De sanne kristne og krig
JESUS sa til disiplene: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre; at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» (Johannes 13: 34) Kan de sanne kristne vise hverandre en slik kjærlighet og samtidig gå i krig og drepe hverandre?
Tenk også over det spørsmålet apostelen Paulus stilte: «Er da Kristus blitt delt?» (1. Korinter 1: 13, NO) Spør deg selv: «Kan det forekomme noen deling eller splittelse som er større enn den som fører til at trosfeller dreper hverandre?»
Det bør ikke overraske oss å få vite at de første kristne ikke gikk i krig. Hastings kjente religionsleksikon (Encyclopædia of Religion and Ethics) sier: «Det var en vanlig oppfatning i den første kirke at krig var en organisert ugjerning som kirken og Kristi etterfølgere ikke kan ha noe med å gjøre.»
De første kristne fulgte Jesu bud om å elske hverandre. Den tyske teologen Peter Meinhold forklarte: «Selv om Det nye testamente ikke sier noe om hvorvidt de kristne kan være soldater, og hvorvidt de må trekke seg tilbake fra hæren når de blir kristne, inntok oldkirken et standpunkt i dette spørsmålet. Det å være en kristen ble betraktet som uforenelig med å være soldat.» Er det noen i dag som inntar samme standpunkt som «oldkirken»?
Finnes det noen sanne kristne i dag?
Encyclopedia Canadiana sier: «Jehovas vitners arbeid er en gjenoppliving og gjenopprettelse av urkristendommen, som ble utøvd av Jesus og hans disipler i det første og det andre århundre av vår tidsregning. . . . Alle er brødre.»
Hva betyr det i praksis? «Jehovas vitner forholder seg strengt nøytrale i krigstid,» skriver Australian Encyclopædia. Som enkeltpersoner velger de å ta dette standpunktet, og de blander seg ikke opp i det som deres respektive lands styremakter foretar seg. Derfor støttet de heller ikke Hitlers krig, og ingen av dem ble tiltalt som krigsforbrytere under Nürnbergprosessen.
En tysker som ble erklært skyldig og henrettet, var Alfred Rosenberg, sjefen for nazipartiets utenrikspolitiske avdeling. I sin forklaring i retten forsvarte Rosenberg nazistenes politikk når det gjaldt å sende Jehovas vitner i konsentrasjonsleir: «En amerikansk feltprest var så vennlig å gi meg en kirkelig avis fra Columbus [i Ohio] i min celle. Der fikk jeg vite at også USA arresterte Jehovas vitner under krigen, og at 11 000 av dem ble holdt i leirer helt fram til desember 1945.» Det er sant at Jehovas vitner har forholdt seg strengt nøytrale og ikke har tatt parti i politiske stridigheter. De har ikke utøst noe blod, verken i den annen verdenskrig eller noen annen krig.
I Ungarn sa en skribent i bladet Ring for 4. november 1992 om Jehovas vitner: «De ville heller ha valgt å dø framfor å drepe noen. Jeg er derfor sikker på at hvis det utelukkende hadde bodd Jehovas vitner på jorden, da ville det ikke ha brutt ut krig noen steder.» Reo M. Christenson, som er professor i statsvitenskap, drøftet i bladet The Christian Century hvorvidt en sann kristen kan ta del i krig, og han trakk følgende konklusjon:
«Kan noen ærlig talt forestille seg Jesus bruke håndgranater mot fiendene sine, bruke maskingevær og flammekaster, slippe atombomber eller skyte ut en langdistanserakett som ville drepe eller lemleste tusener av kvinner og barn? Spørsmålet er så absurd at det knapt fortjener et svar. Når Jesus ikke kunne gjøre dette og være tro mot sin natur, hvordan kan så vi gjøre det og være tro mot ham?» Et tankevekkende spørsmål.
Likevel fortsetter verdens religioner å ta parti i krig. Katolikker fortsetter å drepe katolikker, og de som tilhører andre religionssamfunn, dreper enten sine trosfeller eller medlemmer av andre kirkesamfunn. Å følge Jesu Kristi lære krever en fast overbevisning og stort mot. Det bekrefter den neste artikkelen, som er en beretning fra virkeligheten.
[Bilde på side 7]
Kan noen ærlig talt forestille seg Jesus bruke et maskingevær i krig?
[Rettigheter]
U.S. National Archives