Vi betrakter verden
Mer bekymring angående blod
Medisinske forskere i Australia er bekymret for at et potensielt dødelig virus kan ha infisert transfusjonsblodet i landet. Humant T-lymfotropt virus (HTLV-1) er i slekt med HIV-viruset og kan forårsake en sjelden form for leukemi og sykdommer i nervesystemet. Viruset er vanlig i Japan, på Papua Ny-Guinea, på Salomonøyene og i Australia (blant aboriginer). Ifølge noen meldinger er to australske menn allerede døde av den formen for leukemi som er forbundet med viruset, og en tredje har fått konstatert at han har skade på nervesystemet. HTLV-1 spres på samme måte som AIDS, nemlig ved seksuelle forbindelser, sprøytenarkomani, amming, blodoverføring og fødsler. Lederen for Røde Kors’ blodtransfusjonstjeneste i New South Wales sier at de faktorer som er nødvendige for at det skal skje smitte ved blodoverføring, «er helt klart til stede,» ifølge Brisbane-avisen The Courier Mail. Viruset er funnet hos minst seks blodgivere i Australia.
Røyking og magesår
«Ifølge opplysninger fra Verdens helseorganisasjon er det omkring ti prosent av verdens befolkning som enten har hatt, har eller kommer til å få magesår,» sier gastroenterolog dr. Thomas Szego ved Albert Einstein-sykehuset i São Paulo, ifølge avisen Jornal da Tarde. Selv om gastritt (magekatarr) kan føre til magesår, «hører mild gastritt med til magens normale aldringsprosess,» sies det videre. Ikke desto mindre kan langvarig stress, faste og misbruk av alkohol eller legemidler irritere magen. Dr. Szego kommer imidlertid med følgende advarsel: «Hvis jeg skulle velge ut én faktor som den mest skadelige for magen, ville jeg velge sigaretten. Den er svært uheldig for mageslimhinnen.» Han tilføyer: «Sammen med spyttet svelger røykeren rester av sigarettene, og det øker syredannelsen og reduserer magesekkens forsvarsevne.»
Ulven vender tilbake
Ulven har vendt tilbake til Frankrike etter 50 års fravær, sier det franske bladet Terre Sauvage. En gang var det mye ulv både der og i resten av Europa, men de ble nesten fullstendig utryddet fra Vest-Europa på grunn av jakt, forgiftning og tap av territorier. Fordi ulven ble fredet i Italia i 1977, overlevde en liten stamme i fjellkjeden Appenninene. I 1989 ble Mercantour nasjonalpark i Sørøst-Frankrike opprettet. I dette området er det nå store flokker av gemser, villsauer og hjortedyr, så ulvene kommer tydeligvis tilbake til Frankrike på jakt etter sine naturlige byttedyr og større territorier. Ulven har offisielt vært fredet i Frankrike siden 1989, men den italienske biologen Luigi Boitani sier: ’Den største faren for ulven er menneskenes dypt rotfestede frykt for den.’
Billig kraft
Traktoren har revolusjonert landbruket. Og den har selvsagt beriket traktorfabrikantene og oljeindustrien. Men det er fortsatt populært å bruke trekkdyr. Bladet Farmer’s Weekly forteller om en av verdens største sitrusfruktplantasjer, som ligger i nærheten av byen Potgietersrust i Sør-Afrika. Her drives det oppdrett av muldyr som skal brukes som transportdyr på plantasjen. Man trenger ikke spesialkunnskaper for å holde trekkdyr. Det er heller ikke nødvendig å importere dyre reservedeler og drivstoff. «De kan mates med rester etter avlingen og beite på områder som er tilgjengelige,» forklarer Farmer’s Weekly. Bladet trekker den slutning at den kraftkilde som dyr utgjør, burde «utnyttes i mye større utstrekning innen større ingeniørarbeid, bygg og anlegg og vedlikeholdsprosjekter på landsbygda i Afrika enn det som nå blir gjort».
Falske Ferrari-modeller
Det er vanlig at dyktige falsknere lager falske sedler, sjekker, kassetter, merkevesker og dongeribukser. Men nylig har italiensk politi avdekket en organisasjon som driver med forfalskning av en biltype — klassiske Ferrari-modeller. Mekanikere som tidligere arbeidet for den berømte bilfabrikken, har brukt originale reservedeler, produksjonstegninger og beskrivelser og spesialisert seg på å lage «perfekte» kopier av modeller som ble produsert på 1950- og 1960-tallet, og solgt dem til samlere som ekte vare. I betraktning av prisen på det internasjonale markedet for klassiske biler var dette «en multimillionsvindel,» melder La Repubblica.
Millioner av gatebarn
«Verden over bor over 100 millioner barn på gaten, og minst halvparten av dem bruker narkotika,» melder Verdens helseorganisasjon. En undersøkelse som omfattet slike storbyer som Rio de Janeiro, Manila, Lusaka, Montreal og Toronto, viste at det var liten forskjell på byene når det gjaldt narkotikamisbruk blant gatebarn. Ifølge lederen for undersøkelsen, økonomen Hans Emblad, «er tilgangen på narkotika øyensynlig den avgjørende faktor når det gjelder antall stoffmisbrukere». Men han tilføyer: «Myndighetene har, i likhet med de fleste sosiale institusjoner som har med gatebarn å gjøre, en tendens til å overse narkotikaproblemet helt og holdent.» Andre prøver ifølge Emblad «å jage de mindreårige vekk», men «problemet er at de ikke har noe sted å dra til». Reportasjen i O Estado de S. Paulo tilføyer at gatebarna «ønsker å overleve».
Verdens lengste brudeslør
Hele 100 brudepiker måtte til for å bære verdens lengste brudeslør. Et hvitt slør på 305 meter «fulgte» et ungt par i Napoli i Italia idet de banet seg vei gjennom en stor flokk av nysgjerrige tilskuere på vei til vielsen. Den motetegneren som laget det rekordlange brudesløret, hadde lenge hatt lyst til å realisere denne ideen, men han hadde ikke funnet noen brud som var villig til å bruke sløret. Så traff han denne bruden fra Napoli, og «drømmen gikk i oppfyllelse,» sa den fornøyde designeren. Hvor mye var så den tidligere rekorden på? En fransk brud hadde et slør som var omkring 278 meter langt.
Forebygging av AIDS
«Det er helt klare meningsforskjeller mellom utdanningsdepartementet, lærere og foreldre om hvordan man skal gripe an AIDS-undervisningen,» melder den japanske avisen Mainichi Shimbun. Stridens eple er departementets første trykksak om AIDS beregnet på elever i den videregående skolen. Den har tittelen «Nøyaktig forståelse av AIDS». Trykksaken sier: «[HIV-]smitte kan unngås ved riktig bruk av kondomer.» Departementet fikk mange brev og telefoner om trykksaken; 90 prosent av henvendelsene var kritiske. Noen av dem som kom med kritikk, holdt på at «det bør legges vekt på kontrollert seksuell atferd i stedet for på bruk av kondomer». En avis som et kommersielt firma har utarbeidet for at den skal henges opp på oppslagstavlene på skolene, drøftet også forebygging av AIDS, og den ble møtt med velvilje. Den la vekt på jomfruelighet.
Papegøye i vitneboksen
En papegøye ble nøkkelvitnet i en rettssak i staten Kerala i Sør-India. Avisen Indian Express fortalte om rettssaken, som stod mellom naboer som ikke kunne enes om hvem som eide papegøyen. For å avgjøre saken gav dommeren ordre om at papegøyen skulle møte i retten for å vitne. Papegøyen kom med det avgjørende vitneutsagnet da den villig lirte av seg navnene på barna i den familien som tidligere hadde meldt den savnet. Takket være den trofaste papegøyen kunne dommeren avgjøre saken i denne familiens favør.
Laser-sisten
«Hensikten med spillet er å skyte og ikke bli skutt for mange ganger selv,» forteller Toronto-avisen The Globe and Mail. Den tradisjonelle sistenleken har funnet veien inn i høyteknologiens verden. Etter å ha skutt andre med lysstråler i ti minutter på en futuristisk, uhyggelig, tåkete arena med «heftig musikk» sa én deltager at det var «avstressende». Flere hundre slike fornøyelsessentre skyter opp som paddehatter i Nord-Amerika, England og andre land i Europa, Australia og Israel. Det er økende bekymring for at en slik form for atspredelse oppmuntrer til voldsbruk. Robert Stebbins ved Calgary universitet, som er professor i sosiologi, sa i The Globe and Mail at «det er et uklart skille mellom krigsspill som anses for å være problematiske, og slike som anses for å være akseptable, for eksempel sjakk med sine tårn og hærer. Hensikten er voldelig». Én spiller som er i tenårene, sa: «Det virker litt rart at et spill som er forbundet med krig, blir anbefalt for fornøyelsens skyld. . . . Når du tenker over det budskapet det overbringer, kan det ikke være riktig.»
En røykfylt krig
På grunn av krigen er det knapt med mat i Bosnia-Hercegovina. Men i Sarajevo greide en sigarettfabrikk å holde hjulene i gang selv etter flere måneders beleiring. Ifølge avisen The New York Times er det mange i dette krigsherjede landet som beklager seg mer over mangelen på sigaretter enn over mangelen på mat, vann eller ammunisjon. Folk har vært villige til å betale mellom 35 og 350 kroner for en pakke sigaretter. Avisen bemerket at alle som foreslo eller «prøvde å håndheve røykeforbud på restauranter, på kontorer eller hvor det måtte være, kunne være sikre på å få et skytevåpen rettet mot seg».