Ekteskapet — hvorfor mange bryter ut

I EN artikkel om skilsmisse i Hongkong, der Østens og Vestens kulturer eksisterer side om side, skrev bladet Asia Magazine: «Utroskap, seksuelle problemer, uoverensstemmelser og mangel på kommunikasjon er de faktorer som vanligvis ligger til grunn for ekteskapskonflikter både i Kina og i Vesten.» Situasjonen er den samme over hele verden.

Både menn og kvinner som setter karrieren først, er snare til å ofre familien til fordel for arbeidet sitt. På den måten setter de en stopper for kommunikasjonen innenfor familien. Ektemannen, som er trett etter dagens arbeid, gjemmer seg bak avisen. Junichi og hans kone drev tre restauranter og arbeidet fra åtte om morgenen til ti om kvelden på forskjellige steder. «Vi hadde praktisk talt ingen kommunikasjon som mann og kone,» innrømmer Junichi. Denne mangelen på kommunikasjon bevirket at de fikk alvorlige problemer i ekteskapet.

En annen faktor som fører til at de ekteskapelige bånd blir brutt, er folks syn på utenomekteskapelig sex. Sex utenfor ekteskapet er i ferd med å bli svært alminnelig. Ja, i en undersøkelse som ble foretatt i Japan, innrømmet 20 prosent av mennene og åtte prosent av kvinnene at de hadde hatt seksuelle forbindelser med andre enn sin ektefelle i løpet av det siste året. Karrierekvinnen i Japan som gikk ut med andre enn sin ektemann, er ikke noe isolert tilfelle. Hun gikk fra den ene mannen til den andre og tenkte: «Hvis mannen min oppdager det, skiller jeg meg bare fra ham.» Det moderne samfunn ser gjennom fingrene med slike forhold.

Dessuten fremmer samfunnet en meg-først-innstilling, som gjør at både mann og kone blir selvopptatt, og dette resulterer i uoverensstemmelser, som er en annen skilsmissegrunn. «Vårt ekteskap var så skrøpelig at vi kunne ha separert oss når som helst,» sier Kiyoko. «Så snart vi hadde giftet oss, sa mannen min at jeg måtte være som en robot og bare gjøre som jeg fikk beskjed om. Når det gikk bra for ham, var det ikke så ille, men når det gikk dårlig, ville han ikke innrømme sine feil og gav andre skylden for alt. Noe av skylden var også min, for jeg pleide å gjøre opprør mot myndighet. Jeg syntes det var svært vanskelig å adlyde mannen min når han var urettferdig.»

Andre skilsmissegrunner er vold og alkoholmisbruk, økonomiske problemer, psykisk mishandling og vanskeligheter med svigerfamilien.

De underliggende årsakene

Uansett hvor mange forskjellige skilsmissegrunner som finnes, ligger det noe under denne strømningen over hele verden. Selv om Østen legger skylden for sine problemer på innflytelsen fra Vestens samfunn, er villigheten til å godta skilsmisse et relativt nytt fenomen også i Vesten. Antall skilsmisser i De forente stater og Storbritannia er faktisk blitt henholdsvis tre- og firedoblet bare i løpet av de siste få tiårene. Andrew J. Cherlin ved The Urban Institute (en forskningsorganisasjon som undersøker sosiale og økonomiske problemer i USA) innrømmer at det ikke er lett å forstå årsakene til økningen i antall skilsmisser, men nevner «kvinnenes større økonomiske uavhengighet» og «holdningsendringer i samfunnet generelt» som noen av faktorene som er årsak til denne tendensen.

I De forente stater og andre industriland er det ikke lenger uvanlig at gifte kvinner arbeider utenfor hjemmet. Ektemennenes deltagelse i husarbeidet har imidlertid økt svært lite. Det er ikke noe rart at enkelte kvinner mumler: «Det enhver yrkeskvinne trenger mest, er en kone!»

I USA er det slik at mens kvinner jobber livet av seg med klesvask, rengjøring, matlaging og barnestell, «liker mange menn å tilbringe tiden ’ute på byen’,» sier boken The Changing American Family and Public Policy. Antropologer sier at det samme er tilfellet i resten av verden. I Japan er det ikke uvanlig at menn går ut for å treffe andre etter arbeidstid. De hevder at dette er nødvendig for å få et godt miljø på arbeidsplassen, men overser behovet for et godt miljø i hjemmet. Ettersom det er mennene som forsørger familien, ser de det slik at kvinner og barn ikke bør klage. Men nå som flere og flere kvinner arbeider utenfor hjemmet, er en slik tankegang bare en måte å finne unnskyldninger på.

En annen viktig faktor som er årsak til at ekteskapet går i oppløsning, er ’holdningsendringene i samfunnet generelt’, eller — som bladet Journal of Marriage and the Family uttrykker det — det faktum at «idealet om det livslange ekteskapet er på retur». I 1990-årene oppfatter bruder og brudgommer ikke det tradisjonelle ekteskapsløftet ’inntil døden skiller oss at’ bokstavelig. De fortsetter å være på utkikk etter en bedre ektefelle. Hvis det er slik nygifte ektepar betrakter det ekteskapelige bånd, hvor sterkt kommer dette båndet da til å være?

Slike samfunnsmessige forandringer kommer slett ikke som noen overraskelse for dem som studerer Bibelen. Denne inspirerte boken viser at vi siden 1914 har levd i «de siste dager», da det er ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. Folk er «egenkjærlige, . . . utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige». (2. Timoteus 3: 1—3) For mennesker som elsker seg selv høyere enn sin ektefelle, som er blitt illojale mot sin partner, og som ikke kan forsone seg med hverandre, blir skilsmisse den eneste løsning på deres problemer i ekteskapet.

En dør til et lykkeligere liv?

I de fleste tilfelle har skilsmisse ikke vist seg å være en dør til lykke.a «Skilsmisse er skuffende,» sier Judith Wallerstein, som forsker i sinnets helse, og som har fulgt 60 skilte par gjennom en 15-årsperiode. «Juridisk sett er det en enkeltstående begivenhet, men psykologisk sett er det en kjede — noen ganger en endeløs kjede — av begivenheter, flyttinger og radikalt skiftende forhold over lengre tid.» Hennes undersøkelse viser at ti år etter skilsmissen hadde en fjerdedel av kvinnene og en femtedel av mennene ikke funnet tilbake til et normalt liv.

Barn er spesielt sårbare for skilsmisse. I den samme undersøkelsen konstaterte Wallerstein at for praktisk talt alle de involverte barna hadde skilsmissen hatt «sterke og helt uventede virkninger». Enkelte barn som benekter at de har noen som helst negative følelser overfor sine foreldres skilsmisse, kan plutselig oppdage at slike følelser kommer opp til overflaten senere i livet når de er på utkikk etter en ektefelle.

Vi mener ikke å antyde at alle som er ofre for skilsmisse, aldri kommer til å bli lykkelige, for noen gjør det. Slike mennesker utvikler en ny personlighet, vanligvis på bakgrunn av det de har vært igjennom. Det kan for eksempel vise seg at når sjokket over en skilsmisse er over, og den uskyldige ektefellen deretter har vært igjennom en tid med sorg og med tvil om sitt eget verd, framstår han eller hun som en sterkere, mer livskraftig og helstøpt person.

En kvinne som ble forlatt av sin mann for en annen kvinnes skyld, forteller at når sinnet og de sårede følelsene begynner å avta, «oppdager du at du er annerledes inni deg. Følelsene dine har forandret seg. Du kan aldri bli den personen du var før». Hun kommer med dette rådet: «Ta deg tid til å bli kjent med deg selv som person igjen. I ekteskapet undertrykker ektefellene stort sett sine ønsker og behov til fordel for den andre part, men etter en skilsmisse bør du ta deg tid til å finne ut hvilke ønsker og behov du har nå. Hvis du begraver følelsene dine, begraver du dem levende. En dag kommer de fram igjen, og da blir du nødt til å erkjenne at de er der. Derfor kan du like gjerne erkjenne hvilke følelser du har, og jobbe med dem.»

Fordi folk nå i høyere grad er oppmerksom på hvilke problemer som er forbundet med skilsmisse, er dette i ferd med å bli en mindre ønskverdig løsning. Bladet Time forteller at et økende mindretall av ekteskapsrådgiverne nå gir klientene sine denne oppfordringen: «Hold sammen.» David Elkind ved Tufts universitet skrev: «Det å oppleve en skilsmisse ligner litt på det å brekke et ben på en skitur: Uansett hvor mange andre i løypa som brekker benet, får det ikke benet ditt til å gjøre mindre vondt.»

Skilsmisse er ingen lettvint løsning på problemer i ekteskapet. Hvordan kan så ektefeller mestre uoverensstemmelser på en bedre måte?

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

I vår tid er ektefeller ofte ute av stand til å kommunisere med hverandre