Vulkaner — er du i fare?
VULKANER i utbrudd som spyr ut glohet aske og strømmer av hvitglødende lava, byr på noen av de mest storslåtte framvisningene av naturkrefter her på jorden. Du har kanskje ikke personlig vært vitne til et slikt skuespill, men det kan være at du har tatt et deilig bad i vulkanske varme kilder eller spist velsmakende mat som er dyrket i jord som vulkansk aske har gjort fruktbar. Noen drar også nytte av geotermisk energi i hjemmet sitt.
I de senere årene har imidlertid mange som bor i nærheten av aktive vulkaner, vært vitne til død og ødeleggelse som følge av katastrofale vulkanutbrudd. Vulkanen St. Helens, som ligger i den sørvestlige delen av staten Washington i USA, eksploderte den 18. mai 1980, og siden da har dødbringende vulkanutbrudd kommet på løpende bånd i forskjellige deler av verden. Tallet på drepte i denne perioden har oversteget det samlede registrerte tallet på drepte de foregående 70 årene, og de økonomiske tapene har kommet opp i flere milliarder kroner. Nestenulykker har inntruffet når flygende vulkansk aske har fått flymotorer til å svikte, slik at flyene har vært nødt til å foreta nødlandinger.
Svært ødeleggende var utbruddet i vulkanen Pinatubo på Filippinene, der slamstrømmer raserte titusenvis av boliger, og utbruddet i vulkanen Nevado del Ruiz i Colombia, som var årsak til at mer enn 22 000 mennesker ble drept. Flere katastrofer kan inntreffe i framtiden. Vulkanekspertene Robert Tilling og Peter Lipman ved U.S. Geological Survey sier at «innen år 2000 vil tallet på mennesker som bor farlig nær en vulkan, ha steget til minst 500 millioner».
Du kan derfor ha grunn til å spørre: Bor jeg i nærheten av en aktiv eller potensielt aktiv vulkan? Hva slags utbrudd er de farligste, og kan de føre til enda mer dødbringende trusler av andre slag? Hvis jeg bor i et vulkansk sett farlig område, hva kan jeg da gjøre for å redusere risikoen?
Aktive vulkaner — hvor finnes de?
Du blir kanskje overrasket hvis du oppdager at du bor i nærheten av en sovende vulkan, og at du utvilsomt vil bli berørt hvis den våkner til live igjen. Forskere som studerer vulkaner (kjent som vulkanologer), har i de siste tiårene lykkes i å identifisere aktive og sovende vulkaner, og de har dessuten funnet ut hvorfor det gjerne finnes vulkaner på visse steder.
Ta en titt på kartet på side 17. Det viser beliggenheten til noen av de over 500 vulkanene som er blitt registrert som aktive. Bor du i nærheten av en av dem? Andre steder er geysirer, fumaroler og varme kilder tegn på at det finnes sovende vulkaner i området; også de kan bli aktive igjen i framtiden. Over halvparten av de aktive vulkanene ligger langs ytterkantene av Stillehavet og utgjør det som kalles «ildringen». Noen av disse vulkanene befinner seg på kontinentene, for eksempel i Cascade Range i Nord-Amerika og i Andesfjellene i Sør-Amerika, mens andre danner øyrekker i havet, slik som Aleutene, Filippinene, Japan og det sørlige Indonesia. Vulkaner er dessuten vanlige i og i nærheten av Middelhavet.
Forskerne har fastslått at disse vulkanene har oppstått langs grensene mellom enorme, bevegelige jordskorpeplater, særlig der hvor en oseanisk plate glir under en kontinentalplate. Denne prosessen kalles subduksjon, eller nedpressing. Den varmen som utvikles under prosessen, fører til at det dannes magma (smeltet steinmasse), som stiger opp til jordoverflaten. I tillegg fører plutselige bevegelser mellom platene til kraftige jordskjelv i mange av de samme områdene som er utsatt for vulkanutbrudd.
Det kan også oppstå vulkaner på de stedene hvor oseaniske plater beveger seg vekk fra hverandre. Mange av disse vulkanene ligger på havbunnen, og utbruddene kan ikke ses av mennesker. Men de som bor på Island, befinner seg på toppen av Reykjanesryggen, som henger sammen med den midtatlantiske rygg, der de platene som innbefatter Nord- og Sør-Amerika, beveger seg vekk fra de platene som innbefatter Europa og Afrika. Ved enkelte andre tilfeller har såkalte «hot spots» (varme steder) under jordskorpeplater frambrakt store vulkaner på Hawaii og på det afrikanske kontinentet.
Hva består farene i?
Hvor farlig en vulkan er, avhenger av dens aktivitetsnivå i nyere tid, det vil si størrelsen på eventuelle utbrudd og tilknyttede farer. Risikoen er et mål på hvor mange mennesker som bor i et farlig område, og på hvor godt forberedt de er. La oss først se på farene.
Generelt sett frambringes de farligste, eksplosive utbruddene av kiselsyrerik magma. Denne typen magma har en tykk konsistens, og den kan midlertidig tette igjen en vulkan inntil gassene har bygd opp tilstrekkelig trykk til å sprenge en åpning i vulkanen. Kiselsyrerik magma størkner til en lys steinmasse og er vanlig i vulkaner som ligger langs randen av jordskorpeplatene. Det kan også inntreffe eksplosjoner når oppstigende magma støter på vann, som så raskt går over til damp. Glohet aske fra eksplosive utbrudd kan være dødbringende — tre vulkaner i Karibia og Mellom-Amerika drepte mer enn 36 000 mennesker i løpet av seks måneder i 1902.
Mange andre vulkaner, for eksempel oseaniske vulkaner som oppstår på de såkalte «hot spots» og på de stedene hvor jordskorpeplatene beveger seg vekk fra hverandre, består hovedsakelig av mørk basalt, som inneholder lite kiselsyre, men mye jern og magnesium. Basaltisk magma er flytende og fører vanligvis til utbrudd med små eller ingen eksplosjoner og med sakteflytende lavastrømmer som det er forholdsvis lett å flykte unna. Slike utbrudd kan på den annen side vare lenge — i vulkanen Kilauea på Hawaii har et utbrudd pågått kontinuerlig siden januar 1983. Disse utbruddene kan føre til omfattende materielle ødeleggelser, men de fører sjelden til at mennesker blir skadet eller drept.
Noen utbrudd avsetter enorme mengder aske på vulkanens sider, noe som kan føre til jordskred. I andre tilfeller blander asken seg med store mengder snø, is eller vann, og da kan tungt slam raskt flomme nedover daler. Slike slamstrømmer (også kjent som laharer, fra det indonesiske ordet for «lava») kan nå steder som ligger mange kilometer unna vulkanen, kanskje lenge etter at utbruddet er over.
Noe som når særlig langt, men som sjelden forekommer, er tsunamier — enorme havbølger som framkalles av et utbrudd i havet eller av et undersjøisk jordskred nedover en av sidene på en utbuet vulkan. Slike voldsomme bølger kan forplante seg med en hastighet på flere hundre kilometer i timen. Bølgehøydene er små over de store havdypene, og tsunamier utgjør ingen fare for skipstrafikken, men nær land bygger de seg raskt opp og blir høyere enn bolighus og mange andre bygninger. Da Krakatau eksploderte i 1883, mistet 36 000 mennesker livet fordi tsunamier skylte inn over kystene av Java og Sumatra.
Andre farer under vulkanutbrudd som kan skade eller ta livet av mennesker, er fallende vulkansk aske og vulkanske fragmenter, atmosfæriske sjokkbølger som framkalles av eksplosive utbrudd, giftig damp, sur nedbør og jordskjelv. Ettersom det finnes et stort antall farlige vulkaner rundt om i verden og mange potensielle farer, sier det seg selv at det er en omfattende og utfordrende oppgave å vurdere faremomentene i forbindelse med det å bo i nærheten av vulkaner.
Kan du redusere risikoen?
Etter hvert som verdens befolkning øker, blir det stadig flere mennesker som bor i potensielt farlige vulkanske områder. På grunn av det og på grunn av den økte vulkanske aktiviteten verden over i de senere årene har vulkanologene trappet opp sine bestrebelser på å minske risikoen i forbindelse med vulkanutbrudd. I noen tilfeller har de lykkes i å varsle utbrudd på forhånd, slik at menneskeliv er blitt reddet. Men hvordan er det mulig å forutsi vulkansk aktivitet?
Før en vulkan får et utbrudd, inntreffer det vanligvis jordskjelv i vulkanen eller i berggrunnen under den, noe som er et tegn på at magma er på vei oppover. Når mye magma samler seg høyt oppe i en vulkan, bygger det seg opp et trykk. Det blir frigjort gasser, og grunnvannet kan bli varmere og surere. Det kan også inntreffe mindre utbrudd før det kommer et stort. All denne aktiviteten kan overvåkes.
I god tid før et utbrudd kan geologene få en pekepinn om potensielle farer ved å undersøke steinmassenes vitnesbyrd. Mange ganger viser det seg nemlig at vulkanske strømmer og sekundære farer er av samme type som under tidligere utbrudd samme sted. Det er også vanlig at utbrudd ligner på dem som har inntruffet i andre vulkaner som er blitt studert. På bakgrunn av slike opplysninger har man tegnet kart som viser hvor risikoen er størst i mange vulkanske områder.
Nøkkelen til å redde liv i forbindelse med vulkanutbrudd er derfor at vulkanologer vurderer faremomentene og overvåker vulkanene, og dessuten at lokale myndigheter varsler forestående katastrofer i god tid. Det er fremdeles stort sett umulig å forutsi jordskjelv, men mange aktive vulkaner lar seg overvåke godt nok til at de som bor på utsatte steder, kan evakueres før en katastrofe inntreffer. Det er svært viktig å forlate et farlig område, for menneskelagde konstruksjoner kan vanligvis ikke by på særlig beskyttelse mot herjingene til vulkanske strømmer og utbrudd og heten fra dem, eller mot de ødeleggende kreftene i jordskred, slamstrømmer og tsunamier.
Selv om det blir truffet rosverdige tiltak for å redusere skader og tap av menneskeliv på grunn av vulkanutbrudd og tilknyttede farer, er det fremdeles umulig for menneskene å forutsi utbrudd og beslektede katastrofale hendelser med absolutt nøyaktighet. Derfor kan ingen være fullstendig beskyttet mot vulkanske farer. Også noen av dem som overvåker vulkaner, er blitt drept fordi det har kommet et uventet utbrudd. Men hvis du bor i nærheten av en potensielt aktiv vulkan, bør du ta alle advarsler fra de lokale myndigheter alvorlig. Da vil du i vesentlig grad bedre dine muligheter for å overleve en eventuell vulkankatastrofe. — Innsendt av en astrogeolog.
[Ramme på side 18]
Varsling av vulkanutbrudd fra rommet?
Forestill deg at overflatebevegelsene i vulkaner blir målt med en nøyaktighet på én centimeter av satellitter som befinner seg 20 000 kilometer over jorden, og som beveger seg med en hastighet på ikke mindre enn fem kilometer i sekundet. Det er blitt mulig ved hjelp av overvåkningssystemet GPS (Global Positioning System), som omfatter flere satellitter og strategisk plasserte radiomottagere på jorden. Ved hver måling blir posisjonen til minst fire satellitter nøyaktig registrert. Tiden måles med atomur, som er ekstremt nøyaktige. Disse målingene, som kan foretas under de fleste værforhold, byr på flere fordeler i forhold til bakkebaserte overvåkningsmetoder. GPS-målinger gjør det vesentlig lettere å forutsi utbrudd, for en vulkan kan utvide seg gjennom flere år før utbruddet inntreffer. Denne teknologien er allerede tatt i bruk i overvåkningen av vulkaner på Island, i Italia, Japan og USA.
[Kart på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
Aktive vulkaner og jordskorpeplater i verden
Aktive vulkaner
Plategrenser
Noen av de over 500 aktive vulkanene i verden er angitt ovenfor
[Rettigheter]
Mountain High Maps™ copyright © 1993 Digital Wisdom, Inc.
[Bilde på side 16]
Aske fra vulkanen Unzen i Japan beveger seg ned mot et boligområde
[Rettigheter]
Orion Press-Sipa Press
[Bilde på side 16]
St. Helens i utbrudd
[Rettigheter]
USGS, David A. Johnston, Cascades Volcano Observatory
[Bilde på side 16]
Fra vulkanen Etna på Sicilia strømmet det nylig ut lava i 15 måneder i strekk
[Rettigheter]
Jacques Durieux/Sipa Press
[Bilde på side 17]
Vulkanen Kilavea på Hawaii har utvidet øyas areal med 200 hektar
[Rettigheter]
Soames Summerhays/Photo Researchers