogst, kan tilførselen opprettholdes ved at nye trær vokser til. Dessuten trenger du ikke ha komfyr eller varmeovn for å kunne lage mat eller varme deg. Og det ideelle er at ved er gratis og lett tilgjengelig — ved får du fra det nærmeste treet. Det er bare i de siste 200 årene at verdens rike nasjoner har gått over til andre brennstoffer, som gass, kull og olje. Resten av verden har holdt seg til ved.

Noen eksperter sier at selve kjernen i problemet vi opplever i dag, er den enorme befolkningstilveksten. Etter hvert som det blir flere og flere mennesker, rydder man skog for å gi plass til større boligområder, for at landbruket skal kunne utvides, og for å skaffe tømmer til industrien og til brensel. Skogene ryddes i høyt tempo i så godt som hvert eneste land. Nord-Amerika og Europa har allerede gjennomgått en slik fase.

Men i vår tid er befolkningstilveksten alarmerende. Det er allerede omkring fem og en halv milliard mennesker som bor på denne kloden. I utviklingslandene blir folketallet fordoblet for hvert 20. til 30. år. Etter hvert som folketallet øker, øker også behovet for ved. Det er som om befolkningen er blitt et veldig, skogetende uhyre med en umettelig appetitt, et uhyre som vokser og blir mer sultent for hver dag som går. Forrådet av ved blir spist opp før det kan bli erstattet. Ifølge FAO er allerede 100 millioner mennesker i 26 land ute av stand til å få tak i nok ved til å få dekket selv sine mest grunnleggende behov.

Men ikke alle som bor i land som har akutt mangel på ved, er berørt i samme grad. De som har råd til det, går bare over til å bruke annet brensel, som parafin eller gass. Vedmangelen er en krise for de fattige, og dem blir det stadig flere av.

Hvordan mange er berørt

I de senere år er prisen på ved blitt fordoblet, tredoblet og enkelte steder firedoblet. I dag fortsetter prisene å stige etter hvert som områder rundt byene blir fullstendig renset for skog. Områder omkring mange byer i Asia og Afrika er nå nesten helt avskoget. Noen byer må hente ved fra steder som ligger over 150 kilometer borte.

De stigende prisene øker bare byrden for dem som allerede er svært fattige. Undersøkelser har vist at familier i arbeiderklassen som bor i deler av Mellom-Amerika og Vest-Afrika, bruker så mye som 30 prosent av inntekten sin til ved. Det som blir igjen, må strekke til til alt det andre — mat, klær, bolig, transport og utdannelse. Ordtaket som sier at «det som er under gryten, koster mer enn det som er oppi gryten», gjelder i høy grad for dem.

Hvordan klarer de seg? Der hvor ved er mangelvare eller svært dyrt, kuttes det ned på varme måltider. De kjøper billige matvarer eller mindre mat, noe som resulterer i et mindre variert kosthold. De koker eller steker også maten mindre. Dermed blir ikke bakterier og parasitter drept, og færre næringsstoffer blir tatt opp i kroppen. De unnlater dessuten å koke vannet de drikker. Og de leter rundt på søppelplasser og andre steder for å finne noe som er brennbart.

Millioner tyr til brensel av lav kvalitet, som halm, tynne stilker eller tørket dyremøkk. Der hvor veden er dyr og dyremøkk ikke er det, kan det virke fornuftig å legge møkk på ilden istedenfor å spre det ut på åkrene. Ofte har de ikke noe valg. Men prisen for det er at jordsmonnet ikke får verdifulle organiske stoffer. Med tiden blir derfor jordsmonnet ufruktbart, og det tørker ut.

De som bor på landet, trenger vanligvis ikke å betale noe for veden de bruker. Men på grunn av vedmangelen tar det mye lengre tid å sanke den inn. I deler av Sør-Amerika bruker kvinnene ti prosent av dagen på å sanke ved. I noen afrikanske land vil det en kan få sanket på en dag, vare i kun tre dager. Noen ganger gir familier et barn i oppdrag å arbeide full tid med å lete etter noe som kan tjene som brensel.

Altfor ofte er det miljøet ute i distriktene som blir ofret for at etterspørselen i byene skal kunne dekkes. Skog blir hogd ned og trærne solgt mye raskere enn de kan vokse opp igjen. Så blir det slutt på trærne, og familier må enten flytte til byene eller bruke mer tid til å sanke ved til seg selv.

På den måten bruker millioner av mennesker mer tid og flere penger på å dekke sitt grunnleggende behov for brensel. Hva er alternativet? For de fattige er alternativet å spise mindre, fryse og klare seg uten lys om kveldene.

Hva blir gjort?

For noen år siden begynte vedmangelen å bli så alvorlig at den tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet. Verdensbanken og andre institusjoner pøste penger inn i skogprosjekter. Selv om ikke alle disse prosjektene var vellykkede, lærte man mye. Erfaringer viste at løsningen på krisen ikke bare var å plante nye trær. Ett problem var det at de som planla prosjektene, ikke tok hensyn til synspunktene til dem som bodde på stedet. I et vestafrikansk land ødela for eksempel landsbyboerne alle ungtrærne fordi de var blitt plantet på områder som i lang tid var blitt brukt som beitemarker.

Et annet problem var det at gjenreising av skog er et langtidsprosjekt. Det kan ta opptil 25 år før det er tilrådelig å bruke trærne til ved. Det innebærer en forsinkelse mellom investering og utbytte. Det innebærer også at det å plante ny skog ikke på noen som helst måte dekker det behov for ved som er i dag.

Slike skogplantingsprosjekter er i gang i mange land. Men vil de bidra til å dekke det framtidige behovet? Skogbrukseksperter sier nei. Trærne hogges ned mye raskere enn de blir erstattet. En forsker fra miljøorganisasjonen Worldwatch Institute skriver: «Den politiske vilje og tilsagn om de midler som trengs for å få bukt med avskogingsproblemet, mangler dessverre i store deler av den tropiske tredje verden. For øyeblikket blir bare ett mål skog plantet for hver ti mål som blir avskoget. Forskjellen er enda større i Afrika, hvor forholdet mellom avskogingen og skog som blir plantet, er 29 til 1. Å møte den tredje verdens forventede behov for ved innen [år] 2000 vil kreve at vi planter 13 ganger så mye skog som skal brukes til ikke-industrielle formål, som det vi gjør i dag.»

Framtidsutsiktene

I dag er mange oppriktige mennesker aktivt engasjert i å prøve å finne en løsning på det problemet mangelen på ved utgjør. Likevel er ofte den prognosen de stiller for framtiden, lite oppløftende. Forskere fra opplysningsorganisasjonen Earthscan skriver i sin bok Fuelwood—The Energy Crisis That Won’t Go Away: «Alle slike tiltak til sammen [for å bekjempe vedmangelen] er ikke nok til å lette byrden som vedmangelen og de stigende vedprisene legger på de fattige.» FAOs lærebok The Fuelwood Crisis and Population—Africa sier: «Ethvert tiltak vil ha små sjanser til å lykkes før befolkningstilveksten er brakt under kontroll.» Den samme publikasjonen viser imidlertid at befolkningen vil fortsette å øke «fordi morgendagens foreldre er mer tallrike enn dem som er foreldre i dag. Morgendagens foreldre er allerede født».

Som en kontrast til disse dystre framtidsutsiktene viser Bibelens profetier klart at den allmektige Gud har til hensikt å gjenopprette paradiset over hele jorden. (Lukas 23: 43) Komplekse problemer som vedmangel, befolkningseksplosjonen og fattigdom er ikke umulig å løse for Gud. — Jesaja 65: 17—25.

Går framtiden opp i røyk? Slett ikke! Snart vil følgende profeti, som viser hva vår kjærlige Skaper skal gjøre for oss, bli oppfylt: «Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» — Salme 145: 16.

[Uthevet tekst på side 14]

’Det er av liten verdi å gi dem mat hvis de ikke har varme å lage den til med’