Røde fargeklatter på snøen — med mindre det er tidlig vår

«HVIS du har sett det én gang, glemmer du det aldri; den klare rødfargen er forbløffende i sollyset som sivet ned mot den mørke skogbunnen.» Slik blir snøplanten, Sarcodes sanguinea, omtalt i naturhåndboken Western Forests, som er utgitt av Audubon Society. Denne planten er et enda mer forbløffende syn hvis du ser den litt tidligere, når den skyter opp gjennom noen av de snøflekkene som ennå ikke er tint. «En uvanlig plante som er kraftig og kjøttfull og knallrød over det hele, med dekkblad som overlapper hverandre på den nederste delen av stilken og vikler seg inn mellom blomsterklasene ovenfor,» forteller Western Forests videre. Dens utbredelse er begrenset til barskogene i fjellene i California og det sørlige Oregon.

Snøplanten tilhører saprofyttene, en gruppe planter som ikke har noe grønt fargestoff, ikke noe klorofyll. Det skjer derfor ikke noen fotosyntese i dem. Saprofyttene lever på dødt eller råtnende materiale av planter eller dyr. Hattsopper, muggsopp, en del andre sopparter og visse bakterier er saprofytter, men i denne gruppen er det også noen planter som blomstrer. En av dem er snøplanten.

Enkelte av de høyerestående saprofyttene er blitt helt avhengige av visse sopper for å få næring, noe som kalles mykorrhiza — en symbiotisk forbindelse mellom en sopp (myko) og rotsystemet (rhiza) på en mer høyerestående plante, en forbindelse som er til gagn for begge parter. I slike tilfelle mangler saprofyttens røtter vanligvis rothår. Soppen overtar jobben med å ta opp mineraler og fuktighet. Oppslagsverket The Encyclopedia Americana (den internasjonale utgaven) sier: «Betydningen av mykorrhiza som symbiotiske forbindelser ble oppdaget på slutten av 1800-tallet av den tyske botanikeren Albert Bernard Frank som en utløper av et forskningsprosjekt for den prøyssiske regjering om dyrking av trøfler.»