Er tilværelsen grå og kjedelig? Det kan du gjøre noe med!

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I SPANIA

MARGARET og Brian var midt i 50-årene da de fikk et storartet tilbud om førtidspensjonering på meget gode betingelser. De bestemte seg for å søke til Sydens sol og Middelhavets strender. Slutt på alt som het strev og bekymringer! Nå kunne de se fram til en sorgløs tilværelse i et feriehus ved havet.

To år senere var drømmen blitt til en skuffelse. Brian forteller: «Alt virket så formålsløst — dag ut og dag inn uten noe å gjøre. Jeg drog selvfølgelig ut og badet og spilte litt golf og litt tennis og snakket i det uendelige med hvem som helst som orket å høre på. Om hva? Trivialiteter.»

Gisela er i begynnelsen av 20-årene og har en skjønn liten datter. Om ettermiddagen går mor og datter gjerne til parken, hvor datteren leker glad og fornøyd i sandkassen, helt oppslukt av å lage sandkaker og sandslott. Imens sitter moren på en benk i nærheten og iakttar den lille. Eller gjør hun egentlig det? Hun sitter med ørene klistret til sin bærbare radio. Gjennom røyken fra sigaretten sin ser hun knapt det lille barnet sitt lenger. Hun kjeder seg så hun er på gråten.

Peter er 17 år gammel og går på videregående skole. Han sitter på rommet sitt og er omgitt av topp moderne elektronisk utstyr. Han setter i gang et av videospillene, men konstaterer at det ikke interesserer ham lenger. Han har allerede spilt det hundrevis av ganger og vet hvordan han skal vinne over maskinen. Skal han heller høre på musikk? Men han har jo ingen bånd eller plater som han ikke har hørt hundre ganger. Han holder på å kjede seg i hjel og klager: «Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.»

Slår du bare tiden i hjel?

Selvfølgelig er det ikke alle som har en grå tilværelse. Det er fremdeles mange som lever et lykkelig og meningsfylt liv og gleder seg over å lære noe nytt, over å bruke sin skaperevne og over å utvikle et godt forhold til andre mennesker — og framfor alt til Gud.

Men kjedsomhet plager mennesker i alle samfunnslag. En meningsmåling som er foretatt i den senere tid, viser at én av tre tyskere kjeder seg. Ærgjerrige, velstående unge mennesker som hvileløst farter omkring på byens populære forlystelsessteder, arbeidsløse ungdommer som slår i hjel tiden med å høre på øredøvende musikk og drikke øl, middelaldrende arbeidere som kaster bort helgen med å se på TV, funksjonærer som føler seg fortapt når de forlater kontorene sine — alle lider av en og samme plage: kjedsomhet.

Fortidens filosofer kalte kjedsomhet taedium vitae (latin for livstretthet). På tysk heter det Langeweile (lang tid). Tid som faller lang, arbeid som virker meningsløst, en lengsel etter å «slippe vekk fra alt sammen» er alminnelige kjennetegn ved kjedsomhet.

Heller ikke velstående mennesker er immune mot dette. Journalisten Roger Rosenblatt i bladet Time redegjorde for manges enorme pengeforbruk og luksuriøse livsstil og bemerket: «Hva er det de fleste av verdens store pengeforbrukere sier etter at de har skaffet seg det store huset, den store hagen og de store dyrene, vært i de store selskapene og blitt kjent med de betydningsfulle menneskene? At de kjeder seg. Kjeder seg.»

Før i tiden var det en vanlig oppfatning at mer fritid ville bety mindre kjedsomhet. Tanken var at mer menneskeverdige arbeidsforhold, som avløste tidligere tiders monotone strev, og rikelig med fritid ville gjøre livet mer innholdsrikt for folk flest. Men så enkelt er det dessverre ikke. Det har vist seg å være vanskeligere enn antatt å finne ut hva all denne fritiden skal brukes til. Mange ser hele uken fram til en hyggelig helg, men når den kommer, blir forventningene rett og slett ikke innfridd.

Kjedsomhetens negative følger

Noen prøver å fordrive kjedsomhet med hyperaktivitet. Noen er blitt arbeidsnarkomane fordi de ikke har visst hva de skulle bruke tiden til når de ikke var på jobben. Andre drukner sin kjedsomhet i alkohol eller søker spenning ved å eksperimentere med narkotika. Mange av underholdningsverdenens stjerner som lever et hektisk liv, fyller det tomrommet som oppstår når applausen er over, med narkotika, for eksempel kokain. Noen mener at kjedsomhet er en av årsakene til at det stadig blir flere ugifte tenåringsmødre. Mange av disse mødrene har kanskje ment at et lite barn ville gi livet deres innhold.

Noen ser også en sammenheng mellom kjedsomhet og økningen i kriminaliteten. Bladet Time bemerket at mange unge slutter på skolen når de er 16, og dermed ikke har noe å foreta seg. Bladet sa videre at en sammenligning mellom jevnaldrende vesteuropeere med og uten arbeid tyder på at det er større sannsynlighet for at det er de som er uten arbeid, som «kommer til å begå selvmord, misbruke narkotika, bli gravide uten å være gift og bli lovbrytere». Dette virker som en bekreftelse på det gamle ordtaket som sier at «lediggang er roten til alt ondt». — Jevnfør Efeserne 4: 28.