Jordens våtmarksområder — økologiske verdier som ødelegges

INDIANERNE kalte en bestemt elv for Vannenes far. Geografene kaller den Mississippi. Uansett hva du kaller den, tok denne elven i fjor hevn over dem som hadde snørt den inn i et trangt korsett av diker og demninger og røvet våtmarkene fra den. Elven som var flomstor etter ukevis med kraftig regn, fosset gjennom de anslagsvis 75 millioner sandsekkene som var lagt opp mot den, og brøt igjennom 800 av de 1400 demningene som skulle holde den i tømme. De frådende vannmassene feide med seg hus, veier, broer og deler av jernbanelinjer og satte mange småbyer under vann. «Antagelig den verste flom som noen gang har skylt over De forente stater,» het det i The New York Times for 10. august 1993.

Den samme avisen gav en oversikt over noen av flomskadene: «Den store flommen i Midtvesten i 1993 voldte store ødeleggelser i de to månedene den herjet. Den krevde 50 menneskeliv, gjorde nesten 70 000 mennesker hjemløse, oversvømte et område som var nesten like så stort som Finnmark fylke, påførte eiendommer og landbruk skader for anslagsvis 12 milliarder dollar og blåste nytt liv i debatten om landets flomvern og politikk.»

Hvis våtmarkene, det naturlige flomvernet langs Mississippis bredder, hadde fått være i fred, ville 50 menneskeliv og 12 milliarder dollar ha vært spart. Når kommer folk til å lære at det er bedre å samarbeide med naturen enn å forsøke å undertvinge den? Våtmarker som ligger ved en elv, tjener som flosletter som trekker til seg og lagrer overskuddsvann når vannføringen blir ekstra stor på grunn av langvarig og kraftig regn.

Men jordens over 8,5 millioner kvadratkilometer med våtmark tjener ikke bare som et naturlig flomvern. Våtmarkene har også stor betydning på mange andre måter, men blir for tiden utsatt for ødeleggende inngrep rundt omkring i verden.

Våtmarksområdene er rikholdige spiskamre

Begrepet våtmark brukes om marskland og deltaer langs kysten, sumpmark og myrer i innlandet og prærieområder med mange vannhull i USA og Canada. Våtmark vil si områder hvor landskapet er dekket med vann året rundt eller bare i flomperioder eller, når det gjelder kystområder, ved flo sjø. Ettersom våtmarkene ofte har en høy produksjon av planter — gress, storr og siv, trær og busker — danner de næringsgrunnlaget for en rik variasjon av fisker, fugler og andre dyr.

Mange strandfugler og svømmefugler hekker i våtmarksområder. Over hundre arter tyr til disse grunne oasene under vårtrekket. Mange våtmarksområder er hekkeplasser for store flokker med gjess og ender — stokkender, krikkender og villender. Disse områdene gir også mat og ly til mange andre dyr — alligatorer, bevere, bisamrotter, mink og elg. Også bjørn, hjortedyr og vaskebjørn holder til i våtmarksområder. Våtmarkene tjener videre som yngleplasser for det meste av den fisken som er grunnlaget for Amerikas kommersielle fiskeindustri med en omsetning på tre milliarder dollar. Anslagsvis 200 slags fisk og store mengder skalldyr finner sitt livsgrunnlag i våtmarkene og holder til der gjennom hele sitt livsløp eller deler av det.

I tillegg til at våtmarksområdene betyr så mye for så mange livsformer, har de også stor økologisk betydning. De virker som naturlige filter som fjerner avfall og forurensning fra elver og bekker og renser underjordiske vannførende lag. De tar opp vann i regntider og flomperioder og avgir det senere gradvis til bekker, elver og vannførende lag under overflaten. Våtmarker i tidevannsbeltet beskytter kystlinjen mot erosjon som kan forårsakes av bølger.

På grunn av spesielle forhold ved det frodige plantelivet spiller våtmarkene en viktig og avgjørende rolle. Ved hjelp av fotosyntesen tar for eksempel alle grønne planter opp karbondioksid fra luften og avgir så oksygen. Dette er nødvendig for å holde livet i gang. Men plantene i våtmarksområdene står i en særklasse ved at de er spesielt effektive i denne henseende.

I hundrevis av år har folk i mange land vært klar over våtmarkenes betydning for matproduksjonen. Kina og India inntar for eksempel lederplassen i risdyrking, og andre land i Asia ligger ikke langt etter. Ris blir dyrket på sumpmark og er en av verdens viktigste nyttevekster. Omkring halvparten av verdens befolkning har ris som hovednæringsmiddel. De forente stater og Canada begynte i tide å få øynene opp for hvor viktig deres våtmarksområder er for produksjonen av ris og tranebær.

Dyr og fugler kan også fråtse i våtmarkenes produkter. Det finnes en overflod av frø og insekter som fugler kan leve av, og som også er mat for fisk og krepsdyr som yngler og modnes i våtmarkene. Ender, gjess og andre svømmefugler lever av disse dyrene som det vrimler av i vannet i disse oasene. Den nåværende økologiske likevekten blir til en viss grad opprettholdt ved at en mengde fugler og firbente dyr jakter på mat i våtmarkene. I våtmarkene finnes det noe for enhver smak. De er virkelig rikholdige spiskamre.

Inngrep som truer våtmarksområdene

Den mannen som ble De forente staters første president, banet veien for en masseødeleggelse av våtmarksområder da han i 1763 dannet et selskap med det formål å tørrlegge 16 000 hektar av Dismal Swamp — et marsklandskap med et rikt dyreliv på grensen mellom Virginia og Nord-Carolina. Helt siden da har det vært vanlig å betrakte Amerikas våtmarksområder som et irritasjonsmoment, en hemsko på utviklingen, en kilde til sykdom og plager, et fiendtlig miljø som må bekjempes og ødelegges for enhver pris. Jordbrukere er blitt oppfordret til å drenere våtmarkene og bruke dem til dyrkningsjord, og de har fått økonomiske tilskudd når de har gjort det. Det er anlagt motorveier gjennom våtmarksområder hvor det tidligere vrimlet av eksotiske livsformer. Mange våtmarksområder er blitt stykket ut til tomter for byutvikling og kjøpesentre. I enkelte våtmarker som utgjør grunne fordypninger i terrenget, har man funnet det bekvemt å anlegge søppelfyllinger.

I de siste tiårene i vårt århundre har De forente stater ødelagt våtmarksområder i et omfang som tilsvarer 200 000 hektar i året. I dag er det bare omkring 40 millioner hektar tilbake. Tenk for eksempel på et prærieområde i Nord-Amerika på 800 000 kvadratkilometer som strekker seg i en bue fra Alberta i Canada til Iowa i USA, hvor tusenvis av våtmarker tidligere var hekkeplass for millioner på millioner av ender. Det sies at de kunne formørke himmelen som tykke skyer når de lettet og fløy. Nå er det foruroligende få igjen av dem.

På lengre sikt er problemet dette: Når våtmarksområdene blir ødelagt, forsvinner den rike næringsproduksjonen. Når ernæringen blir mangelfull, legger endene færre egg, og av de eggene som blir lagt, blir forholdsvis færre klekket ut. Når endenes hekkesteder blir ødelagt, samler de seg på de få hekkeområdene som blir tilbake, og derved blir de et lettere bytte for rev, prærieulv, stinkdyr, vaskebjørn og andre dyr som har dem på menyen.

I USA har 50 prosent av våtmarkene i dette prærieområdet forsvunnet. Canada ligger like etter med 40 prosent, men her fortsetter ødeleggelsene med tiltagende styrke. Det amerikanske bladet Sports Illustrated forteller at visse deler av Nord-Dakota i USA er 90 prosent tørrlagt. Mange jordbrukere ser bort fra våtmarkenes økologiske verdi og betrakter dem som uproduktiv jord og irriterende hindringer som ligger i veien for deres jordbruksmaskiner.

Bekymrede enkeltpersoner og naturvernorganisasjoner fører nå en intens kampanje for å redde dyrelivet i våtmarksområdene. En av deres representanter sier: «Vannhullene har en absolutt avgjørende betydning. Hvis vi skal ha noe håp om å redde endene på lengre sikt, må vi ta vare på våtmarksområdene.» En representant for naturvernorganisasjonen Ducks Unlimited sier: «Svømmefuglene er et barometer for kontinentets økologiske helse.» U.S.News & World Report legger til: «[Endenes] synkende antall vitner om miljøødeleggelser på mange forskjellige fronter: Sur nedbør og giftige plantevernmidler, men først og fremst ødeleggelsen av millioner av dekar med uvurderlig våtmark.»

I bladet California heter det: «Nitti prosent av Californias marskland, saltvannsvåtmarker langs kysten, er blitt ødelagt, og hvert år forsvinner ytterligere 7000 hektar. Elgen overlever bare på noen få spredte steder. År for år er det stadig færre ender og gjess som kommer tilbake til sine vinteroppholdssteder, som skrumper mer og mer inn. Mange våtmarksarter holder på å dø ut.» Det kommer et stumt rop om hjelp fra alle dyr som er avhengige av jordens våtmarksområder for å overleve.

Vannmangel — en ny krise

Det at menneskene er i ferd med å ødelegge jordens våtmarksområder, har fått skremmende følger for deres mest verdifulle og helt uunnværlige ressurs — vann. Alt liv er avhengig av vann. Mange av verdens vitenskapsmenn har pekt på at det vil komme en tid da rent vann vil være jordens knappeste ressurs. «Enten må vi klare å begrense sløsingen med vann, eller så kommer vi alle til å dø av tørst innen år 2000,» forkynte FN’s verdenskonferanse om vann i 1977.

Når det er kommet slike alvorlige advarsler om en mulig forestående knapphet på denne verdifulle ressursen, burde sunn fornuft tilsi at jordens vannkilder må forvaltes med respekt. Men det at menneskene har gjort sitt ytterste for å ødelegge våtmarkene, har også ført med seg at denne livsviktige ressursen er blitt alvorlig truet. Våtmarkene bidrar til å rense overflatevann — elver og bekker. Noen underjordiske vannførende lag blir ikke lenger tilført rent vann, men blir nå forurenset med avfall og giftstoffer som er skadelige for menneskene. Vann som det tidligere fantes så rikelig av i tallrike våtmarksområder, er nå blitt drenert vekk, og vannmangelen har tiltatt.

Vil de ansvarlige høre de intense ropene om hjelp på vegne av alle de livsformene som er avhengige av våtmarkene? Vil det bli gjort noe for å redde dem før det er for sent? Eller vil menneskene vende det døve øret til disse ropene og bare være lydhøre for de griskes krav?

Ødeleggelsene foregår over hele jorden

Under åpningen av en verdensomfattende kampanje for å redde våtmarksområder, en kampanje som ble støttet av De forente nasjoner, ble det henvist til truslene mot økosystemet i Pantanal-området i Brasil. Dette er et av verdens største våtmarksområder. Bladet BioScience sier: «Pantanal, som har en usedvanlig mangeartet og rik flora og fauna, er et truet område. Avskoging, nydyrking, illegal jakt og illegalt fiske og forurensning av vannet med plantevernmidler og insektmidler og biprodukter av spritproduksjon har forårsaket en gradvis forringelse av det naturlige miljøet og utgjør en trussel mot et av Brasils viktigste økosystemer.»

The New York Times har omtalt de foreliggende truslene mot våtmarksområdene langs middelhavskysten. «I de siste 30 årene har stadig mer våtmark gått tapt ved at strendene langs Middelhavet er blitt mer ettertraktet enn noen gang før og lange kyststrekninger er blitt lagt under betong i soltilbedelsens, bekvemmelighetens og profittens navn. Ifølge undersøkelser som er foretatt av De forente nasjoner, har vesentlige områder gått tapt i Italia, Egypt, Tyrkia og Hellas.»

Våtmarksområdene i den 50 000 hektar store nasjonalparken Doñana i Spania blir en veritabel flyplass om våren når hundretusener av fugler underveis fra Afrika til Europa mellomlander på myrene og i skogene der og hviler og spiser. Men det store antall hoteller, golfbaner og jorder som omgir parken, suger til seg så mye av vannet at parkens eksistens er truet. I løpet av de siste 15 årene har slike prosjekter pumpet bort så mye vann at grunnvannsspeilet har sunket fra to til ni meter, og flere dammer har tørket inn. Parkens forskningsleder sier: «En ytterligere vekst her vil bety en dødsdom over Doñana.»

I en rapport om verdens tilstand heter det: «Mangroveskogene, som er av de mest truede og samtidig mest verdifulle av våtmarksområdene, har gått kraftig tilbake i Asia, Sør-Amerika og Vest-Afrika. I Ecuador er nesten halvparten av disse beskyttende sumpskogene hogd ned, hovedsakelig for å gi plass for rekedammer. Og det foreligger planer om å omdanne en like stor andel av de gjenværende områdene. India, Pakistan og Thailand har mistet minst tre fjerdedeler av sine mangrover, og Indonesia ser ut til å slå følge. I Indonesias største provins, Kalimantan, skal 95 prosent av all mangroveskog hogges til skurtømmer.» — State of the World 1992, norsk utgave.

Mangroveskogenes betydning blir framhevet i den thailandske avisen Bangkok Post for 25. august 1992: «Mangroveskogene består av forskjellige tresorter som trives i den øvre delen av tidevannsbeltet langs flate og beskyttede tropiske strender. Trærne har slått rot i et barskt miljø med brakkvann og veksling mellom flo og fjære. Spesielle luftrøtter og pælerøtter som kan filtrere bort salt, har gjort dem spesielt tilpasningsdyktige og ført til frodige og komplekse økosystemer. Foruten at de beskytter veldige kystområder mot erosjon, har de avgjørende betydning for kystfiske, trelastindustri og fauna.

I mangroveskogene er det et yrende liv. Man kan finne strandfugler, krabbeetende apekatter, fiskeetende kattedyr og en spesiell fisk som fyker langs sumpen og tar seg fram mellom vannhullene ved lavvann.»

Hvordan kommer det til å ende?

Krisen er verdensomfattende. Tidsskriftet International Wildlife sier: «Sumpmark, myrer, vassdrag gjennom våtmark, mangroveområder, marskland, vannhullene på prærien og laguner som en gang opptok over seks prosent av jordens fastland, er i alvorlig fare. En så stor del av disse områdene er blitt tørrlagt og tatt til dyrkningsjord eller er blitt ødelagt av forurensning eller fylt igjen av entreprenører, at omkring halvparten av jordens våtmarksområder har forsvunnet.»

Vil menneskene gi jorden fred? Signalene hittil er ikke oppmuntrende. Men noen kjemper tappert og hevder at de skal få det til. Jehova, jordens Skaper, sier at de ikke vil få det til. Han lover å gripe inn og stanse ødeleggelsene av hans storslagne jordiske skaperverk. Han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden», og overlate den til folk som vil passe på den. Han vil gi den til mennesker som setter tilbørlig pris på den: «Velsignet være dere av Herren, han som skapte himmel og jord! Himmelen er Herrens himmel, men jorden gav han til menneskene.» — Åpenbaringen 11: 18; 1. Mosebok 2: 15; Salme 115: 15, 16.

[Bilde på side 15]

Våtmark i Sveits

[Bilde på sidene 16 og 17]

Lengst til venstre og over: Våtmark i USA

[Rettigheter]

H. Armstrong Roberts

Til venstre: Mangroveskog i Thailand

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av National Research Council of Thailand

Dyr som hører hjemme i våtmarksområder: krokodille, oksefrosk, øyenstikker, eskeskilpadde som graver hull for å legge egg