Ofre eller martyrer — hva er forskjellen?
MENNESKERS umenneskelige handlinger har opp gjennom historien påført menn, kvinner og barn utallige lidelser og gjort millioner til ofre. Både av politiske, nasjonalistiske, rasemessige og religiøse grunner er uskyldig blod blitt utgytt før og nå. Hat fortrenger kjærlighet og forståelse. Fanatisme fordriver toleranse. Og drapene fortsetter.
Når det var krig i tidligere århundrer, kjempet hær mot hær, og kamphandlingene gikk i relativt liten grad ut over sivile. Nå i det 20. århundre har utviklingen av bombefly og langtrekkende artilleri og raketter ført til at dødstallene blant sivile er blitt meget høye. I en rapport heter det: «Sivile utgjør nå den største gruppen krigsofre. I dette århundre er det langt flere ubevæpnede sivile enn vervede soldater som har dødd i kriger.» Uskyldige mennesker er blitt kanonføde når politiske ledere har satt krigsmaskineriet i gang. I vårt århundre har det vært en enorm stigning i antall dødsofre. Over 100 millioner er blitt drept, og mange hundre millioner er påført store lidelser og sorger ved at de er blitt skadet eller har mistet noen av sine nærmeste.
I tillegg til at vår tids konflikter har skapt mange ofre, har de også skapt martyrer.a Hva er forskjellen? Millioner — jøder, slavere, sigøynere, homoseksuelle og andre folk — døde som ofre i Nazi-Tyskland bare på grunn av det de var. For dem fantes det ingen utvei, ikke noe alternativ. Under det daværende onde system var døden uunngåelig for dem. På den annen side var det noen som ikke behøvde å dø. De hadde en mulighet til å unnslippe, men på grunn av sine prinsipper valgte de å la være å benytte seg av den.
Et velkjent eksempel i denne forbindelse er den katolske presten Maximilian Kolbe som hjalp jødiske flyktninger under den annen verdenskrig. I 1941 ble han «sendt til Auschwitz, hvor han frivillig gav sitt liv i stedet for den dødsdømte fangen Franciszek Gajowniczek. Han ble først utsultet og fikk til slutt en injeksjon med fenol før han ble kremert». (The New Encyclopædia Britannica) Han ble en selvoppofrende martyr og var en unntagelse fra regelen når det gjaldt de protestantiske og katolske religionssamfunn.
I nazitidens Tyskland (1933—1945) ble Jehovas vitner kraftig forfulgt fordi de våget å holde seg nøytrale, og fordi de nektet å gjøre tjeneste i Hitlers krigsmaskineri. Tusenvis av dem ble sendt til de fryktede konsentrasjonsleirene, hvor mange ble henrettet og andre døde av mishandling. Men de hadde ikke behøvd å lide og dø. De fikk et valg. De ble tilbudt løslatelse. Hvis de bare ville undertegne et papir som viste at de fornektet sin tro, kunne de spasere ut i friheten. De aller fleste valgte å la være å undertegne. De ble ikke bare ofre for nazistenes terror, men også martyrer. Mens alle martyrer er ofre, var det bare et fåtall av ofrene som hadde mulighet til å bli martyrer, og som valgte å bli det. De seiret når de stod ansikt til ansikt med døden.
Dette blir bekreftet av mange nøytrale iakttagere som ikke er Jehovas vitner. «Den sveitsiske presten Bruppacher bemerket i 1939: ’Mens mange som kaller seg kristne, har sviktet under avgjørende prøver, fortsetter disse ukjente vitner for Jehova som kristne martyrer å holde urokkelig stand mot samvittighetstvang og hedensk avgudsdyrkelse . . . De lider og blør fordi de som Jehovas vitner og tilhengere av Kristi rike, nekter å tilbe Hitler og hakekorset.’»
Det er imidlertid ikke bare i Nazi-Tyskland Jehovas vitner har bevart sin ulastelighet når de har stått ansikt til ansikt med døden. De har også måttet legge mot for dagen når de har stått overfor kommunisme, fascisme og andre former for politisk tyranni, og når de har møtt religiøs motstand. Til og med i de såkalte demokratiske landene i den vestlige verden er vitnene blitt utsatt for vold. Neste artikkel handler om noen av de Jehovas vitner som har seiret når de har stått ansikt til ansikt med døden.
[Fotnote]
a Et offer er ifølge én definisjon «en som blir skadet eller drept av en annen . . . En som blir skadet eller påført lidelser på grunn av en handling, omstendighet, makt eller tilstand». En martyr er derimot «en som velger å lide døden framfor å svikte sine religiøse prinsipper. . . . En som bringer store ofre eller lider mye for å kunne virke til fremme for en tro, en sak eller et prinsipp». — The American Heritage Dictionary of the English Language, tredje utgave.
[Bilde på side 3]
Etter den annen verdenskrig ble Jehovas vitner på falskt grunnlag dømt som amerikanske spioner av østtyske domstoler
[Rettigheter]
Neue Berliner Illustrierte