’Et svar på min bønn’

Leseres reaksjon på artikkelserien om alkoholisme

FØLGENDE uttalelse går igjen i brev fra lesere over hele verden: «Jehova har besvart mine bønner.» Leserne sikter til en artikkelserie som stod i Våkn opp! for 22. mai 1992 under tittelen «Hjelp for alkoholikere og deres familier».

Disse artiklene, som er forankret i Bibelen, beskrev hvordan én persons alkoholisme kan virke ødeleggende på hele familien. Alkoholikerens ektefelle og barn gjør ofte felles sak med alkoholikeren i det å benekte at vedkommende har alkoholproblemer. De og andre anvender kanskje nytteløse metoder i sine forsøk på å forandre alkoholikeren — og det eneste de oppnår, er ofte at avhengigheten opprettholdes. Alkoholikerens familie må derfor lære å forstå hvordan alkoholismen virker, og det ble gitt bestemte forslag som kunne hjelpe dem til å frigjøre seg fra dens ødeleggende grep. Det ble også lagt fram opplysninger som kunne hjelpe alkoholikeres voksne barn til å bli klar over — og lege — sine følelsesmessige skader. Det er derfor ikke så overraskende at disse artiklene har fått en enorm respons blant leserne.

En kvinne skrev: «Da jeg så forsiden, fikk jeg frysninger. I det siste halvannet år har jeg vært meget syk. I desember begynte jeg å få alvorlige anfall av angst og depresjon. Jeg vokste opp hos en far som var alkoholiker, men følte at det var dumt å trekke fram fortiden. Da jeg fikk bladet deres, leste jeg det om og om igjen. For første gang forstod jeg meg selv.»

En rekke lesere har gitt uttrykk for lignende følelser. En 16-åring hvis far er alkoholiker, hevdet at artiklene var begynnelsen på en helbredelsesprosess for hennes vedkommende. En annen leser sier: «Jeg har lest Våkn opp! siden 1969, og aldri har noen opplysninger virket så sterkt på meg. Jeg har følt meg som et mislykket individ i mange år og har til og med følt at jeg har sviktet Jehova. Hva var det som var i veien med meg? Jeg hadde giftet meg inn i den samme slags lidelse og skam som jeg trodde jeg hadde forlatt, og jeg hadde satt fem barn til verden i et alkoholikermiljø. Jeg kunne ikke gi dem den følelsesmessige trygghet som de hadde behov for. Våkn opp! for 22. mai har åpnet veien for meg! Jeg takker Jehova for at jeg har fått hjelp til å forstå mitt handikap.»

Det er heller ikke overraskende at artiklene har hjulpet mange lesere i åndelig henseende. En kvinne i Japan skriver: «I lang tid har jeg lidd på grunn av min manglende evne til å anvende bibelske prinsipper. Jeg bad til Gud om at han måtte hjelpe meg til å forandre min personlighet. Noen få dager senere fikk jeg dette bladet. Det hjalp meg til å innse hvorfor min atferd var som den var, og det gav meg mot til å forsøke å rette på saker og ting.»

Artiklene hjalp noen lesere til å bryte gjennom de murer som benektelser hadde skapt. En kanadisk kvinne sier: «Jeg er også et offer for en far som er alkoholiker. Men det var først etter å ha lest deres artikkel at det slo meg med full kraft hva mitt problem bestod i. Jeg har vokst opp med å benekte at det fantes et problem hjemme hos oss. I dag tok jeg et skritt i retning av helbredelse ved å snakke med en moden kristen søster. Jeg ble forbauset over å høre at hennes far også var alkoholiker.»

For andre førte artiklene til at de ble kvitt en følelse av å stå alene. «Det hadde en terapeutisk virkning på meg å lese disse artiklene,» sa en leser, «for jeg føler nå at jeg har kristne brødre og søstre som deler mine følelser og forstår situasjonen.»

Mange lesere fikk tårer i øynene da de leste artiklene. En kvinne forteller: «Med det samme jeg så tittelen, begynte jeg å gråte. Min far er alkoholiker, og det var også min mann. Jeg hadde ikke vært klar over hvor sterkt alkoholismen medvirket til å ødelegge barndommen min. Den ødela ekteskapet mitt, og den ødela nesten meg selv. Jeg gråter fordi det nå er blitt kastet et visst lys over spørsmål som jeg alltid har stilt meg, for eksempel: ’Hvorfor føler jeg meg alltid så verdiløs? Hvorfor er jeg så redd for å feste lit til noen? Hva skyldes denne tomheten jeg har inne i meg?’»

Andre syntes at artiklene gav dem svar på andre nagende spørsmål. En ung mann i Finland sa: «Jeg kunne ikke forstå de følelsene som jeg hadde, og som førte til at jeg ikke var i stand til å feste lit til folk eller gi uttrykk for varme følelser.» En kvinne forteller: «Opplysningene var akkurat det jeg trengte. Våre medkristne har ofte rost oss fordi vi har et eksemplarisk familieliv. Til og med naboene roser oss. Men til tross for denne vellykketheten har jeg mange ganger følt at det var noe galt med meg innerst inne. Jeg har kjempet med skyldfølelse og liten selvrespekt, men jeg kunne aldri forstå hvorfor. Artiklene har hjulpet meg til å ha et mer avbalansert syn på mange ting. Mine sår har begynt å leges.»

Voksne barn av alkoholikere plages ofte av skyldfølelse. Men legg merke til hva en leser i Japan skrev: «Når far var full og slo mor, var det en mental påkjenning og en sjokkartet opplevelse for meg. Jeg ble gjerne kvalm og kastet opp også. Han sa ofte: ’Hvis du vil slutte å lese i Bibelen, skal jeg slutte å drikke.’ Men denne artikkelen lærte meg at alkoholikere forsøker å skyve skylden for drikkingen sin over på andre, og at vi ikke bør la oss bedra av dette. Jeg føler det som om jeg er blitt befridd!» En leser i Brasil skrev: «Når far drikker, skylder han alltid på oss. Jeg har mange ganger følt at det var min feil. Artiklene fikk meg til å innse at det verken er mors eller min feil.»

Kjærlige eldste kan være en viktig kilde til hjelp. (Jesaja 32: 2) Det var meningen at artiklene om alkoholisme skulle hjelpe menighetenes tilsynsmenn til å ta seg av slike problemer på en virkningsfull måte. (Jesaja 50: 4) En kristen kvinne forteller: «Jeg har gått på antidepressiva i flere år, og legen min har innstendig bedt meg om å søke profesjonell hjelp. Men jeg vegrer meg for å snakke med en fremmed om mine problemer. Jeg bad de eldste om å komme, og ved å snakke med dem sammen med min mann klarte jeg å få utløp for en god del frykt, sinne og fortvilelse og følelsen av å være forlatt.»

Det kan ofte være nødvendig å søke profesjonell hjelp for å få en løsning på problemer som skyldes alkoholisme. Artiklene anbefalte ingen bestemt form for terapi, men mange lesere har fortalt om sine personlige opplevelser: «Mannen min begynte å delta i et opplegg for behandling av alkoholikere. Det var bare en begynnelse på en tre år lang kamp for oss begge. Vi deltok i et intenst ukentlig behandlingsopplegg. Det var ingen mulighet for at vi kunne ha famlet oss ut av vårt følelsesmessige mørke på egen hånd.» En tysk kvinne som arbeider på en avvenningsklinikk, tilføyer: «Mange takk fordi dere pekte på at det er de som ser problemene i øynene og søker hjelp, som er sterke, og ikke de som undertrykker eller bagatelliserer saken. Dere gjorde det klart at man ikke taper ansikt ved å søke behandling.»

Det er hyggelig å se denne fine responsen på artiklene, men vi er fullt klar over at det er en lang og ofte vanskelig prosess å få leget de følelsesmessige skadene som skyldes alkoholisme. Vi ber for dem som med Jehova Guds hjelp søker å løse disse alvorlige problemene. En leser sa: «Jeg vokste opp hos en far som var alkoholiker. Selv om jeg nå med glede deltar i tjenesten for Jehova, har jeg fremdeles følelsesmessige arr. Med Jehovas hjelp har jeg kommet meg betraktelig, men jeg er enig i at en fullstendig helbredelse først vil skje i Jehovas nye verden.» — Jesaja 65: 17.