De unge spør . . .

Hvordan kan ugifte mødre gjøre det beste ut av situasjonen?

LINDA følte både sjokk, benektelse, angst, sinne, håpløshet og fortvilelse.a Testen hadde bekreftet det hun hadde vært mest redd for — hun var gravid i tredje måned. Som ugift 15-åring er Linda bare én av de mange tenåringer som blir gravide — bare i USA er det hvert år en million tenåringer som blir det. Problemet omfatter hele verden og alle etniske og sosioøkonomiske grupper.

Noen tenåringsjenter tror at de ved å bli gravide vil slippe fra en ulykkelig hjemmetilværelse eller vil få styrket forholdet til kjæresten. Andre ser et barn som et statussymbol eller som noe som er deres eget, som de kan holde i armene sine og vise kjærlighet. Men snart kommer den harde virkelighet som alenemor, og den setter en stopper for disse fantasifulle oppfatningene. En ugift mor blir nødt til å treffe vanskelige, ofte vonde, valg. Det kan også være at hun må slite med økonomiske problemer, følelsesmessig fortvilelse, ensomhet og de påkjenninger det medfører å oppdra et barn uten en ektefelle. Det er derfor med god grunn at vår Skaper befaler de kristne å ’flykte fra utukt’, deriblant førekteskapelig sex. — 1. Korinter 6: 18; Jesaja 48: 17.

Seksuell umoral blir ikke tolerert blant Jehovas vitner. (1. Korinter 5: 11—13) Likevel finnes det unge, ugifte mødre blant dem. Noen ble gravide før de fikk lære om Guds normer. Andre er blitt oppdratt som kristne, men har gjort seg skyldig i umoral. Noen som er blitt tuktet av menigheten, angrer det gale de har gjort. Hva slags hjelp og veiledning gir Guds Ord slike ungdommer?b

Skal jeg gifte meg med barnefaren?

Bibelen viser tydelig at abort er i strid med Guds lov. (2. Mosebok 20: 13; jevnfør 2. Mosebok 21: 22, 23, NW; Salme 139: 14—16.) Den lærer også at en enslig mor har et ansvar når det gjelder å forsørge barnet, trass i de uønskede omstendighetene omkring unnfangelsen. (1. Timoteus 5: 8) I de fleste tilfelle er det best at barnets mor selv tar seg av barnet framfor å adoptere det bort.c

Fordi det kan bli vanskelig å oppdra et barn alene, synes kanskje noen mødre at det er fornuftig å gifte seg med barnefaren. Men mange fedre som bare er i tenårene, har liten ansvarsfølelse overfor barnet eller moren. Dessuten går mange unge fedre fremdeles på skolen og er uten arbeid. Hvis en går inn i «et potensielt ustabilt ekteskap utelukkende for å hindre at barnet blir født utenfor ekteskap,» slik en forsker uttrykte det, kan det være at en bare gjør vondt verre. Husk også at Bibelen pålegger de kristne å gifte seg ’bare i Herren’. (1. Korinter 7: 39) Linda, som vi siterte innledningsvis, var klar over det. Så hun bestemte seg for at hun ikke ville gifte seg med den 18 år gamle barnefaren. Hun forteller: «Han brydde seg ikke om Gud eller Bibelen.»

Det behøver ikke å bety at den unge faren blir skjøvet helt ut av bildet. Etter hvert som barnet vokser til, har barnet kanskje et ønske om å kjenne sin biologiske far. Eller det kan være at den unge faren eller foreldrene hans føler seg moralsk forpliktet til å ha kontakt med barnet. Ikke desto mindre kan det være at den unge morens foreldre foretrekker at hun ikke har mer kontakt med barnefaren. (1. Tessaloniker 4: 3) I noen land har ugifte biologiske fedre omtrent de samme lovfestede rettigheter som gifte fedre. Hvis en er imøtekommende overfor den ugifte faren og familien hans, kan en derfor kanskje avverge en bitter barnefordelingssak.d Selv om det kan være nødvendig med en viss kontakt med den unge faren, bør en passe på at kontakten ikke skjer under romantiske forhold eller i en situasjon som lett kan føre til at en bryter sine moralnormer. Som regel er det tilrådelig at det er en voksen til stede.

Det er hjelp å få

Boken Surviving Teen Pregnancy sier: «Når du bestemmer deg for å beholde barnet og oppdra det, velger du å bli voksen på et øyeblikk. . . . du velger å si fra deg en del av deg selv som var mer sorgløs, som hadde færre forpliktelser og mindre ansvar.» En tenåringsmor trenger derfor hjelp og støtte. En nervøs ung mor kan få tro på at hun vil klare å ta seg av barnet, ved at hun leser velvalgt medisinsk litteratur, som det kan være lett å få tak i på et offentlig bibliotek.

Foreldrenes støtte er særlig verdifull. Ens mor kan være en sann gullgruve når det gjelder barnestell og barneoppdragelse. Det kan riktignok være tungt å be om hjelp. Kanskje foreldrene fortsatt er såret og sinte. Kanskje de også er redd for at svangerskapet skal få negativ innvirkning på deres egen livsstil. «Foreldrene mine var opprørt fordi det var så mye de hadde lyst til,» forteller 17 år gamle Donna. «Nå sier de at de ikke kan det fordi jeg skal ha dette barnet.» De fleste foreldre får bearbeidet sine vonde følelser etter hvert og er villige til å hjelpe på en eller annen måte. En angrende ungdom kan gjøre mye for å lindre spenningene ved å innse hvilken sorg hun har vært årsak til, og komme med en oppriktig unnskyldning. — Jevnfør Lukas 15: 21.

Hva om foreldrene hennes nekter å hjelpe eller rett og slett ikke har råd til å la henne fortsette å bo hos dem? I land hvor det er mulig å få stønad fra det offentlige, kan det være at en ugift mor ser seg nødt til å benytte seg av slik stønad — i hvert fall i den første tiden. Bibelen gir rom for at de kristne benytter seg av slike tiltak. Men det kan bety et stramt budsjett. «Det største problemet mitt er visst penger,» sier 17 år gamle Sharon. «Jeg får kjøpt mat og bleier, men det er alt.» Kanskje det etter hvert kan bli mulig å få seg en jobb. Det kommer ikke til å bli lett å kombinere både morsrollen, arbeid utenfor hjemmet og åndelige gjøremål, men andre har klart det.

Å bruke visdom og innsikt når en bor hjemme

Hvis foreldrene går med på det, kan det være store fordeler ved å bo hos dem framfor å skaffe seg noe for seg selv. Som regel er det billigere å bo hjemme. Dessuten kan de hjemlige omgivelsene gi en viss følelse av trygghet. Det kan også gjøre det lettere for den unge moren å fortsette sin skolegang. En jente som har tatt videregående utdannelse, har langt større sjanse for å slippe å slite hardt med økonomien resten av livet.e

Tre generasjoner i samme hjem kan selvfølgelig medføre stress og påkjenninger for alle parter. Kanskje alenemoren må finne seg i at det er trangt om plassen. Kanskje foreldrene og søsknene hennes må venne seg til å få nattesøvnen forstyrret av barnegråt. Familiens rutine kan også bli forstyrret. Men Ordspråkene 24: 3 sier: «Ved visdom blir huset bygd, ved innsikt blir grunnvollen lagt.» Ja, hvis alle i familien viser uselvisk kjærlighet og omtanke, kan gnisningene reduseres til et minimum.

Det vil oppstå problemer hvis den unge moren prøver å skyve sin egen ansvarsbyrde over på sin mor og forventer at hun skal gjøre alt arbeidet. (Jevnfør Galaterne 6: 5.) Eller det kan være at den velmenende bestemoren så godt som overtar hele omsorgen for barnebarnet. Boken Facing Teenage Pregnancy sier: «Besteforeldre som oppdrar barnet til en ugift datter som om det var sitt eget, kan komme til å skape større konflikter i familien og skape rolleforvirring.» Selv om besteforeldres hjelp og støtte er uvurderlig, viser Bibelen at det er barnets foreldre som har ansvaret for barneoppdragelsen. (Efeserne 6: 1, 4) Åpen kommunikasjon og godt samarbeid er derfor viktig for at misforståelser skal unngås. — Ordspråkene 15: 22.

Du er ikke alene

Selv om det byr på vanskeligheter å ha et barn utenfor ekteskap, betyr det ikke at situasjonen er håpløs. Gud «er rik på tilgivelse» overfor dem som angrer det gale de har gjort. (Jesaja 55: 7) Når en enslig mor mediterer over dette, kan det hjelpe henne til å overvinne den følelse av selvforakt som kanskje kommer over henne fra tid til annen. Når hun er nedfor, kan hun støtte seg til Jehova og vende seg til ham i bønn. Hun kan også be ham hjelpe henne i barneoppdragelsen. — Jevnfør Dommerne 13: 8.

Jehova gir også hjelp gjennom den kristne menighet. Selv om Jehovas vitner ikke tolererer umoral, har de omtanke for dem som angrer og foretar forandringer i sitt liv for å behage Gud. (Romerne 15: 7; Kolosserne 1: 10) Kanskje noen i menigheten finner taktfulle måter å yte alenemoren praktisk hjelp på. (Jevnfør 5. Mosebok 24: 17—20; Jakob 1: 27.) De kan i hvert fall være en venn og gi henne et hørende øre når det trengs. (Ordspråkene 17: 17) Og ettersom det er barnets foreldre og ikke barnet som har begått en alvorlig synd, kan ikke barnet klandres. Menigheten kan altså hjelpe til hvis moren viser den rette holdning.

Så mye bedre det er å unnlate å bryte Guds lover i det hele tatt! Men de som har gjort det, kan likevel være forvisset om at Jehova vil hjelpe dem til å gjøre det beste ut av situasjonen, hvis de har angret og har vist det i gjerning.

[Fotnoter]

[Bilde på side 23]

En ugift mor trenger hjelp og støtte