Har du vondt i ryggen?
«Smertene var uutholdelige. Det kjentes som om noen hadde satt fyr på ryggen min. Det eneste jeg husker, er at jeg bøyde meg for å flytte den lille nevøen min bort fra noen glasskår, og plutselig kjentes det som om hele ryggen stod i brann. Det gikk flere dager før jeg greide å rette meg opp. Jeg hadde aldri hatt så vondt før,» forteller Karen, en 32 år gammel husmor som har to barn.
NEST etter hodepine er ryggsmerter den lidelsen som berører flest personer i USA. Ryggsmerter er den fremste årsaken til langtidsuførhet blant amerikanere under 45 år og den tredje fremste årsaken blant dem som er over 45 år. Amerikanerne bruker omkring 24 milliarder dollar i året på behandling av slike plager — fire ganger så mye som det ble brukt på behandling av AIDS-pasienter i USA i 1991.
Ifølge dr. Alf L. Nachemson, som driver forskning på ryggplager, har over to milliarder mennesker verden over hatt smerter i korsryggen i løpet av de siste ti årene. «En eller annen gang i løpet av vårt yrkesaktive liv vil 80 prosent av oss bli mer eller mindre plaget av ryggsmerter,» sa han.
En ond sirkel
Ryggsmerter gjør ikke forskjell på folk. Både kroppsarbeidere og kontorfolk kan få vondt i ryggen. Smertene rammer så vel menn som kvinner, enten de er unge eller gamle. Kroniske og stadig tilbakevendende smerter kan ha innvirkning på jobben, inntekten, familien og ens egen rolle i familien. De kan også skape følelsesmessige problemer. Hvordan?
Mange oppdager at de er kommet inn i en ond sirkel, sier boken The Fight Against Pain. Fysiske smerter fører til bekymringer og nedtrykthet, som i sin tur kan skape enda sterkere og mer vedvarende smerter. En ung far eller mor som er forsørger, må kanskje takle press på arbeidsplassen og fra familie og venner hvis ryggplagene gjør ham eller henne delvis arbeidsufør.
«For meg er det mangelen på forståelse og empati fra familie og venner som er det største problemet. Folk har en tendens til å bagatellisere smertene, til ikke å forstå hvor vondt man egentlig har det,» sa Pat, en 35 år gammel sekretær som fikk sine første anfall av ryggsmerter i 1986. «Fordi man ikke vet når og hvor smertene vil blusse opp, planlegger man gjerne ikke så mye. Man kan virke nokså usosial når man takker nei til invitasjoner, unnlater å løfte opp et nyfødt barn og ikke smiler, fordi man har så vondt. Smertene kan overta kontrollen over ens liv, hvis man tillater det.»
Hvorfor det gjør vondt i ryggen
Er det umulig å unngå ryggsmerter? Hva kan du gjøre for å forebygge eller lindre slike plager? Når bør du søke legehjelp for ryggen din? Selv om kroniske ryggsmerter kan være et symptom på flere sykdommer i de indre organer, vil vi i denne artikkelen fokusere på to årsaker til ryggsmerter: skiveprolaps og muskelkrampe.
Skiveprolaps er en av de vanligste årsakene til ryggplager blant unge og middelaldrende. Tilstanden omtales ofte som en «skiveutglidning», men det er en misvisende betegnelse, ettersom mellomvirvelskivene ikke kan gli ut av stilling.
I 20-årsalderen begynner den bløte kjernen i skivene å miste noe av elastisiteten og fuktigheten, slik at de krymper. Men dette fører vanligvis ikke til smerter. Noen får imidlertid store smerter når noe av den bløte kjernen trenger igjennom den ytre ringen av fiberbrusk.
Bladet Fortune sier om disse skivene: «Når degenerasjonen først har kommet langt nok, kan det minste stress — til og med noe så bagatellmessig som et nys eller det å bøye seg for å flytte et stereoanlegg — være dråpen som får begeret til å flyte over.»
Skivene fungerer som støtdempere mellom de 24 øverste virvlene, eller knoklene, i ryggraden. Disse knoklene er stablet oppå hverandre og danner en vertikal tunnel, spinalkanalen, som ryggmargen ligger i. Mellom hvert virvelpar er det en liten åpning på hver side, og gjennom disse åpningene går det en bunt av nerver, en nerverot, ut fra kanalen. I en skive kan det oppstå en prolaps som trykker på en nerve. Dette trykket kan sperre for nervesignaler til og fra andre deler av kroppen.
En meget smertefull lidelse som kalles isjias, kan oppstå hvis det blir et trykk på isjiasnervens røtter. Flere nerverøtter som går ut fra den nedre delen av ryggraden, løper sammen og danner isjiasnerven (én på hver side). Den går ned på baksiden av låret ned til knehasen, hvor den forgrener seg til andre nerver. Isjiassmertene stråler vanligvis fra korsryggen og ut i hoften og baken og videre ned på baksiden av låret, noen ganger helt ned til leggen og foten. Lidelsen kan gi seg utslag i at man sleper foten etter seg fordi musklene i bena ikke er i stand til å løfte tærne. Det benet som er angrepet, kan dessuten «sovne» eller bli numment, og musklene kan bli svekket.
Hvis skiven trykker på nerverøtter i cauda equina, en samling av nerver like nedenfor livet som har tilknytning til blæren og tarmene, kan man få problemer med vannlatingen eller avføringen. De som har slike symptomer, bør snarest oppsøke lege, for dette kan tyde på alvorlige nevrologiske problemer.
Ryggmusklene og leddbåndene støtter opp ryggraden, så den ikke faller sammen, og slik at man kan bøye seg og vri på seg. Ved belastning kan man imidlertid få krampe i en dårlig trenet muskel, og den kan bli så stram at den blir som en hard klump. Krampe i ryggen inntreffer uten varsel og kan sette en fullstendig ut av spill en tid, så det kan være nokså plagsomt. En mann som har opplevd dette, beskriver smertene som en «serie av jordskjelvutbrudd i ryggen».
Det er enighet blant leger om at muskelkramper oppstår for å hindre en i å påføre svake muskler ytterligere skade. Boken The Fit Back, som er utgitt av forlaget Time-Life, bemerker: «I og med at krampen setter ryggen ut av spill, tvinger den deg til å gjøre det eneste fornuftige, nemlig å legge deg nedpå. I tillegg til at dette er den stillingen som påfører ryggen minst belastninger, gjør den det mulig for det betente vevet å lege seg selv.»
For å forebygge slike belastninger på ryggen som ofte utløser krampe, må man styrke rygg-, mage- og lårmuskulaturen. Slappe magemuskler kan for eksempel medføre belastninger på ryggen fordi de ikke gir ordentlig støtte og ikke i tilstrekkelig grad kan stå imot presset av kroppsvekten på ryggraden. Men hvis magemusklene er godt trenet, utgjør de et «muskelkorsett» som forhindrer at den nederste delen av ryggen blir for svai. En sterk svai i ryggen medfører en framoverbøyning av ryggraden, slik at den kommer i en unormal stilling.
Hva du kan gjøre for å lindre smertene
En dårlig kroppsholdning, overvekt, svake muskler og stress er fire faktorer som bidrar til å øke faren for å få smerter i korsryggen. Noe annet som kan gjøre en disponert for slike plager, er å sitte, stå og løfte galt eller gjøre andre helt dagligdagse ting på en feilaktig måte.
Det er en nær sammenheng mellom en god holdning og sterke mage- og ryggmuskler. En korrekt holdning gir musklene mulighet til å fungere slik de skal, mens en fast muskulatur er av avgjørende betydning for holdningen. En god holdning innebærer at ryggraden har den naturlige S-formen, ikke at den er helt rett.
Hvis smertene skyldes en dårlig kroppsholdning, kan de forsvinne når man korrigerer holdningen, sier Robin McKenzie i boken Treat Your Own Back. Han tilføyer: «Men hvis man ikke gjør noe med en dårlig holdning, vil den med tid og stunder forårsake forandringer i leddenes struktur. Slitasjen øker, og resultatet blir blant annet at leddene eldes før tiden.»
Overvekt, særlig det å ha for stor mage, kan også belaste ryggen, ettersom tyngden skaper et ekstra press på de musklene som støtter ryggen. Regelmessig mosjon er nøkkelen til en sterk og god rygg. Også når smertene er borte, trenger man mosjon, for ryggsmerter som er forsvunnet, har en tendens til å dukke opp igjen når man minst venter det. Det anbefales at man rådfører seg med en lege før man begynner å trene. En lege kan komme med forslag til passende øvelser for de ryggplagene den enkelte har, eller det kan være at han foreskriver behandling hos fysioterapeut.
Mange forskere mener at også stress kan forårsake ryggplager. Langvarig anspenthet får en nemlig til å spenne musklene, og hos noen kan dette utløse krampe, slik at de får vondt i ryggen. Risikoen for å få ryggsmerter kan reduseres ved at man eliminerer stress eller lærer seg å mestre årsakene til det.
Man kan få vondt i ryggen hvis man sitter lenge om gangen, enten det er på jobben eller på lange reiser. Ifølge en svensk undersøkelse utsettes korsryggen for en stor belastning når man sitter. Dessverre øker risikoen når man bruker kontorstoler som gir dårlig støtte for ryggen. Det kan hjelpe å reise seg med jevne mellomrom og gå litt omkring i noen minutter.
Når man skal løfte noe, selv når det er noe som ikke er så tungt, bør man passe på at man ikke løfter med ryggmusklene. Det anbefales at man bøyer knærne når man løfter, slik at ryggmusklene ikke bærer hele tyngden.
De som har en uheldig arbeidsstilling, står også i fare for å få problemer med ryggen. Både samlebåndarbeidere, sykepleiere, elektrikere, hushjelper og bønder må stå foroverbøyd lenge om gangen for å få gjort arbeidet sitt. Fysioterapeuter anbefaler at man hviler eller skifter stilling med jevne mellomrom for å redusere risikoen for å få vondt i ryggen. De som står i lange perioder om gangen, anbefales å sette den ene foten på en liten skammel eller noe lignende, så de får rettet korsryggen.
Søk hjelp for plagene
Legene anbefaler de fleste som har muskulære ryggsmerter, å prøve konservativ behandling — sengeleie, varmebehandling, massasje, mosjon og, innledningsvis, betennelsesdempende og smertestillende midler. Når det gjelder slike midler, kommer dr. Mark Brown ved Miami universitets medisinske fakultet med en advarsel. Han bemerker at i USA er langvarig bruk av legemidler en viktig årsak til ryggsmerter, på grunn av bivirkningene. Det er nødvendig å være på vakt mot å utvikle toleranse for et legemiddel, noe som kan føre til at man må øke dosen og kanskje blir avhengig av medikamentet.
Behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor kan også være til hjelp for noen. Omkring to tredjedeler av alle konsultasjoner for ryggsmerter i USA skjer hos kiropraktor, forteller brosjyren HealthFacts.
Det kan være nødvendig med en operasjon for å gjøre en korrigering eller lindre de smertene som er forbundet med skiveprolaps. I de fleste tilfelle vil imidlertid legen først anbefale en mer konservativ behandling. Hvis noen får beskjed om at de må opereres, vil det være forstandig av dem å spørre hva en annen og eventuelt en tredje lege mener.
For millioner av mennesker er kroniske, men ikke uutholdelige smerter en del av livet. Mange finner seg i smertene, men prøver å ikke la dem gripe forstyrrende inn i deres daglige gjøremål. De er oppmerksom på hva som framkaller smerter, og tar sine forholdsregler for å unngå eller motvirke det. De mosjonerer regelmessig, holder vekten, går inn for å få en bedre kroppsholdning og passer på ikke å bli for stresset. Selv om Karen, som er nevnt innledningsvis, fra tid til annen har sterke smerter på grunn av skiveprolaps og muskelkrampe, lever hun et travelt liv, for hun bruker mye tid i det forkynnelses- og undervisningsarbeidet som Jehovas vitner utfører. Det er mange som i likhet med Karen bevarer en positiv innstilling og arbeider for å få kontroll over ryggsmertene.
[Ramme på side 24]
Noen tips for forebygging av ryggsmerter
☞ Unngå å løfte ting med et rykk. Bøy knærne, ikke hofteleddet.
☞ Be om hjelp når du skal løfte tunge ting.
☞ Når du bærer flere ting samtidig, bør du fordele vekten likt på begge sider. Hvis du skal bære én tung gjenstand, kan du bruke begge hender og bære den foran deg, helt inntil kroppen. Hvis du bærer den på siden, bør du skifte side ofte.
☞ Når du skal ut og reise, bør du bruke en sammenleggbar bagasjetralle og/eller ha lette bager med skulderremmer.
☞ Når du løfter pakker ut av bagasjerommet på en bil, bør du trekke dem inntil deg før du løfter.
☞ Bruk en støvsuger med langt skaft. I stedet for å bøye hofteleddet når du skal støvsuge innunder møblene, kan du gå ned på kne. Bruk knebeskyttere. Hvis du må bøye deg i hofteleddet, bør du støtte deg på den ene hånden, hvis det er mulig.
☞ Når du utfører kontorarbeid, bør du variere mellom å sitte ved skrivebordet og å stå ved et arbeidsbord som når deg til midjen.
☞ Gå ned på kne når du utfører hagearbeid, og del arbeidet opp i mindre porsjoner. Når du står, bør du ikke bøye deg i hofteleddet.
☞ Gjør øvelser for ryggen regelmessig, om så bare 10—15 minutter pr. dag. Hvis du er eldre, bør øvelsene være moderate.
☞ Når du skifter på eller rer senger, kan du sette det ene kneet på sengen og støtte deg på den ene armen mens du strekker den andre over sengen. Gå ned på kne ved sengen når du skal glatte ut lakenet og stoppe det innunder madrassen.
☞ Når du kjører langt, bør du stoppe og hvile av og til. Hvis seteryggen i bilen ikke er behagelig, kan du legge en pute der hvor seteryggen ikke gir skikkelig støtte for korsryggen.
☞ Ikke jogg på et hardt underlag. Bruk riktige sko.
☞ Støtt opp ryggen med en pute eller noe annet når du sitter i en lenestol eller en sofa. Ta det rolig når du reiser deg, og bruk bena til å komme opp.
☞ Hvis du sitter i mange timer på jobben, bør du skaffe deg en stol som gir god støtte i ryggen. Reis deg og gå litt omkring av og til.
☞ Unngå å stå lenge bøyd over en arkivskuff. Sitt heller på en stol, når det er mulig.
☞ Hvis du må bruke høyhælte sko i løpet av dagen, bør du om mulig ha med deg mer komfortable sko, så du kan bytte av og til.