Enhet som vekker oppsikt
VERDEN ble rystet da kommunismen plutselig brøt sammen, og den er blitt enda mer rystet over de voldsomme etniske konfliktene som senere har grepet stadig mer om seg. Men samtidig er millioner av mennesker i Øst-Europa blitt forbløffet over det glederike samarbeid som foregår innen en gruppe mennesker som har hevet seg over rasestridigheter og nasjonalt fiendskap — nemlig Jehovas vitner.
Jehovas vitner har klart å holde fast ved en forent tilbedelse selv om krigen har rast omkring dem. I 1991, da en internasjonal folkemengde på 14 684 Jehovas vitner kom sammen i Zagreb i Kroatia, sa en politimann: «Det ville være fint å vise massemediene hva som foregår på dette stadionet, akkurat her, hvor vi ser serbere, kroater, slovenere, montenegrinere og andre sitte side om side i fred.»
Ved et stevne i Sibir samme år fikk en journalist se at noen russere omfavnet en nydøpt person som tilhørte burjat-folket. Han visste at virkelig vennskap mellom så forskjellige folk sjelden forekommer, og spurte derfor: «Hvordan har dere klart å overvinne disse nasjonale barrierene?»
Sist sommer holdt Jehovas vitner 45 stevner i Øst-Europa og Asia. Stevnene i Moskva og Kiev var internasjonale. Det var over 368 000 til stede ved de 45 stevnene — derav over 112 000 i det tidligere Sovjetunionen og nesten 11 000 i fire byer i det tidligere Jugoslavia.
Omkring 215 vitner klarte å komme til stevnet i Beograd i Serbia fra 19. til 22. august, til tross for krigshandlingene i området. Alt i alt var det 3241 til stede på dette stevnet. I en rapport heter det: «Flere grupper fra steder like ved selve Sarajevo klarte å komme seg til stevnet. De leide en buss, og 56 kom. De var fra Lukavica, Pale, Ilidz̆a og Vogos̆ća. Dessuten kom åtte fra Benkovac. Det er også verdt å merke seg at 23 av de 174 som ble døpt ved stevnet, kom fra disse kriserammede strøkene.»
I Moskva og Kiev
Den 28. juli 1993 hadde The New York Times et stort bilde på førstesiden av Jehovas vitner i Moskva. Billedteksten lød slik: «Religionen er sluppet fri i Russland, og mange omvendte har kommet sammen på Lokomotiv stadion i Moskva til massedåp som Jehovas vitner.»
I den samme avisen het det videre: «Medlemmer med spor etter tårer i ansiktet omfavner de våte nydøpte. I motsetning til det som er vanlig på Lokomotiv, er det ingen som røyker, ingen som banner, og ingen som er beruset.» I fire dager var stadionet fylt av vitner fra Russland og over 30 andre land. Høyeste antall til stede var 23 743.
I Kiev, hovedstaden i Ukraina, hadde Jehovas vitner et enda større internasjonalt stevne. Der var det på det meste 64 714 til stede. De kom sammen på Republikkens stadion, som er et av de største stadionene i Øst-Europa. En aftenavis i Kiev meldte i en rapport på førstesiden: «Jehovas vitner . . . er forent, ikke bare ved hjelp av de blå identifikasjonsmerkene hvor det står ’Opplært av Gud’, men ved hjelp av sann tro.»
Hvordan det er mulig å oppnå enhet
Et av Jehovas vitner i Ukraina, en eldre kvinne, viste på en talende måte hvordan det er mulig å oppnå en slik enhet. Hun pekte mot himmelen og sa: «Jehova.» Deretter strakte hun armene fram så de dannet en sirkel og holdt opp en enkelt finger. Det var tydelig hva hun mente: ’Vi er alle ett, forent fordi vi er opplært av Jehova Gud.’
Det er interessant å merke seg at opp-slagsverket The Encyclopædia Britannica i en artikkel om Jehovas vitner i det tidligere Sovjetunionen sier følgende om hvorfor de er forent: «De kjenner sin lære [som er basert på Bibelen], er ivrige i sin proselyttvirksomhet og innretter hele livet sitt etter sin religiøse tro.» Det passet derfor godt at temaet for Jehovas vitners stevner i sommer var «Opplært av Gud»!
Jesus Kristus, som var en forkjemper for guddommelig undervisning, pekte på et viktig samlende prinsipp i en bønn for sine etterfølgere: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» Ja, Jehovas vitners nøytrale holdning forener dem, slik Jesus videre bad om: «For at de alle skal være ett, liksom du, Far, er i forening med meg og jeg i forening med deg, at også de skal være i forening med oss.» — Johannes 17: 16—21.
En av stevnedeltagerne fra Spania hadde en opplevelse som viser at Guds folk blir forent ved å holde seg atskilt fra verden. Underveis til stevnet i Moskva satt han ved siden av en mann fra Afghanistan som sa at til og med folk som hadde den samme religion, drepte hverandre i borgerkrigen der i landet. «Hvilket politisk parti går deres religion inn for?» spurte han så. «Ikke noe,» var svaret. Jehovas vitner er politisk nøytrale og er derfor ikke innblandet i etniske stridigheter som setter det ene folket opp mot det andre.
Noen stevnedeltagere som var underveis fra en tidligere sovjetisk republikk, fikk selv erfare hvor skremmende krigen kan være. Toget deres ble oppholdt midt i ildlinjen mellom de stridende parter. De var naturligvis lykkelige over å komme fram til Kiev med livet i behold og føle den kjærlighet og enhet som rådde blant folk fra mange etniske grupper og nasjoner på stadionet.
En rekke tyske og russiske deltagere satte særlig stor pris på det utbyttet de hadde hatt av sin guddommelige opplæring. Da de var unge en generasjon tidligere, under den annen verdenskrig, hadde de forsøkt å drepe hverandre. Men under stevnet i Kiev var de forent i sann tilbedelse, som vist på side 7.
Forundrede iakttagere
Moskva, en by med omkring ni millioner innbyggere, hadde tidligere hatt liten anledning til å bli kjent med Jehovas vitner. Mange hadde nok hørt at de ble forfulgt og fengslet under kommunismen. Og innen sommeren i år var det blitt dannet 18 menigheter i Moskva og 13 i Kiev for å ta hånd om det stadig økende antall mennesker som søkte til vitnenes møter. Men nå kunne folk både på stevnestedene og rundt omkring i sine byer se titusener av stevnedeltagere som bar sine identifikasjonsmerker. Mange iakttagere var overrasket.
Sjefen for branninspeksjonen i Moskva sa: «Dette stevnet er meget imponerende. Det er fabelaktig at så mange mennesker av forskjellige nasjonaliteter kan finne et felles språk. Jeg er overveldet over den renslighet og orden som preger dere. Jeg har arbeidet ved dette stadionet i 20 år og aldri sett noe lignende.»
En reiseleder sa: «Når jeg leder en gruppe, er det vanlig at uenigheten innen gruppen viser seg så snart den forlater flyplassen. Slik har det ikke vært med Jehovas vitner.» En som avla stevnet i Kiev et besøk, hadde dette å si: «Dere er virkelig forent. For en forskjell fra forholdene utenfor stadionets murer!»
Da stevnet i Moskva begynte torsdag den 22. juli, oppdaget noen at flere arbeidere på toppen av et stort nybygg i nærheten plutselig stanset opp i arbeidet sitt. Allsangen fra over 23 000 struper gjorde tydeligvis inntrykk på dem. De ville ha vært enda mer forundret hvis de hadde visst at sangene ble sunget på minst 12 forskjellige språk. Også døve Jehovas vitner som ikke kunne synge med sin røst, «sang» med sine hender ved hjelp av tegnspråk.
Et yndet møtested om kveldene i Moskva var Den røde plass like utenfor Kremls murer. Kvelden før stevnet begynte (det ble jo ikke mørkt før etter kl. 22), gikk flere hundre Jehovas vitner fra forskjellige raser og nasjonaliteter omkring der og omfavnet hverandre av glede. En journalist fra en Moskva-avis gikk tilfeldigvis forbi og ble nysgjerrig. «Hvem representerer dere?» spurte han. Da han fikk vite det, sa han: «Jeg har aldri før sett en så lykkelig sammenblanding av så mange forskjellige folk på Den røde plass. Så store grupper er vanligvis her for å demonstrere eller protestere mot noe.»
Det gjorde inntrykk på innbyggerne i både Moskva og Kiev da tusenvis av stevnedeltagere med identifikasjonsmerker begeistret hilste på hverandre og omfavnet hverandre og forsøkte å kommunisere med hverandre. En forretningsmann fra Iran som var på besøk i Kiev, gikk bort til et av Jehovas vitner fra USA og sa: «Dere har noe som er fantastisk. Jeg har lagt merke til dere de siste par dagene. Jeg vil gjerne ha noe av deres litteratur på engelsk.» Han sa at han ville ha kommet på stevnet hvis han ikke hadde vært nødt til å reise tilbake til Iran dagen etter.
Over hele Moskva og Kiev — og særlig på gatene og plassene og i vognene på undergrunnsbanen — henvendte stevnedeltagerne seg til folk og tilbød bibelske traktater og brosjyrer. Hver kveld kunne man se Jehovas vitner som stod i nærheten av Leninmausoleet på Den røde plass og førte rolige samtaler og delte ut traktater. De fleste tok villig imot tilbudet, ofte med et varmt smil. De som fikk traktater på undergrunnsbanen, begynte vanligvis å lese med det samme. Det var ikke uvanlig å se fem—seks mennesker i samme vogn sitte og lese bibelske traktater.
Mange passasjerer gav uttrykk for takknemlighet etter å ha lest budskapet. «Mange takk, vi har ikke hatt anledning til å lære om slikt,» sa en middelaldrende mann på gebrokkent engelsk. I et annet tilfelle gjorde budskapet så sterkt inntrykk på en ung mann og hans mor at de gikk av toget der hvor stevnedeltageren skulle av, for å fortsette samtalen.
I Kiev var det over 50 000 Jehovas vitner fra over 30 land som det skulle skaffes losji til. De fleste bodde på hoteller og skoler og i private hjem, men omkring 1800 ble innlosjert på seks båter. En som stelte lugarene på en av båtene, etterlot seg et brev til vitnene. Det lød slik: «Det virker på meg som om dere er kommet fra en annen planet. Det er så mye vakkert og harmonisk ved dere at det følger en velsignelse med dere. Det er mulig dere er Guds barn. Jeg tenker på dette hele tiden.»
Det var godt at Jehovas vitner kunne få holde sine store stevner, og at både funksjonærer og folk i sin alminnelighet kunne se slike gode kristne egenskaper og en oppførsel som er til ære for Gud. Funksjonærer som samarbeidet med vitnene, hadde bare godt å si om deres effektivitet, høflighet og gode samarbeid med stadionledelsen og andre etater i byen.
«Dette stadionet er ikke blitt så godt rengjort på 13 år,» sa en funksjonær i Kiev. En politimann på samme sted sa: «For et folk! Det er som å være i en ny verden. Jeg kan ganske enkelt ikke forstå hvorfor dere ble forfulgt.»
Høydepunktet under stevnet
Det mest spesielle for vitnene i Moskva og Kiev var kanskje samværet med tusener av stevnedeltagere fra mange andre land, deriblant flere medlemmer av Jehovas vitners styrende råd. Bare gleden ved å være sammen og være forent i fredelig tilbedelse med folk av så mange nasjonaliteter, var helt ubeskrivelig. Da de som holdt avslutningstalene i Moskva og Kiev, sa at takken først og fremst må rettes til Jehova Gud, som gjorde stevnet mulig, reiste forsamlingen seg spontant og gav stående applaus i flere minutter før talerne kunne fortsette.
Andre høydepunkter var de foredragene som hver dag ble holdt på engelsk av medlemmer av det styrende råd, og de korte rapportene som ble avgitt av stevnedeltagere fra forskjellige land. Disse engelske talene ble oversatt samtidig til mange språk. I Kiev ble de oversatt til 16 språk. Ved å sette seg på de plassene som var beregnet for de forskjellige språk, kunne altså deltagerne høre disse programpostene på sitt eget morsmål.
Et annet høydepunkt bestod i at den nye brosjyren Hva er meningen med livet? ble utgitt på russisk og ukrainsk. Det ble satt spesielt stor pris på at Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen kom ut på russisk. Dette er en bok som hjelper Jehovas vitner til å forkynne Bibelens sannheter mer effektivt. Det ble også frigitt en annen bok på russisk, Min bok med fortellinger fra Bibelen, en konsentrert, kronologisk gjenfortelling av bibelhistorien skrevet spesielt for barn og unge. Det er allerede trykt 36 millioner eksemplarer av denne boken på over 80 språk.
Massedåpen av nye disipler var avgjort også et høydepunkt under stevnet. Det ble lagt merke til at mange av dem som ble døpt, var ungdommer. Ved en pressekonferanse i Kiev spurte en journalist fra avisen Osvita: «Noe som er iøynefallende ved deres stevne, er det store antall unge mennesker. De er vennlige, pene og veloppdragne. Hvordan får dere det til? Har dere en spesiell framgangsmåte overfor unge mennesker? Jeg arbeider med ungdommer, og jeg ville være svært interessert i å få vite dette.»
Selv om ens innvielse til Gud må være basert på kunnskap og ikke på følelser, er selve dåpshandlingen likevel en begivenhet som angår ens følelser og rører ved ens hjerte. I Moskva stod forsamlingen og applauderte fra det øyeblikk da de 1489 dåpskandidatene begynte å gå mot de tre dåpsbassengene, og til alle var blitt døpt over en time senere.
I Kiev, hvor det var over 64 000 til stede, ble det satt opp seks dåpsbassenger i den ene enden av stadionet. Det var seks eller flere som døpte i hvert basseng, slik at et antall tilsvarende en ganske stor menighet kunne bli døpt i løpet av to minutter. Likevel fortsatte dåpshandlingene i over to timer. Ved stevnet med temaet «Guds vilje» som ble holdt i New York i 1958, ble 7136 døpt. Men i Kiev ble det døpt 7402 nyordinerte Jehovas vitner fra Ukraina og andre tidligere republikker i Sovjetunionen, og dette er dermed den største kristne massedåp vi har kjennskap til. Alle de som ble døpt, var russisktalende fra distrikter hvor Jehovas vitners arbeid har vært forbudt i mange tiår, inntil for ganske kort tid siden.
Ved stevnet i Beograd var det spesielt gledelig at forsamlingen også omfattet deltagere fra krigsherjede og beleirede områder. En stevnearbeider uttrykte seg slik: «Disse deltagerne gav mange ganger uttrykk for inderlig takknemlighet over at de hadde fått det privilegium å komme til stevnet. Men vi føler det slik at det egentlig var resten av oss som ble oppmuntret ved at vi fikk treffe dem og være vitne til deres iver og deres kjærlighet til Bibelens sannhet.»
Ved mange av stevnene med temaet «Opplært av Gud» ble det lest opp et gripende brev som ble sendt fra Sarajevo sist vinter: «Temperaturen er omkring 15 minusgrader. Jeg er sammen med min kone og to sønner og har ikke strøm og ikke nok ved å fyre med. . . . Vi kan høre maskingeværsalver og eksplosjoner. Men i hjertet er vi rolige og varme på grunn av sannheten og på grunn av vårt gode forhold til Jehova. . . . Vi ber dere inntrengende om at dere må fortsette å be om at Jehova må hjelpe oss til å holde ut all denne terroren, faste i troen. Vi ber for dere!»
Hva gjør det fra eller til?
Sett på bakgrunn av den splid som gjør seg gjeldende innen verdens religioner, skiller Jehovas vitner seg sterkt ut. Men hva kan de egentlig utrette fra eller til? I forbindelse med et stevne Jehovas vitner hadde for noen år siden, het det i en redaksjonell artikkel i en avis: «La det være nok å si at hvis hele verden levde i samsvar med Jehovas vitners [bibelske] overbevisning, ville det bli slutt på blodsutgytelser og hat, og kjærligheten ville herske som konge.»
Men folk flest har aldri fulgt Guds lære. I det første århundre ville de ikke engang høre på Guds Sønn, Jesus Kristus. Er det da for mye å vente at vi en dag vil få oppleve en forent verden? Hvordan kan verden bli forent?
[Ramme på side 12]
STEVNER I ØST-EUROPA OG ASIA
Land Høyeste antall til stede Antall døpt
Albania (1 stevne) 598 39
Bulgaria (1 stevne) 704 45
Den tsjekkiske republikk (2 stevner) 20 025 620
Det tidligere Sovjetunionen
Estland (2 stevner) 4 732 383
Russland (3 stevner) 32 582 2 454
Ukraina (2 stevner) 69 333 7 797
Kasakhstan (1 stevne) 5 678 604
Det tidligere Jugoslavia
Kroatia (1 stevne) 5 003 157
Makedonia (1 stevne) 642 27
Serbia (1 stevne) 3 241 174
Slovenia (1 stevne) 1 961 69
Ungarn (5 stevner) 22 191 798
Polen (13 stevner) 152 371 4 352
Romania (9 stevner) 36 615 2 375
Slovakia (2 stevner) 13 215 473
I ALT: 368 891 20 367
[Bilde på side 7]
Over 64 000 var til stede på Republikkens stadion i Kiev
[Bilde på side 7]
Noen fra Tyskland og Ukraina som var fiender under den annen verdenskrig, er blitt forent ved hjelp av Bibelens sannhet
[Bilder på sidene 8 og 9]
Over 23 000 forente tilbedere på Lokomotiv stadion i Moskva
7402 ble døpt i Kiev og 1489 i Moskva
Stevnedeltagere fra utlandet hadde med seg tonnevis av mat til trengende
Øverst og i midten: Mange etniske grupper møttes i fred og enhet Nederst: Forkynnelse på Den røde plass
[Bilde på side 10]
Stevnedeltagerne gledet seg over å få boken med bibelske fortellinger og håndboken for tjenesteskolen og den nye brosjyren på sitt eget språk