Jehovas vitners første internasjonale stevne i Russland

ST. PETERSBURG er kjent vidt og bredt for det innbyggerne kaller «hvite netter» — en periode i juni på omkring tre uker da himmelen aldri blir helt mørk. Men dagene fra 26. til 28. juni i 1992 var helt spesielle.

De dagene holdt Jehovas vitner et stevne som rettet oppmerksomheten, ikke mot det bokstavelige lyset som skinte over byen St. Petersburg hele døgnet, men mot det åndelige lys som de sanne kristne gjenspeiler. Stevnet hadde temaet «Lysbærere».

Dette var det første internasjonale stevne Jehovas vitner har holdt i den tidligere Sovjetunionen. Deltagerne kom fra omkring 30 land, blant annet fra Canada, Danmark, Finland, Italia, Japan, Nederland, Norge, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA.

I tillegg var omkring 29 000 Jehovas vitner fra den tidligere Sovjetunionen til stede. Noen av dem kom fra Estland, Georgia, Latvia, Litauen, Moldavia og Ukraina. Det var bemerkelsesverdig at så mange var til stede, i betraktning av den vanskelige økonomiske situasjonen i Russland. Noen av de russiske deltagerne hadde reist omkring 8000 kilometer fra Vladivostok og andre steder ved østkysten av Russland for å kunne overvære stevnet.

Den største utenlandske gruppen kom fra nabolandet Finland, som var representert med over 10 000 stevnedeltagere. Stadionet ble delt inn i to seksjoner — en russisktalende og en finsktalende, hver med sin egen plattform, hvor alle programpostene ble framført.

Forberedelsene

Stevnestedet var det 42 år gamle Kirov stadion, som ligger på øya Krestovskij, bare noen få kilometer fra St. Petersburg sentrum. Det har 60 000 sitteplasser og er det nest største stadionet i den tidligere Sovjetunionen. I bakgrunnen kunne en se elven Neva der hvor den renner ut i Finskebukta.

Men stadionet trengte å bli satt i stand. Det ble satt opp provisoriske skur med toaletter, og kloakkrørene ble staket. Rundt 30 kilometer med sittebenker måtte males. I tillegg ble buskene rundt stadionet trimmet, og gresset ble slått. Det tok mange uker å bli ferdig med dette arbeidet.

Transport og losji

Det viste seg å være en kolossal oppgave å skaffe transport og losji til alle de omkring 17 000 utenlandske stevnedeltagerne. De russiske myndighetene var svært samarbeidsvillige, ikke bare ved de forskjellige konsulatene, men også på grenseovergangene og på den internasjonale lufthavnen i St. Petersburg.

Det ble ordnet med losji på 32 hoteller til de fleste av de 17 000 utenlandske stevnedeltagerne. De 29 000 deltagerne som kom fra forskjellige deler av den tidligere Sovjetunionen, ble innlosjert på 132 skoler og barnehager. Stevnedeltagerne måtte også kjøres til stevnestedet hver dag, og rundt 390 busser ble leid til dette.

Mange av de utenlandske stevnedeltagerne kunne spise på hotellene. Men flere måneder før stevnet skulle holdes, uttrykte myndighetene i St. Petersburg bekymring for det problem det ville bli å skaffe mat til de mange tusen deltagerne som kom fra forskjellige deler av den tidligere Sovjetunionen. De sa at det ikke ville være nok mat til dem i byen, og at vitnene var nødt til å ta med seg mat fra andre steder.

Og det var nøyaktig det de gjorde. Flere av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer sendte mat. Det finske avdelingskontoret alene gav 200 tonn mat til stevnet! I tillegg hadde de fleste av de utenlandske stevnedeltagerne med seg kjøtthermetikk, tørket frukt og nøtter, brød og andre varer. På den siste stevnedagen ble flere vognlass med matpakker delt ut på stadionet til de stevnedeltagerne som kom fra forskjellige deler av den tidligere Sovjetunionen, slik at de hadde mat til hjemreisen.

En omfattende kunngjøring

St. Petersburg er den nest største byen i Russland, med rundt fem millioner innbyggere. For første gang noensinne fikk Jehovas vitner tillatelse til å foreta en omfattende kampanje for å kunngjøre et stevne.

Kampanjen startet flere uker før stevnet skulle holdes. Omkring en million løpesedler ble trykt på russisk og delt ut. På forsiden av løpeseddelen var det en innbydelse til det offentlige foredraget som skulle holdes lørdag ettermiddag. På baksiden var det en oversikt over søndagens program. I tillegg ble nesten 750 000 eksemplarer av traktaten Hva tror Jehovas vitner? delt ut til innbyggerne i St. Petersburg. Dette gjorde dem kjent med hva Jehovas vitner lærer.

De fleste av stevnedeltagerne kom til St. Petersburg én til fire dager før stevnet skulle begynne. I løpet av disse dagene stod flere tusen av deltagerne på gaten og leverte løpesedler og tilbød traktater og annen litteratur på russisk. I tillegg til dette ble det laget flere store, iøynefallende plakattavler, som ble plassert langs de travleste gatene i sentrum av St. Petersburg. Hver av dem var omtrent tre meter høy og halvannen meter bred og hadde en innbydelse til det offentlige foredraget både på forsiden og på baksiden. Noen ble plassert rett ved nedgangen til de travleste T-banestasjonene.

Programmet

Endelig opprant den første stevnedagen, med over 45 000 til stede! Programmet var tilrettelagt slik at de mange deltagerne som ikke kunne russisk eller finsk, også kunne ha utbytte av det. For eksempel ble flere av talene holdt på engelsk og tolket til finsk og russisk. Sju medlemmer av Jehovas vitners styrende råd holdt flere av disse talene.

På hver av stevnedagene ble det gitt rapporter og fortalt opplevelser fra andre land, som viste hvordan Jehova velsigner forkynnelsesarbeidet i disse landene. Disse rapportene og opplevelsene ble også framført på engelsk og tolket til russisk og finsk.

Det offentlige foredraget i den russiske seksjonen behandlet et spørsmål som i høy grad berører mange russere i dag. Tittelen var «Bryr Gud seg virkelig om oss?» Etter foredraget tok stevnedeltagerne begeistret imot den nye brosjyren Bryr Gud seg virkelig om oss? på russisk og finsk.

Sangboken som Jehovas vitner bruker på møtene sine, er ennå ikke tilgjengelig på russisk. Derfor laget Selskapet Vakttårnet en spesiell brosjyre med tekstene til de sangene som skulle synges på stevnet. De russiske stevnedeltagerne fikk hvert sitt eksemplar da de kom til stadionet. Det var gripende å høre 46 000 mennesker fra omkring 30 forskjellige land synge lovsanger for Jehova Gud på hvert sitt språk, deriblant russisk.

I flere tiår er det blitt undervist i evolusjonsteorien i mange deler av verden, også i deler av den tidligere Sovjetunionen. Jehovas vitner i disse landene er nå bedre utstyrt til å avsløre feilene ved denne teorien og til å utbre sannheten om livets Skaper. Stevnedeltagerne ble svært begeistret søndag formiddag, da et medlem av det styrende råd ved slutten av programmet frigav boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? på russisk. Alle fikk hvert sitt eksemplar som gave.

De utenlandske stevnedeltagerne var på forhånd blitt informert om at mange av de russiske vitnene ikke hadde bibler. De hadde derfor med seg tusener av russiske bibler som gave. Biblene ble levert inn på et bestemt innsamlingssted. Derfra ville de senere bli fraktet til Jehovas vitners menigheter og delt ut til dem som trengte en bibel.

De ble forbløffet

Om lørdagen, under hele formiddagen og tidlig på ettermiddagen, kom det en konstant strøm av besøkende som ikke var Jehovas vitner, inn på stadionet. De var nysgjerrige og ville se med egne øyne hva dette var for noe. Mange ble forbløffet. Flere av dem hadde aldri hørt om Jehovas vitner før de fikk en innbydelse til det offentlige foredraget. Noen hørte om stevnet på TV da det ble omtalt i nyhetene. Det var et høydepunkt på 46 214 til stede på stevnet.

En ung kvinne som tilhører den russiske ortodokse kirke, sa rosende: «Jeg er svært imponert over Jehovas vitner. De er fredelige, høflige og oppfører seg på en verdig måte.» En annen besøkende sa: «Vi håper at Jehovas vitner vil ha mange flere stevner her i St. Petersburg.» En overkonstabel ved det russiske politi, eller militsen, som hadde fått i oppdrag å arbeide ved stevneplassen, sa at det var «gripende å være på stevnet».

En embetsmann på stedet sa at ’noen betrakter Jehovas vitner som en slags sekt som arbeider under jorden, og som sitter i mørke og mishandler barna sine og seg selv. Men jeg ser normale og smilende mennesker som til og med er bedre mennesker enn mange jeg kjenner. De er fredelige og rolige, og de er svært glad i hverandre’. Han la til: «Jeg kan ikke forstå hvorfor folk forteller slike løgner om dere.»

Lørdag ettermiddag forsøkte noen motstandere å forstyrre stevnet. De bar på store bannere med falske anklager mot Jehovas vitner. Etter hvert som mengden av demonstranter ble større og mer høylytt, tilkalte politiet reservestyrker for å beskytte stevnedeltagerne. Demonstrantene fikk aldri mulighet til å komme seg gjennom inngangsportene. Mot slutten av dagen trakk de seg skuffet tilbake.

En av stevnedeltagerne som så det som skjedde, ble spesielt imponert over den samarbeidsvillige ånd som militsen la for dagen. «Jeg kan ikke tro mine egne øyne når jeg ser militsen gjøre seg slike anstrengelser for å beskytte oss. For bare noen få år siden ble Jehovas vitner betraktet som fiender av staten. Men nå beskytter faktisk militsen oss!» En offiser i militsen gav åpent uttrykk for sine følelser da han fortalte en gruppe stevnedeltagere: «Vi vil ikke at dere skal være redd oss. Vi er her for å beskytte dere og for å se til at alt går bra.»

Alt sammen gikk bra. Til og med været var ideelt. Hver eneste stevnedag var det tørt, varmt og helt klart vær.

Tusener lar seg døpe

For mange var det dåpen som var stevnets høydepunkt. Flere tusen ble døpt. Fra en menighet i St. Petersburg med 254 forkynnere var det 108 som ble døpt! Det er vanskelig å sette ord på de følelser som rørte seg i stevnedeltagerne da de så 3256 dåpskandidater reise seg. Foredragsholderen stilte to spørsmål vedrørende deres innvielse til Jehova, og de svarte med et rungende «da» (ja).

Etter en bønn ble de kvinnelige dåpskandidatene ledet én vei til sitt omkledningsrom, og de mannlige dåpskandidatene en annen vei til sitt omkledningsrom. Da flere hundre av dem forlot stadion, vinket de til tilskuerne, som vinket tilbake.

Mange i forsamlingen gråt av glede. Andre klappet uten stans i over tre kvarter. En finsk stevnedeltager ble overveldet av sine følelser og begynte å gråte. Han forteller: «I 1943 ble jeg rekruttert til den finske hæren for å kjempe mot russerne. Det var en fryktelig krig. Og nå, på dette stevnet, så jeg tusener av russere innvie sitt liv til Jehova! Da jeg fikk se at noen av dem satt i rullestol og andre haltet, begynte jeg å gråte. Jeg spurte meg selv: ’Var de også krigsveteraner? Ble de såret av finske soldater?’ Kanskje Jehova nå kan hjelpe meg til å være til støtte for mine russiske brødre.»

Satte de russisktalende brødrene pris på at Jehova hadde tilberedt dette tredagers åndelige festmåltidet for dem, dette første store stevnet i St. Petersburg? Da den siste taleren avsluttet talen sin, sa han: «Framfor alt takker vi Jehova Gud for dette fantastiske stevnet.» Forsamlingen reiste seg og klappet entusiastisk i over fem minutter. Det var en stående hyllest til Jehova!

Jehova Gud, lysets kilde, støtter virkelig de tusener av lysbærere i disse landene, som tidligere var en del av Sovjetunionen. Etter over 70 år med restriksjoner og forfølgelse blir det nå klart at Jehova hele denne tiden har oppfylt sitt løfte i Jesaja 60: 22, hvor han sier: «Den minste skal bli til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg er Herren [Jehova, NW]. Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast.»

[Ramme på side 27]

Andre stevner

Alt i alt ble det i fjor sommer holdt seks stevner på forskjellige steder i den tidligere Sovjetunionen. Til sammen var det 91 673 til stede, og 8562 ble døpt. Det betyr at 9,3 prosent av dem som var til stede på disse stevnene, ble døpt. Denne prosentdelen ville selvsagt ha vært enda høyere hvis det ikke var for at rundt 17 000 av dem som var til stede på det internasjonale stevnet i St. Petersburg, var fra andre land.

Avisen Visoki Zamok, som kommer ut i Lviv, sa: «Det hersket en vennlig og oppriktig atmosfære på dette stadionet de tre dagene stevnet varte. Til tross for at det var så mange til stede, er området like rent som det var før stevnet begynte. Overalt kunne man se en eksemplarisk orden og fred.»

Nå som Jehovas vitner har frihet til å tilbe Gud åpenlyst i den tidligere Sovjetunionen, har mange som bor der, anledning til med egne øyne å se hvordan Jehovas vitner egentlig er. Krasnoyarskii Komsomolets, en russisk avis, sa: «De er tiltalende, svært vennlige og fullstendig nøytrale; de oppmuntrer til arbeidsomhet, ikke til å strebe etter lettjente penger.»

Stevner som ble holdt i den tidligere Sovjetunionen

26.—28. juni St. Petersburg 46 214 3 256

10.—12. juli Lviv, Ukraina 15 011 1 326

Alma Ata, Kasakhstan 6 605 829

17.—19. juli Kharkov, Ukraina 17 425 2 577

24.—26. juli Irkutsk, Sibir 5 051 536

Tallinn, Estland 1 367 38

TIL SAMMEN 91 673 8 562

[Bilde på side 24]

Plakattavler som kunngjorde stevnet

[Bilder på side 25]

En russisk stevnedeltager får sitt eget eksemplar av Bibelen

Det ble brukt spesielle sangbrosjyrer

[Bilder på side 26]

Så mange som 3256 ble døpt