Vi betrakter verden
Hvor kommer kompleksiteten fra?
Mange evolusjonister går ut fra at de tidligste levende organismene var enkle, men at de med tiden ble mer og mer komplekse gjennom naturlig utvalg. Nyere undersøkelser støtter imidlertid ikke den tanke at det skal ha foregått en slik utvikling mot større kompleksitet. Dr. Dan McShea, som er paleobiolog, har undersøkt fossile ryggsøyler av en rekke pattedyr, mens en annen undersøkelse har tatt for seg fossiler av bløtdyr. Ingen av undersøkelsene brakte for dagen noe som tyder på at det har foregått en utvikling mot større kompleksitet. Det var heller ikke noe som tydet på at større kompleksitet gir større overlevelsesevne. Ifølge avisen The New York Times sier noen eksperter at disse oppdagelsene «vil komme overraskende på mange biologer som er vant til å tenke ut fra at det har funnet sted en slik utvikling». Avisen bemerker: «Ifølge dr. McShea kan det være at forestillingen om en utvikling mot større kompleksitet mer gjenspeiler vitenskapsmenns ønske om å se en eller annen fremadskridende utvikling enn det gjenspeiler en biologisk realitet.»
Bar for buddhister
Noen buddhistprester har åpnet en bar i Osaka i Japan i et forsøk på å bringe buddhismen tilbake til sin omflakkende hjord. Ifølge avisen Asahi Evening News sa en av prestene: «I gammel tid samlet alle slags mennesker seg i templene og pratet mens de spiste og drakk. Etter hvert som århundrene gikk, ble buddhismen atskilt fra folket.» Femten prester, mange av dem unge, opptrer som verter i baren etter tur og drikker sammen med kundene. «Baren vår er et tempel i ordets egentlige betydning, et sted hvor du kan snakke åpenhjertig med en prest,» sier sjefen. Det blir brent røkelse, og på veggen henger det religiøse symboler. Rock brukes som bakgrunnsmusikk.
Tigerben
Etterspørselen etter tigerben til bruk i tradisjonell orientalsk medisin utgjør en trussel for verdens minkende tigerbestand, sier det britiske legetidsskriftet The Lancet. Til tross for internasjonale bestrebelser for å holde handelen med tigerprodukter i tømme blir tigerben markedsført i stor stil i viner, medisiner og sukrede pulverpreparater. Bare i 1991 eksporterte ett asiatisk land angivelig 15 079 kartonger med tabletter, 5250 kilo pulverpreparater og 31 500 flasker vin med tigerben. Det er bare anslagsvis 6000 tigrer igjen i verden.
Fratatt rettigheter på grunn av «feil» kjønn
«For en kvinne i den tredje verden er livet altfor ofte knapt nok verdt å leve.» Slik begynte den første reportasjen i en serie i avisen The Washington Post. Etter å ha intervjuet flere titalls kvinner i fattige strøk i Afrika, Asia og Sør-Amerika sa journalistene at «kulturen, religionen og myndighetene ofte fratar kvinner grunnleggende menneskerettigheter og noen ganger nærmest gir dem en umenneskelig status». I en landsby i Himalaya utførte for eksempel kvinnene 59 prosent av arbeidet; de jobbet opptil 14 timer hver dag og bar bører som veide halvannen gang deres egen kroppsvekt. En undersøkelse viste at «etter to—tre . . . svangerskap mister de motstandskraften og blir svakere, og når de er i slutten av 30-årene, er de utbrent. De er gamle og trette, og snart dør de». Jenter får likeledes mindre mat enn gutter, de blir tatt ut av skolen og satt i arbeid tidligere, og de får mindre helseomsorg. Mange kvinner dreper jenter på spedbarnsstadiet fordi de betrakter dem som en økonomisk belastning. Journalistene sa at en vanlig metode som benyttes for å drepe spedbarn på landsbygda i Sør-India, er å helle skåldhet kyllingsuppe ned i halsen på barnet. På spørsmål om hvorvidt slike forbrytelser blir straffet, svarte en politimann: «Vi har mer presserende saker å ta oss av. Svært få slike saker blir anmeldt. Det er svært få som bryr seg.»
Den livsviktige månen
Listen over faktorer som gjør planeten jorden — og bare den — egnet for liv, er allerede slående, men nå må astronomene kanskje tilføye enda en faktor, nemlig månen. Månen gjør mye mer enn å sørge for et vakkert lys på nattehimmelen og forårsake flo og fjære. Ifølge beregninger som franske astronomer har foretatt ved hjelp av datamaskiner, bidrar den også til å regulere helningsvinkelen på jordens rotasjonsakse. Når det gjelder Mars, som ikke har en så stor måne, har helningsvinkelen øyensynlig forandret seg mellom 10 og 50 grader opp gjennom tiden. Denne ustabiliteten har sannsynligvis vært årsak til katastrofale klimaforandringer ved at isen ved polene har smeltet og deretter frosset igjen. De datamaskinbaserte beregningene viste at jordens helningsvinkel godt kunne ha forandret seg med omkring 85 grader hvis det ikke hadde vært for månen, som øver en tilbakeholdende kraft. De franske astronomene trekker derfor følgende slutning: «Man kan kanskje si at månen fungerer som en mulig klimaregulator for jorden.»
Initiativ for voldtektsofre i Sør-Afrika
På bare fem år er antall voldtekter av barn i Sør-Afrika mer enn fordoblet, ifølge Johannesburg-avisen The Star. Avisen forteller at det ble anmeldt 1707 voldtekter av barn i 1988; i 1992 hadde antallet steget til 3639. Justisminister Kobie Coetsee trakk fram disse tallene under åpningen av landets første spesialdomstol for voldtektssaker, som ligger i Wynberg i Cape Town. Han uttrykte håp om at domstolen ville behandle slike saker raskt og på en mer hensynsfull måte. Assisterende statsadvokat Natalie Fleischack sa at det nye initiativet ville gjøre slutt på noe av den ydmykelsen og den pinlige situasjonen voldtektsofre vanligvis utsettes for under rettsforfølgelsen, og at det også ville kunne framskynde deres «psykologiske rehabilitering».
Mistenkelige misdannelser hos nyfødte i Ungarn
I en liten by i den sørvestlige delen av Ungarn hadde en høy prosentdel av de barna som ble født i 1989 og 1990, alvorlige misdannelser. Ja, 11 av 15 barn som ble født i denne perioden, ble født med Downs syndrom eller misdannelser i lungene, hjertet eller fordøyelseskanalen. Denne hyppigheten var 223 ganger høyere enn hyppigheten i resten av landet. Andrew Czeizel har sammen med en gruppe ungarske og tyske vitenskapsmenn konsentrert seg om en mulig årsak: insektmidlet triklorfon. I 1988 innførte øyensynlig fiskeoppdrettere i byen en ny måte å anvende triklorfon på: De senket fisk ned i uoppblandet triklorfon. Når fiskene ble satt tilbake i vannet igjen, inneholdt de 1000 ganger mer av dette midlet enn anbefalt maksimum. «Det er et giftstoff,» sier Czeizel om triklorfon. Ifølge bladet New Scientist forandrer det seg gradvis til et annet kjemisk stoff som er 100 ganger mer dødelig, og som kan trenge gjennom morkaken og inn i fosteret.
Oversatt av datamaskin
En datamaskin oversatte nylig telefonsamtaler mellom forskere i Japan, Tyskland og USA. Dette skal etter sigende være første gang dette er blitt gjennomført. Forskerne i Kyoto, München og Pittsburgh begrenset ordforrådet til 550 dagligdagse ord og dessuten 150 spesialuttrykk som brukes ved påmelding til konferanser og bestilling av hotellrom. Dette er de eneste ordene dataprogrammet forstår og kan oversette. München-avisen Süddeutsche Zeitung forteller at noen vitenskapsmenn «samarbeider om å utvikle en oversettelsesmaskin som skal ta seg av påmeldinger til konferanser fra deltagere i mange land, og som også skal besvare enkle spørsmål».
Mosjon og alder
Er det noen gang for sent å begynne å mosjonere? Ikke ifølge en undersøkelse som nylig ble foretatt i østlige deler av USA. En spørreundersøkelse som omfattet over 10 000 menn, brakte for dagen at deres gjennomsnittlige levealder økte uansett hvor gamle de var når de begynte med «moderat, energisk» mosjon. De som var mellom 45 og 54 år når de begynte å mosjonere, hadde størst gagn av mosjonen; de forlenget livet med omkring ti måneder i gjennomsnitt. De som var mellom 65 og 74, forlenget livet med seks måneder, mens de som var mellom 75 og 84, forlenget det med to måneder. Dr. Ralph S. Paffenbarger, som ledet undersøkelsen, understreket at disse tallene gjelder gjennomsnittet; noen av dem som var med i undersøkelsen, høstet følgelig mye større gagn av mosjonen enn andre gjorde. Det virket som om den største fordelen bestod i forebygging av hjerteanfall, men de som mosjonerte, reduserte også risikoen for å dø av andre årsaker.
Litt vin for hjertet
Et moderat forbruk av rødvin kan redusere risikoen for hjerteanfall. Noe som er blitt kalt «det franske paradokset», har voldt forskere en del hodebry i en tid nå. Selv om franskmennenes gjennomsnittlige kosthold inneholder forholdsvis mye av slike mettede fettsyrer som bidrar til hjerte-karproblemer, er Frankrike et av de vestlige industrilandene som har den laveste dødelighet som følge av hjerte-karsykdommer. Ifølge Paris-avisen Le Figaro, som henviste til meldinger i det britiske legetidsskriftet The Lancet, tror noen vitenskapsmenn at dette kan ha sammenheng med den rødvinen franskmennene ofte drikker til maten. Det viser seg at visse syreforbindelser som finnes i rødvin (fenoler), hindrer «farlig» kolesterol (LDL) i å tette til arterier med slike fettavleiringer som kan forårsake hjerteanfall. Le Figaro legger til at disse fenolene er ikke-alkoholiske stoffer i vinen, men at mer enn en kvart liter vin om dagen vil gjøre mer skade enn gagn.