Kanariøyene — behagelig klima, fengslende natur

AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I SPANIA

LANGT borte på den andre siden av havet, ble det sagt, forbi Herakles’ søyler, lå noen fortryllede øyer. Jordsmonnet var så rikt og klimaet så gunstig at hva som helst kunne vokse der. «De lykkelige øyene» ble de kalt. Vi kjenner dem som Kanariøyene. «Kanari» er avledet av det latinske ordet canis og hentyder til de store, aggressive hundene som det krydde av der en gang i tiden.

Denne romantiske sammenblandingen av fantasi og fakta, idealisert av romerske og greske skribenter, var basert på beretninger som de få, dristige sjøfarerne som seilte over Atlanteren før Kristi tid, hadde fortalt. I vår tid er det turisten som følger i fotefarene til disse fortidens sjømenn. Øyene er virkelige nok, selv om noe av magien og de fleste av mysteriene er forsvunnet. Klimaet er virkelig behagelig; det er forlokkende nok til å tiltrekke seg millioner av turister som ønsker et avbrekk fra den kalde vinteren i Nord-Europa.

Det behagelige klimaet er ikke det eneste som trekker folk. Både landskapet og vegetasjonen er særpreget, så det er ikke uten grunn at det er opprettet nasjonalparker på fire av de sju viktigste øyene.

Tenerifes fjellhage over skylaget

Den største øya, Tenerife, er dominert av Teide, en «sovende» vulkan som rager høyt over de skyene som kommer rullende inn fra Atlanterhavet. Rundt vulkanen er det et gigantisk subalpint amfiteater som sammen med den majestetiske vulkanen utgjør Teide nasjonalpark. Parken har en unik flora som livner til på slutten av våren og begynnelsen av sommeren, når plantene får nyte godt av den fuktigheten som er samlet opp i den snøen som har falt i løpet av vinteren. Plutselig blir det golde, vulkanske terrenget forvandlet til en fargesprakende fjellhage.

To av de sjeldneste blomstene i parken vokser ingen andre steder i verden. Det er ormehodearten Echium wildpretii og teidefiolen. Mange mener at Echium wildpretii er Kanariøyenes mest imponerende plante. Den har et utall klaser av røde blomster tett snodd om en enkelt stengel som kan bli 1,8 meter høy og vel så det. De høye blomstene ser ut som røde skorsteiner som strekker seg mot den knallblå himmelen.

Teidefiolen, som danner en lilla krans om de høyere partiene av vulkanen, er bemerkelsesverdig hardfør. Den vokser bare noen meter fra den 3700 meter høye toppen, et sted hvor ikke noen andre planter overlever.

La Palma — en grønnkledd vulkansk gryte

Midt på La Palma ligger et av verdens største kratre. Det har en diameter på omkring 27 kilometer ved randen og er over 2400 meter høyt. Den veldige fordypningen inni er en utdødd vulkan som vinden og regnet i årenes løp har formet slik at den ligner en kjempestor gryte. Derav kommer det spanske navnet caldera (spansk for gryte), et ord som brukes om lignende kratre over hele verden.a

Calderaen, som i sin helhet er omgjort til nasjonalpark, er nesten fullstendig dekket av en praktfull furuskog. Alt unntatt de aller bratteste skråningene er dekket av kanarifuru, det dominerende treslaget, noe som beskytter calderaens vegger mot ytterligere erosjon. Calderaen er såpass utilgjengelig at den så å si er avskåret fra resten av verden, og er derfor en uberørt, fredelig plett for naturelskere som våger seg ned dit.

Gomera — et springbrett til Amerika

Det var fra denne lite kjente øya Columbus seilte mot det ukjente. Øya var nettopp blitt erobret av spanierne, og Columbus gjorde et opphold i den lille havnebyen San Sebastián for å få om bord vann og andre forsyninger.

På Columbus’ tid levde øyas innfødte, guanchene, fremdeles et primitivt liv, men de var tilpasningsdyktige. Fordi landskapet er så kupert, hadde de utviklet et helt spesielt språk bestående av plystrelyder, slik at de kunne samtale med hverandre fra høydedrag til høydedrag på mange kilometers avstand. Dette plystrespråket er riktignok stort sett gått i glemmeboken, men eldre bruker det fremdeles når de raskt skal bringe videre siste nytt. Jehovas vitner som har vært ute i forkynnelsesarbeidet i isolerte landsbyer, har ved flere anledninger hørt beskjeden «Vitnene er her!» bli plystret fra åsryggene.

I de høyereliggende bakkene på øya er det opprettet en nasjonalpark i den hensikt å beskytte en urskog som ligger der. Skogens mørke indre er konstant innhyllet i tåke og fullt av forvridde grener dekket av et fjæraktig lav, noe som kaller fram igjen minner om gamle eventyr som man egentlig for lengst hadde glemt. Merkelig nok regner det vanligvis under trærne her. Når skyer blir pisket inn over skogen av den stadige nordavinden, «melker» trærne dem for vann. Under trærne er det derfor vanligvis duskregn hele tiden, selv om det kanskje ikke regner i det hele tatt utenfor skogen.

Fossiler viser at denne laurbærskogen (kalt laurisilva) en gang omfattet hele middelhavsområdet. Men en klimaforandring for flere tusen år siden førte til at dens omfang ble drastisk redusert, slik at den nå bare dekker noen få åser på Kanariøyene.

Lanzarote — en annerledes ørken

Lanzarote er som en øde ørken. Det vil si, øde er den jo ikke, men den er virkelig ørkenaktig. Det regner omtrent aldri her. Tilværelsen hadde alltid vært vanskelig for den lille befolkningen, men så, for 200 år siden, førte en serie voldsomme vulkanutbrudd til at øyas overflate ble forandret. Vulkanene brakte både død og liv — død i og med at en fjerdedel av øya ble begravd under lavamasser, slik at mange landsbyer og gårdsbruk fikk et brått endelikt, og liv i og med at øyboerne har klart å skaffe seg et levebrød på grunn av asken fra vulkanene.

Takket være enorme mengder porøs vulkansk grus, rester etter utbruddene, kan øyboerne dyrke frukt og grønnsaker til tross for at det kan gå måneder mellom hver gang det regner. Markene er dekket av et ti centimeter tykt lag med grus som ikke bare holder på fuktigheten i jordsmonnet under, men faktisk også binder til seg fuktighet fra den rå natteluften og overfører den til jordsmonnet. Vinrankene, fikentrærne, tomatplantene, maisen og andre nyttevekster kommer pussig nok opp gjennom den svarte grusen.

I Timanfaya nasjonalpark er det imponerende kratre, og omkring dem er det et kjempestort område som er dekket av den lavaen vulkanene har blåst ut. På grunn av det ørkenlignende klimaet er den størknede lavaen nesten intakt, og en turist som begir seg inn i nasjonalparken, har ingen problemer med å forestille seg at vulkanutbruddene skjedde dagen i forveien. Det dramatiske, vulkanske landskapet og de hvite, maleriske landsbyene gir øya en særegen, surrealistisk skjønnhet.

Disse fascinerende vulkanske øyene er virkelig en hyllest til innbyggernes og vegetasjonens tilpasningsevne. Men framfor alt får den vakre naturen oppriktige besøkende til å lovprise Ham som har skapt dette mangfoldet.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 18]

Flora og fauna på Kanariøyene

Kanarifuglen. (1) Det finnes fremdeles mange av disse fuglene, som er oppkalt etter øygruppen. I vill tilstand er de imidlertid ikke så fargerike som de populære burfuglene, som har fått de skarpe fargene som følge av 400 års målbevisst foredling.

Aeonium-arter. (2) Det finnes over 20 sorter på øyene. Mange av dem vokser i fjellsprekker. Noen, for eksempel Aeonium lancerottensis (3), vokser til og med opp av forsteinet lava.

Teidefiolen. (4) Disse sarte blomstene trives i ugjestmilde, vulkanske omgivelser nesten 3700 meter over havet.

Bananplanten. (5) Det har vært dyrket bananer på Kanariøyene i flere hundre år. Spanske kolonister brakte dem videre til Karibia kort tid etter oppdagelsen av Amerika.

Echium wildpretii. (6) Klaser av bitte små, røde blomster vokser snodd om en enkelt stilk som ofte blir 1,8 meter høy og vel så det.

Drageblodtreet. (7) Dette eksemplaret er det mest spesielle og mest avholdte treet på øyene. Det hevdes å være 3000 år gammelt. Slike gamle eksemplarer blir tatt godt vare på i kommunale parker.

[Kart]

(Se den trykte publikasjonen)

La Palma

Tenerife

Gomera

Hierro

Lanzarote

Fuerteventura

Gran Canaria

[Bilder]

Vulkanen Teide dominerer landskapet på Tenerife

1. Kanarifuglen

2. Aeonium-arter

3. Aeonium lancerottensis

4. Teidefiolen

4. Bananplanten

5. Echium wildpretii

6. Drageblodtreet

[Bilder på sidene 16 og 17]

1. Granadillo

2. Tabaiba Majorera

3. Verol dulce

4. Ercila

5. Hierba blanca

6. Teidefiol