De unge spør . . .

Er det noe galt i å dagdrømme?

Det siste du husker, er lærerens ensformige stemme mens han legger ut om regning og ligninger. Men du er ikke lenger i klasserommet; i tankene befinner du deg på stranden som familien din ferierte ved sist sommer. Du kan formelig føle den varme sanden og den stekende solen. Du kan høre lyden av bølgene som slår mot stranden, lyden av barn som leker, lyden av . . . fnisende klassekamerater? Ja, drømmeriene dine er blitt avbrutt, og foran deg står en irritert lærer som med hendene i siden krever at du skal svare på et spørsmål som du ikke har hørt.

DET er så vanlig blant alle slags mennesker, både unge og gamle, å dagdrømme at en framstående forsker omtalte det som «et av hovedtrekkene i et menneskes liv». Noen mener at opptil en tredjedel av den tiden vi er våkne, går med til å dagdrømme i en eller annen form. Forskerne er ikke helt sikker på hvordan og hvorfor disse flyktige tankene blir dannet, og det hersker heller ikke alminnelig enighet om nøyaktig hva en dagdrøm er. Én ordbok definerer ordet «dagdrøm» som «behagelig virkelighetsflukt . . . skapt av fantasien». Mange forskere mener imidlertid at det har en videre betydning og omfatter praktisk talt enhver form for uvilkårlig tenkning eller fantasering i våken tilstand — uten hensyn til om den er behagelig eller ubehagelig. I denne artikkelen vil vi bruke ordet i dets videste betydning, ikke bare som en betegnelse for uvilkårlig, men også for en mer bevisst form for tankeflukt.

Ikke all form for dagdrømming er følgelig ekstraordinær, fantasifull virkelighetsflukt. Noe er ganske enkelt hyggelige tanker omkring ting som har skjedd. I en artikkel i tidsskriftet Parents omtaler dr. James Comer den erfaring han selv har med å dagdrømme — som når han kjører hjem etter en hard dag på kontoret, og tankene hans går tilbake til den gangen han var i tenårene og scoret vinnermålet i en basketballkamp i skolegården. «Uvesentlige tanker, kanskje, men de hjelper meg til å føle meg bedre,» sier han. Andre igjen bruker dagdrømming som en hjelp til å legge planer for framtiden. «Jeg drømte ofte om å bli en internasjonalt anerkjent musiker,» forteller en mann som faktisk ble en populær jazzmusiker og komponist.

De fleste dagdrømmer ser imidlertid ut til å fokusere på vanlige, hverdagslige ting — skolen, sosialt samvær og lekser. Av og til tenker folk bevisst på slike ting for å få en avveksling i en kjedelig skoletime eller i et trivielt husarbeid. Andre dagdrømmer kommer spontant. Et ord, en lyd eller et synsinntrykk minner dem om en aktuell begivenhet, noe koselig de har opplevd, eller noe de har tenkt å gjøre — og så begynner tankene å vandre. Bibelen sier: «Med hardt slit følger drømmer.» (Forkynneren 5: 2) Så en som er opptatt av personlige gjøremål eller egne ambisjoner, kan bli helt oppslukt av materialistiske dagdrømmer.

Men uansett hvor behagelig slike drømmerier kan være, kan de også forstyrre konsentrasjonen din på kristne møter, på skolen eller på jobben. Noen fantasier kan til og med være upassende eller skadelige. Er dagdrømming derfor en vane som du bør legge av?

Farlig for din mentale helse?

Tidligere ble det å dagdrømme forkastet av leger, pedagoger og eksperter på mental helse. En ung mann ble derfor fortalt følgende av en psykoterapeut: «Vi må hjelpe deg til å slutte å dagdrømme.» Ifølge forskeren dr.philos. Eric Klinger var slike råd generelt basert på teoriene til den såkalte psykoanalysens far, Sigmund Freud, som så på det å dagdrømme som barnslig og nevrotisk. En lærebok i psykologi hevdet derfor: «Å dagdrømme er ofte en følge av at en kommer til kort eller mangler interesse for sine omgivelser, og det er et tydelig tegn på at en trekker seg tilbake fra virkeligheten.» En hel generasjon pedagoger og eksperter på mental helse lærte at all form for dagdrømming burde begrenses. Det ble til og med hevdet at overdreven dagdrømming kunne føre til schizofreni.

Freuds teorier har imidlertid måttet vike for de kjensgjerninger en har kommet fram til etter omfattende forskning. I sin bok Daydreaming bemerker dr. Eric Klinger at forskere nå blant annet hevder at:

Dagdrømming er alminnelig og normalt.

Folk som ofte dagdrømmer, er gjennomsnittlig like friske mentalt sett som de som ikke gjør det.

Dagdrømming fører ikke til hallusinasjoner.

Dagdrømming fører ikke til schizofreni. Schizofrene mennesker er ikke mer tilbøyelige til å dagdrømme enn folk flest.

Bruk fantasien på en produktiv måte

Det er derfor ikke overraskende at Bibelen ingen steder fordømmer en sunn bruk av fantasien. Sinnets evne til å fantasere og forestille seg ting vitner om at vi er ’skapt på underfull vis,’ som salmisten uttrykker det. (Salme 139: 14) Når denne evnen brukes på en produktiv måte, kan den være et verdifullt gode. De kristne blir oppfordret til å holde «blikket rettet, ikke mot de synlige ting, men mot de usynlige». (2. Korinter 4: 18) Dette kan innebære å prøve å se for seg Guds rettferdige, nye verden. Ja, Bibelens beskrivelse av dette framtidige, verdensomfattende paradiset setter fantasien i sving. — Jesaja 35: 5—7; 65: 21—25; Åpenbaringen 21: 3, 4.

Fantasien din kan også vise seg å være nyttig når du skal utføre en vanskelig oppgave. Ungdommer blant Jehovas vitner får for eksempel ofte tildelt muntlige oppgaver på den teokratiske tjenesteskolen. Når du har fått en slik oppgave, bør du i tillegg til å øve deg ved å lese høyt prøve å tenke grundig igjennom presentasjonen. Prøv å forestille deg hvordan tilhørerne vil reagere på opplysningene i talen og måten du formidler dem på. Dette kan hjelpe deg til å gjøre nødvendige justeringer i presentasjonen og gi deg mer selvtillit.

Du kan også i ditt sinn øve deg på å takle visse vanskelige situasjoner. Du skjønner kanskje at en medkristen har noe imot deg, og du ønsker å snakke ut med ham om det. (Matteus 5: 23, 24) Istedenfor å gå helt uforberedt bort til ham, kan du i ditt sinn prøve ut forskjellige måter å gripe saken an på. Det vil være i harmoni med det bibelske prinsippet: «Den rettferdige tenker før han taler.» — Ordspråkene 15: 28.

Har noen krenket deg eller gjort deg sint? Merk deg det rådet som blir gitt i Salme 4: 5 (Norsk Bibel): «Bli harm, men synd ikke! Tenk etter i hjertet på deres leie og vær stille.» Dette betyr ikke at du om og om igjen skal tenke igjennom sårende episoder du har opplevd, eller at du skal dvele ved hvordan du kan gjøre gjengjeld og komme med et skarpt svar. Jesus sa jo at «enhver som fortsetter å være vred på sin bror, skal stå til regnskap» for det, og det samme gjelder «enhver som tiltaler sin bror med et ringeaktende skjellsord». (Matteus 5: 22) Men det å tenke grundig igjennom hvilke valgmuligheter du har — noe som kan innbefatte ganske enkelt å tilgi den som har fornærmet deg — kan hjelpe deg til å ordne opp i saken på en rolig og fornuftig måte.

Å dagdrømme kan også spille en berettiget rolle når det gjelder å løse problemer. Dr. Klinger sier: «Å dagdrømme er i seg selv et middel til å finne fram til kreative løsninger på problemer. Folk som dagdrømmer, kan av og til finne løsninger som ikke ville ha dukket opp i tankene deres hvis de hadde gått direkte løs på problemene.»

Det er til og med ting som tyder på at det å dagdrømme kan hjelpe deg til å utføre kroppslige oppgaver. En skiinstruktør oppfordrer for eksempel elevene sine til å danne seg et mentalt bilde av et skirenn og se for seg hvordan de manøvrerer seg gjennom hver kurve og skråning i terrenget. Noen forskere mener at en ved å gjøre dette i virkeligheten aktiviserer den del av hjernen som kontrollerer musklene, og stimulerer hjernen til handling. Det er naturligvis ingenting som kan erstatte virkelig trening, men å øve seg i tankene kan hjelpe en til å forbedre sin evne til å spille et musikkinstrument eller skrive på maskin. «Kort sagt,» sier dr. James Comer, «er det ikke bortkastet tid å dagdrømme, men snarere en tiltrengt avveksling som hjelper oss til å fungere bedre.»

Farene

Ikke desto mindre ’har alt sin faste tid’. (Forkynneren 3: 1) Å dagdrømme kan kanskje være fint når du slapper av på rommet ditt, men ved enkelte anledninger vil det være upassende og til og med farlig å gjøre det. Kjører du bil? Da må du være ekstra påpasselig og våken for farer. Hva om du har en prøve på skolen eller hører et bibelsk foredrag? Da trenger du å ha ’klar tenkeevne’. — 2. Peter 3: 1.

Bibelen advarer oss også mot å dvele unødig ved negative tanker. Det er bare naturlig at du er litt engstelig når du skal ha en viktig prøve på skolen eller skal til konferanse i forbindelse med en søknad om jobb, men du oppnår lite ved å danne deg skremmende mentale bilder og forestille deg at du kommer til å få dårlige karakterer på prøven og avslag på søknaden om jobb. (Jevnfør Forkynneren 11: 4.) «Bekymring gjør mannen tung om hjertet,» advarer Ordspråkene 12: 25. Jesus Kristus gav følgende råd: «Vær derfor aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sitt eget onde.» — Matteus 6: 34.

Urimelige eller upassende dagdrømmer kan interessant nok framkalle andre farer. Noen ungdommer nærer for eksempel seksuelle fantasier. Andre erfarer at det å dagdrømme forstyrrer konsentrasjonen deres. Den neste artikkelen i denne serien vil komme med noen forslag som kan hjelpe deg til å løse slike problemer.

[Bilder på side 24]

Du vil kunne forbedre framføringen av en oppgave hvis du på forhånd gjennomgår presentasjonen i ditt sinn