Tiger! Tiger!

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I INDIA

’EN GANG gikk jeg på en smal bakkekam,’ forteller dr. Charles McDougal, som har brukt mange år på å studere tigeren i Chitwan nasjonalpark i Nepal. ’Mens jeg gikk, kom det en tiger i motsatt retning. Vi møttes oppå toppen, og vi stod ikke så langt fra hverandre — omkring 15 skritt.’ Dr. McDougal stod helt stille. Han stirret ikke tigeren inn i øynene, for det oppfatter en tiger som en utfordring, men han lot blikket gå over tigerens skulder. Tigeren beholdt sin sammenkrøkte stilling, men gjorde ingen tegn til å ville angripe. Etter flere lange minutter tok dr. McDougal et par skritt bakover. ’Så snudde jeg bare og gikk tilbake dit jeg kom fra,’ sier han.

Ved århundreskiftet var det 100 000 tigrer i Asia, der de er hjemmehørende. Av disse befant omkring 40 000 seg i India. Men i 1973 var verdens bestand av disse flotte skapningene blitt redusert til under 4000, først og fremst som følge av jakt. Det største kattedyret på jorden ble truet av utryddelse på grunn av mennesket. Men er tigeren en trussel mot mennesker? Hvordan er egentlig dette store kattedyret? Har man lykkes i sine bestrebelser for å redde det fra utryddelse?

Tigrenes familieliv

Mange års tålmodig observasjon har gitt naturforskere et klarere bilde av tigerens liv. La oss forestille oss at vi betrakter en typisk tigerfamilie i den vakre skogen i Ranthambhore i det nordlige India. Hannen er nesten tre meter lang fra snute til haletipp og veier cirka 200 kilo. Maken er omkring 2,7 meter lang og veier cirka 140 kilo.a De har tre unger, én hann og to hunner.

Temperaturen i denne skogen kan komme opp i over 45 grader, men tigerfamilien finner skygge under løvtrærne. Og de kan alltids ta seg en dukkert i det kjølige vannet i en sjø i nærheten. Kattedyr som svømmer? Ja, tigrer elsker vannet! Man kjenner faktisk til at de har kunnet svømme over fem kilometer uten å ta pause.

Solstrålene siver gjennom trærne ned på tigrenes skinnende oransje pels, slik at det ser ut som om de gløder. De svarte stripene glinser, og de hvite flekkene over de ravgule øynene funkler. Etter at vi har stått en stund og sett på de tre ungene, ser vi lett forskjell på dem på grunn av tegningene i ansiktet og stripene.

Å vokse opp som tiger

Mens tigermoren gikk drektig, lette hun etter et passende hi og fant et sted som var godt skjult av tett vegetasjon. Derfra har familien nå utsikt over en slette med et vannhull som tiltrekker andre dyr. Tigermoren valgte dette stedet for å kunne jakte etter mat uten å behøve å gå langt bort fra ungene.

Ungene fikk mye oppmerksomhet helt fra fødselen av. Gjennom hele den første levetiden koste moren med dem med potene sine, trykte snuten mot dem og slikket dem, mens hun murret forsiktig. Da ungene ble større, begynte de å leke gjemsel og å slåss på lissom. Tigerungene maler ikke, men fra ettårsalderen av setter de i kraftige hyl når moren kommer hjem etter å ha vært borte.

Ungene elsker å svømme og leke i vannet sammen med moren. Se for deg moren sittende i vannkanten med halen uti vannet. Innimellom gjør hun et kast med halen for at den varme kroppen skal få en svalende dusj. Og ungene blir aldri lei av å prøve å få tak i morens hale når hun svinger den fra side til side. Når moren gjør dette, leker hun ikke bare med dem, men lærer dem også å kaste seg over noe og gripe det, en evne de vil få bruk for senere, når de begynner å gå på jakt. Ungene er også glad i å klatre i trær. Men når de er rundt 15 måneder gamle, er de blitt for store og tunge til at de kan klare det med letthet.

Farens rolle

Fram til ganske nylig var det mange som trodde at moren tok seg av ungene alene, og at faren ville ha drept ungene hvis han hadde fått mulighet til det. Men for de fleste tigrenes vedkommende er ikke dette tilfellet. Faren forsvinner riktignok ut i jungelen i lange perioder og streifer omkring i sitt område på over 50 kvadratkilometer. Men han besøker også familien. Når han gjør det, kan det være at han blir med sin make og ungene på jakt og til og med deler byttet med dem. Den ungen som er en hann, er mer aggressiv enn de andre ungene, og det kan være at han spiser før dem. Men hvis han er så grisk at han holder søstrene sine unna for lenge, dytter moren ham til side eller gir ham en dask med poten for at søstrene hans skal få sin del av byttet.

Ungene synes det er morsomt å leke med den svære faren sin. Et av yndlingsstedene til slik lek er i vannhullet i nærheten. Faren skyver seg bakover ned i vannet, til bare hodet stikker opp. (Tigrer liker ikke å få vannsprut i øynene!) Så lar han ungene få trykke snuten mot ham, mens han slikker dem i ansiktet. Det er tydelig at det er sterke familiebånd mellom dem.

Menneskeetere?

Bøker og filmer framstiller ofte tigrer som glupske, aggressive skapninger som sniker seg inn på mennesker og går til angrep på dem for så å lemleste og spise dem. Dette er fjernt fra sannheten. Det er ikke alle tigrer som er menneskeetere. Hvis en tiger får øye på et menneske i skogen, foretrekker den som regel å luske stille bort. Det er interessant å merke seg at det virker som om lukten fra mennesker ikke har noen virkning på en tiger.

Under visse omstendigheter kan det likevel være at en sulten tiger blir virkelig farlig. Hvis den har mistet tennene som følge av høy alder eller er blitt skadet av mennesker, klarer den kanskje ikke å jakte på normalt vis. Og hvis mennesker begynner å bosette seg i tigrenes områder, kan det være at det blir knapt med byttedyr for tigrene. Av slike grunner er det hvert år 50 mennesker i India som blir drept av tigrer, men dette er hundre ganger så få som dem som blir drept av slanger. Tigerangrep forekommer stort sett i sumpene i Gangesdeltaet.

Ifølge dr. McDougal er ikke tigeren så farlig som de fleste tror. Selv om en tiger kan bli provosert til å angripe hvis man kommer overraskende på den, er den «et svært rolig og fattet dyr,» sier han. «Normalt vil den ikke gå til angrep hvis du treffer på den — ikke engang om du kommer på temmelig nært hold.»

Det er sjelden tigrene blir aggressive overfor hverandre. Det kan for eksempel være at en ung tiger forviller seg inn på en annen tigers område og kommer bardus på den hannen som hører til der. Da følger dyp knurring, nifse brøl og snerring snute mot snute. Men når den eldste hannen viser at han er overlegen, vil som regel den yngste rulle seg over på ryggen med labbene i været som tegn på underkastelse, og konfrontasjonen er over.

Tigerens framtid

Det har vist seg at mennesket snarere er den eneste virkelige faren for tigeren, enn at tigeren er en fare for mennesket. Det blir nå truffet tiltak for å redde tigeren fra å bli utryddet. En rekke asiatiske land har opprettet tigerreservater. I 1973 ble det satt i gang et spesielt tiltak som het Prosjekt Tiger, i Corbett nasjonalpark i det nordlige India. Det strømmet inn penger og utstyr til prosjektet fra hele verden. Etter hvert ble det opprettet 18 tigerreservater i India, med et samlet areal på over 28 000 kvadratkilometer. I 1978 ble også tigrer ført opp på listen over truede dyrearter. Dette gav forbløffende resultater. Før det ble forbudt med tigerjakt, var tigrene blitt sky og var i mange tilfeller blitt nattdyr på grunn av frykt for mennesker. Men etter noen års beskyttelse begynte tigrene å streife omkring i reservatene og jakte i fullt dagslys.

Likevel er det noe som hele tiden gjør at tigeren står i fare: den internasjonale etterspørselen etter de produktene som blir laget av deler av tigerkroppen og brukt i den tradisjonelle asiatiske folkemedisin. En sekk med tigerknokler kan for eksempel innbringe over 3200 kroner i India, og når knoklene er blitt bearbeidet og har nådd markedene i Det fjerne østen, har verdien steget til over 160 000 kroner. Når det er så mye penger inne i bildet, blir fattige landsbyboere fristet til å samarbeide med krypskyttere om å lure seg unna skogvokterne. Til å begynne med mente man at innsatsen for å redde tigeren var vellykket. Men siden 1988 har situasjonen snudd seg til det verre. I dag er det bare rundt 27 tigrer som flakker omkring i Ranthambhore, sammenlignet med de 40 som var der for 20 år siden. Og det kan være at det i hele verden bare finnes 5000 tigrer.

Fram til slutten av forrige århundre levde tigrer og mennesker forholdsvis harmonisk sammen i India. Kommer de noen gang til å gjøre det igjen? Det oppspilte ropet «Tiger! Tiger!» kan fortsatt bety at man har fått øye på verdens største kattedyr. Om vernetiltakene kommer til å sikre tigerens trygghet i framtiden, gjenstår å se. Men Bibelen forsikrer oss om at hele jorden en dag kommer til å bli et paradis, som Edens hage. Mennesker og ville skapninger, som tigeren, vil leve i fredelig sameksistens. — Jesaja 11: 6—9.

[Fotnote]

[Ramme på side 17]

Den hvite tigeren

Den sjeldne hvite tigeren er en nasjonalskatt i India. Den er et resultat av et recessivt mutant gen. I 1951 ble en hvit unge, en hann, fanget i Rewaskogen i India. Etter hvert ble den paret med en normalfarget hunntiger, og de fikk normale kull. Men da en hunn fra et av disse kullene ble paret med den hvite faren, fødte hun fire hvite unger. Gjennom omhyggelig avl er det blitt mulig mange steder å se denne sjeldne skjønnheten i dyrehager.

[Bilde på side 16]

Kattedyr som svømmer? Ja!

[Bilde på side 17]

Tigeren er ikke så farlig som de fleste tror