Utbrenthet — hvem er i faresonen, og hvorfor?

FORESTILL deg at du er en kontorist med familie — eller kanskje du er det? Arbeidet har hopet seg opp på skrivebordet. Telefonen ringer ustanselig; det er kunder som stiller krav som er så godt som umulige å innfri. Sjefen er misfornøyd fordi du ikke gjør din del av jobben. Sønnen din har problemer på skolen. Læreren vil snakke med deg med én gang. Du ber din ektefelle om hjelp, men blir møtt med likegyldighet. Når det virker som om du har mistet kontrollen over situasjonen, glir stresset over i en langvarig, alvorlig fase, noe som baner veien for utbrenthet.

Blir man utbrent av å arbeide for mye? Ann McGee-Cooper, som driver med hjerneforskning, sier at utbrenthet er «et resultat av en ulikevektig livsstil, som ofte gir seg utslag i en ond sirkel av bare arbeid/ingen lek». For mye arbeid er imidlertid ikke den eneste faktoren; under samme press og samme forhold ellers er det noen som blir utbrent, mens andre ikke blir det.

Hvem er mest utsatt?

Akkurat som det er noen som er mer utsatt enn andre for å bli smittet av en bestemt sykdom, er det noen som er mer utsatt enn andre for å bli utbrent. «For å bli utbrent må man brenne for noe,» sier Elliot Aronson, professor i sosialpsykologi ved California universitet. Det er altså de som brenner for høye mål og idealer, som er mest utsatt for å bli utbrent. Det sies at det ofte er firmaets beste arbeidere som blir utbrent.

Professor Fumiaki Inaoka ved Røde Kors’ sykepleierhøyskole i Japan oppsummerte personlighetstrekkene hos dem som er mest utsatt for å bli utbrent, i boken Moetsukishokogun (Utbrenthetssyndromet). Han skrev: «De som er disponert for å bli utbrent, har sterke tendenser i retning av å være medfølende, menneskelige, følsomme, hengivne og idealistiske. De er ikke maskinorientert, men ’menneskeorientert’, for å si det slik.»

En spesialist som ble bedt om å utarbeide en test som skulle sile ut personer som var disponert for å bli utbrent, sa at testen i stedet burde brukes som en norm for ansettelse. «Det firmaene må gjøre, er å finne dem som er så tent på oppgaven at de kan bli utbrent . . . og så utvikle tiltak for å bekjempe utbrenthet.»

Særlig utsatt er de som arbeider med mennesker, for eksempel sosialarbeidere, leger, sykepleiere og lærere. De går iherdig inn for å hjelpe andre og gir av seg selv for å gjøre livet bedre for dem, og de kan bli utbrent når de innser at de ikke når de til tider uoppnåelige målene de har satt seg. Omsorgsfulle mødre kan også bli utbrent av samme grunn.

Hvorfor folk blir utbrent

En spørreundersøkelse som ble foretatt blant sykepleiere, avdekket tre faktorer som fører til at folk blir utbrent. Den første var mengden av frustrerende mas og kjas hver dag. De fleste av sykepleierne måtte for eksempel bære store ansvarsbyrder, ta seg av problemer i forbindelse med pasienter, venne seg til nytt utstyr, takle økende utgifter og avfinne seg med en uregelmessig livsstil. «Det er dette daglige maset som i høyest grad bidrar til at de blir utbrent,» sier boken Moetsukishokogun. Hvis problemene ikke blir løst, vil frustrasjonen bare bygge seg opp og føre til at man blir utbrent.

Den andre faktoren som ble avdekket, var mangel på støtte, at man ikke har noen å betro seg til. En mor er derfor mer utsatt for å bli utbrent hvis hun isolerer seg fra andre mødre. Den ovennevnte undersøkelsen viste at enslige sykepleiere er mer utsatt for å bli utbrent enn sykepleiere som er gift. Ikke desto mindre kan det å være gift medføre enda mer daglig mas og kjas hvis det ikke er åpenhjertig kommunikasjon mellom ektefellene. Selv når alle er hjemme, kan en i familien føle seg ensom fordi alle de andre er så opptatt med å se på TV.

Den tredje faktoren var en følelse av hjelpeløshet. Sykepleiere er eksempelvis mer utsatt for å føle seg hjelpeløse enn leger, fordi de ikke har myndighet til å iverksette forandringer. Personer med en sjefsstilling i mellomsjiktet kan bli utbrent hvis de anstrenger seg til det ytterste, men likevel føler at de ikke kommer noen vei. Som en opplæringsleder sa, kommer utbrenthet av at man blir «frustrert fordi man prøver å utrette noe, men ikke blir hørt».

En følelse av hjelpeløshet utvikler seg lett i et miljø hvor det er mangel på forståelse, og det fører til utbrenthet. Hustruer blir utbrent når mannen ikke innser hvor mye arbeid som er forbundet med å ta seg av hus og barn. Sjefene i mellomsjiktet blir utbrent når en overordnet overser et godt utført arbeid og hakker på dem for småfeil. «Konklusjonen må bli at vi alle trenger verdsettelse og anerkjennelse av vårt arbeid,» sier bladet Parents. «Og hvis vi arbeider på et sted hvor vårt arbeid ikke blir satt pris på — enten det er hjemme eller på kontoret — så øker risikoen for at vi skal bli utbrent.»

Det er interessant å merke seg at mens en stor prosentdel av sykepleierne blir utbrent, blir en betydelig mindre prosentdel av fødselslegene rammet. Generelt kan vi si at en fødselsleges arbeid går ut på å hjelpe nytt liv inn i verden. Foreldrene takker for det arbeidet han har utført. Når man blir satt pris på, føler man at man er til nytte, og det virker motiverende.

I det øyeblikket man vet hvem som har lett for å bli utbrent, og hvorfor de blir det, er det lettere å angripe problemet. Den neste artikkelen kan hjelpe ofre for utbrenthet til å få et likevektig forhold til tilværelsen.

[Uthevet tekst på side 6]

Utbrenthet er et resultat av en ond sirkel av bare arbeid/ingen lek