Den beste støtte

«JEG måtte kjempe mot frykten for å dø og mot perioder med depresjon,» forteller Virginia, et av Jehovas vitner i Argentina. Hun gjennomgikk radikal mastektomi og fikk fjernet begge eggstokkene i forbindelse med sin kamp mot brystkreft.a

Ja, de fleste som har brystkreft, frykter for at sykdommen skal få en dødelig utgang. Dessuten frykter de for å bli deformert, og de tar seg gjerne nær av at sykdommen berører deres kvinnelige former og deres evne til å amme. Alt dette kan skape følelsesmessige forstyrrelser i en kvinnes liv. En overveldende følelse av å stå alene kan fort få henne til å synke ned i en tiltagende fortvilelse. Hvordan kan hun bli spart for å bli ødelagt av slike følelser?

Behovet for støtte

«Hun trenger støtte!» sier Joan, en kvinne fra De forente stater. Hennes egen mor og mormor har tidligere hatt brystkreft, og nå står hun midt oppe i den samme kampen som de kjempet. I en slik situasjon kan lojale familiemedlemmer og venner være til trøst og støtte og hjelp. Joans mann, Terry, ble en god og solid støtte for henne. Terry forteller: «Jeg så det som min oppgave å øve en stabiliserende innflytelse. Jeg måtte hjelpe Joan til å bestemme seg for behandlingsformer som kunne gi henne trygghet og styrke til å kjempe og ikke gi opp. Hennes frykt for en kreftoperasjon var noe vi måtte arbeide oss gjennom, og jeg forsøkte å passe på at det hun lurte på, og det hun var engstelig for, ble lagt fram for legene under våre samtaler med dem.» Terry sier videre: «Dette er noe vi kan gjøre for vår familie og for trosfeller som ikke har noen familie å støtte seg til. Vi kan være deres øyne, ører og talerør overfor helsepersonell.»

Enslige og enker bør vies særlig oppmerksomhet. Diana, en kvinne fra Australia, forteller: «Min mann døde etter en kreftoperasjon for fem år siden, men barna mine bidrog til å fylle tomrommet etter ham. De var vennlige, men ikke sentimentale. Dette gav meg styrke. Alt ble raskt tatt hånd om på en rolig måte.»

Brystkreft kan være en følelsesmessig påkjenning for hele familien. Alle i familien har derfor behov for kjærlig omtanke og støtte fra andre (særlig fra sine åndelige brødre og søstre, dersom de er Jehovas vitner).

Rebekka, en kvinne fra De forente stater, forteller hvordan det var da hennes mor kjempet mot brystkreft: «Menigheten er vår storfamilie, og følelsesmessig sett betyr det mye for oss hvordan de andre i menigheten opptrer. Selv om mange av dem personlig ikke var enige i den uortodokse behandlingen mor valgte, støttet de henne følelsesmessig ved å ringe og komme på besøk. Noen kom og hjalp til med å tilberede hennes spesielle diett. De eldste ordnet med telefonforbindelse til Rikets sal, slik at vi aldri gikk glipp av møtene. Menigheten sendte også et hilsningskort med en pengegave.»

Joan forteller: «Det går fremdeles ilinger gjennom meg når jeg tenker på den kjærlighet mine åndelige brødre og søstre har vist! Fem dager i uken i sju uker ble jeg brakt til og fra sykehuset for å få behandling, ved at mine kjærlige søstre skiftet på å kjøre meg de 15 milene tur-retur. Jeg takker Jehova inderlig for den rike velsignelsen jeg har fått gjennom dette kristne brorskapet.»

Vi kan alle være til oppmuntring og støtte ved å snakke på en oppbyggende måte. Vi må være forsiktige så vi ikke uforvarende tar motet fra noen ved å la samtalen kretse om negative opplysninger. June, en kvinne fra Sør-Afrika, sier: «Man kan ikke vente at en som ikke har hatt kreft, bare skal si de riktige tingene. Jeg for min del syntes det var best at andre ikke snakket om krefttilfelle hvis det ikke dreide seg om slike som hadde endt godt.» Noriko fra Japan sier det samme: «Hvis folk forteller meg om en som er blitt frisk og ikke har fått tilbakefall, gir det meg et håp om at det samme vil skje med meg.»

Husk at enkelte kvinner ikke har lyst til å snakke om sin helsetilstand hele tiden. Men andre synes det gjør godt å snakke om sitt brystkrefttilfelle, særlig med nære venner. Hvordan kan vi vite hvordan vi helst bør forholde oss? Helen, som er fra De forente stater, kommer med følgende forslag: «Spør vedkommende om hun ønsker å snakke om det, og la henne stå for snakkingen.» Ja, «vær innstilt på å lytte,» sier Ingelise fra Danmark. «Bare vær til stede så hun ikke blir overlatt til seg selv og sine egne triste tanker.»

Gå inn for å ha en positiv innstilling

Brystkreftbehandling kan føre til at pasienten blir utmattet og tappet for krefter i uker, måneder og år. En av de største prøvelsene for en kvinne med brystkreft er kanskje å oppdage at hun ikke klarer å gjøre så mye som før. Hun må innrette seg etter det kroppen hennes orker, og ta det med ro og hvile i løpet av dagen.

Når depresjonen melder seg, gjelder det å være rask til å foreta seg noe for å bevare en positiv innstilling. Noriko forteller om sin egen erfaring: «Hormonbehandlingen førte til at jeg ble deprimert. I en slik tilstand klarte jeg ikke å gjøre det jeg gjerne ville, og jeg begynte å føle meg unyttig for Jehova og i den kristne menighet. Etter hvert som tankene mine ble mer negative, begynte de å kretse om dem i familien som hadde dødd av kreft, og hvordan de led i den siste tiden. Frykten grep tak i meg, og jeg tenkte: ’Kan jeg holde ut slik som de gjorde?’»

Noriko fortsetter: «Da var det jeg gikk inn for å korrigere min tankegang ved å benytte Jehovas vitners publikasjoner og beskjeftige tankene mine med hvordan Jehova ser på livet vårt. Jeg lærte at gudhengivenheten ikke bare kommer til uttrykk ved den mengde arbeid vi utfører, men ved vårt motiv for å utføre det. Jeg ønsket at Jehova skulle finne glede i min hjertetilstand og mine tanker, og besluttet meg derfor til å tjene ham med glede og på en helhjertet måte, selv om det var lite jeg orket å utrette i den kristne tjeneste.»

Den langvarige uvissheten som ofte følger med kampen mot brystkreft, kan bryte ned en positiv innstilling. Diana forklarer at det som særlig hjalp henne, var å fylle hjerte og sinn med tanken på alt det gode Jehova Gud har gitt henne: «Familie, venner, vakker musikk, utsikten over det veldige havet og vakre solnedganger.» Hun kommer også med en spesiell oppfordring: «Fortell andre om Guds rike. Og framelsk en virkelig lengsel etter de forholdene som skal råde på jorden under Riket, når det ikke mer skal finnes sykdom!» — Matteus 6: 9, 10.

Virginia henter også styrke til å kjempe mot nedtryktheten ved å tenke over sitt mål i livet: «Jeg ønsker virkelig å leve, for jeg har et så dyrebart arbeid å utføre.» Hva gjør hun i kritiske øyeblikk, når hun blir overveldet av frykt? Hun sier: «Jeg setter hele min lit til Jehova i visshet om at han aldri vil forlate meg. Og jeg tenker på Salme 116: 9 i Bibelen, hvor det står at ’jeg får vandre for Herrens åsyn i de levendes land’.»

Alle disse kvinnene har satt sitt håp til Bibelens Gud, Jehova. Bibelen sier at Jehova er «all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel». (2. Korinter 1: 3, 4) Strekker Jehova ut sin hånd for å støtte dem som trenger trøst?

Mieko fra Japan svarer: «Jeg er overbevist om at jeg får sterk trøst og hjelp fra Jehova ved å fortsette i hans tjeneste.» Og Yoshiko sier: «Selv om andre mennesker kanskje ikke forstår mine lidelser, vet Jehova alt, og jeg er overbevist om at han har gitt meg den hjelpen jeg trenger.»

Joan sier: «Bønn har kraft til å løfte deg ut av fortvilelsen og reise deg opp. Når jeg tenker på de storslagne helbredelsene Jesus utførte da han var på jorden, og den fullstendige helbredelsen han vil utføre i den nye verden, blir jeg virkelig trøstet.» — Matteus 4: 23, 24; 11: 5; 15: 30, 31.

Kan du forestille deg en verden uten brystkreft, ja, uten sykdom i det hele tatt? Han som er all trøsts Gud, Jehova, har lovt at det skal komme en slik verden. Jesaja 33: 24 forteller om en tid da ingen på jorden skal si at han eller hun er syk. Dette håpet vil snart bli til virkelighet når Guds rike med Kristus Jesus som konge hersker over hele jorden og fjerner alle årsaker til sykdom, sorg og død. Les om dette gode håpet i Åpenbaringen 21: 3—5. Fatt mot og se framtiden i møte med den støtte som gir sann trøst.

[Fotnote]