Vi betrakter verden
Forbrytelser koster
Ifølge The Washington Post koster forbrytelser det amerikanske samfunn 163 milliarder dollar (omkring 1,1 billioner kroner) i året. Avisen melder at dette er omkring fire ganger så mye som kostnadene i 1965, selv om man justerer beløpet med tanke på inflasjonen. Den skriver også at disse kostnadene innbefatter «over 31,8 milliarder dollar som går til det føderale politiet og politiet i delstatene, 24,9 milliarder til fengselsvesenet og de etatene som er ansvarlige for oppfølgingen av forbryterne, 36,9 milliarder til dekning av ytterligere kostnader, 20 milliarder i tap for forsikringsselskapene og 17,6 milliarder til dekning av enkeltpersoners materielle tap og medisinske utgifter. Det brukes ytterligere 15 milliarder dollar til private sikkerhetstiltak, 9,3 milliarder brukes til domstolene, og 7,2 milliarder dekker utgiftene for påtalemyndigheten og forsvarere som er oppnevnt av det offentlige». Avisen skriver for eksempel at det i forbindelse med en vanlig skyteepisode i Washington, D.C., koster gjennomsnittlig 7000 dollar (omkring 47 000 kroner) å behandle offeret de første timene etter at skuddene har falt. Hvis han overlever, koster behandlingen i alt omkring 22 000 dollar (150 000 kroner). Hvis myndighetene så påtar seg de utgiftene som er forbundet med å oppspore og dømme gjerningsmannen, koster det omkring 22 000 dollar i året å holde ham fengslet.
Utrygt blod på Filippinene
En ny undersøkelse som er blitt foretatt av en gruppe filippinske leger, konkluderer med at blodoverføringstjenesten på Filippinene er «utrygg, ineffektiv og uøkonomisk». Landets helseminister, Juan Flavier, betegnet oppdagelsen som «svært skremmende», for undersøkelsen viste at mindre enn halvparten av blodbankene på Filippinene hadde personell som kunne utføre tester som viser hvorvidt blodet er infisert og kan forårsake AIDS, syfilis, hepatitt B eller malaria. Legene hadde også gjennomgått 136 blodprøver fra forskjellige blodbanker, og de oppdaget at selv av det blodet som var blitt testet, var det omkring fire prosent som var infisert.
Søppel på informasjonsmotorveien
Den såkalte informasjonsmotorveien, som er et system av datanettverk som sørger for informasjonsutveksling databrukere imellom, er høylytt blitt betegnet som et teknologisk underverk. Men den har også sine mindre positive sider. Journalisten Sean Silcoff i Toronto-avisen The Globe and Mail brukte «motorveien» i to måneder i forskningsøyemed og skrev deretter om sine opplevelser. Han slo fast at den er «snuskete» og «tilgriset av søppel fra vestlig kultur». Han sa at det var over 3500 «diskusjonsgrupper» tilknyttet det systemet han brukte, og mange av dem tok for seg slike ting som sladder om idrettsstjerner og underholdningsartister, grove og smakløse vitser og uvesentlige opplysninger om populære TV-programmer. En gruppe framholdt til og med forskjellige måter å begå selvmord på. Silcoff bemerket: «Et virkningsfullt verktøy med stort potensial blir misbrukt av et samfunn fullt av sosiopater.»
Honning mot magesår?
Dr. Basil J. S. Grogono hevder i den kanadiske avisen The Medical Post at den vanlige honningbien kanskje kan gjøre mer for pasienter med magesår enn selv leger har kunnet gjøre i løpet av de senere tiårene, da de ofte har måttet ty til kirurgiske løsninger. Han forteller at stadig flere fagfolk har kommet til å erkjenne den rolle en ørliten mikroorganisme, Helicobacter pylori, spiller i forbindelse med magesår. Noen har anbefalt at man bruker medisiner for å bekjempe denne mikroben, men Grogono sier at medisinene har ubehagelige bivirkninger, og at mikrobene kan utvikle resistens mot dem. Han henviser deretter til en undersøkelse som ble offentliggjort i Journal of the Royal Society of Medicine, og som tok for seg honningens evne til å bekjempe bakterier. En honningtype som blir produsert av bier i New Zealand som lever av en plante som kalles manuka, viste seg å bekjempe den mikroben som forårsaker magesår, på en effektiv måte.
Bly og vin
Belgiske og franske vitenskapsmenn har tidligere påvist en mulig risikofaktor i enkelte franske viner — bly. Bly fra vinkarafler i blykrystall og forseglingen på vinflaskene kan havne i vinen. Men en ny undersøkelse, som er gjengitt i bladet Science News, avdekket at blybensin var kilden til store mengder organiske blyforbindelser i noen årganger av franske viner. Når vingårdene ligger like ved trafikkerte motorveier, havner blyet fra eksosen i druene. Mengden av organiske blyforbindelser i vinen var fra 10 til 100 ganger større enn mengden i drikkevannet. Richard Lobinski ved Antwerpen universitet i Belgia anbefaler bare at man holder seg unna årgangene fra 1975 til 1980, ettersom bruken av blybensin begynte å gå nedover i Frankrike i slutten av 1970-årene. Han bemerker imidlertid at blybensin fremdeles er i bruk, spesielt i Sentral-Europa og det tidligere Sovjetunionen. Han hevder også at organiske blyforbindelser er farligere enn vanlig bly, fordi de «lettere blir absorbert, spesielt i hjernen».
Barn på en TV-fri øy
St. Helena, en liten øy som ligger langt ute i Atlanterhavet utenfor Vest-Afrika, kan rose seg av å ha barn som er «blant de mest likevektige i verden,» skriver London-avisen The Times og siterer en rapport i det ledende pedagogiske tidsskriftet Support for Learning. Rapportens forfatter, psykologen Tony Charlton, la merke til at bare 3,4 prosent av alle barn mellom ni og tolv år på øya hadde alvorlige atferdsvansker. The Times skriver at denne raten er «den laveste som noen gang er funnet for en hvilken som helst aldersgruppe noe sted i verden». Hva er årsaken til at barna er så likevektige? Én faktor er det at undervisningen av barna holder høy kvalitet og er tilgjengelig for alle. Men Charlton skal også se på en annen mulig faktor. Inntil øya fikk satellittforbindelse ganske nylig, hadde man aldri hatt vanlige TV-sendinger der. Det forventes nå at 1300 av øyas 1500 husstander vil få TV innen tre år. Charlton kommer i tiden framover til å undersøke om dette fører til at barna forandrer seg.
Barnebidrag og førerkort
Den amerikanske delstaten Maine har truffet harde tiltak mot foreldre som ikke betaler de barnebidragene retten har pålagt dem å betale. Åtte fedre som ikke har vært villige til å betale, har fått inndratt førerkortet. Jane Sheehan, som er kommissær for sosiale saker i Maine, sier ifølge The New York Times at de åtte fedrene til sammen skyldte 150 000 dollar (omkring en million kroner) og hadde fått nok av advarsler om at de kunne miste førerkortet. «Dette bør ikke komme som en overraskelse på noen,» sier hun ifølge avisen. «Vi har advart folk siden august 1993 om at denne dagen ville komme.» Kontoret hennes har sendt lignende advarsler til 17 400 foreldre som er over 90 dager for sent ute med å betale barnebidraget. Som et resultat av dette er det til nå betalt inn omkring 11,5 millioner dollar (omkring 75 millioner kroner).
Flinke bønder og smarte kråker
I Japan pågår det en krig om hvem som skal få høste bøndenes avlinger. Kråker og bønder slåss mot hverandre, og de lure kråkene er ikke sene om å gjennomskue de triksene bøndene pønsker ut. Nå benytter imidlertid utspekulerte bønder i prefekturet Nagano seg av fuglenes verste instinkter for å fange dem, skriver Tokyo-avisen Asahi Evening News. Like ved avlingene sine har de satt opp et bur som er tre meter høyt og har en grunnflate på omkring 80 kvadratmeter, og så har de fylt buret med kråker fra et annet område. Grådige lokale kråker blir rasende over å se at territoriet deres blir krenket på denne måten, og flyr inn i buret for å gå løs på de «fremmede» kråkene. Dermed blir de selv fanget. Har bøndene endelig funnet en løsning på problemet sitt? En av dem sier: «De fleste av de kråkene som blir lurt av buret, er faktisk omflakkende fugler. Stedets egne kråker er så smarte at de nå gjør narr av oss og flyr av gårde.» Og krigen fortsetter.
Over en milliard sigarettrøykere
Ifølge nyere tall fra WHO (Verdens helseorganisasjon) er det 1,1 milliarder mennesker verden over som røyker sigaretter. WHO advarer om at hvis den nåværende tendensen holder seg, så «vil omkring en halv milliard nålevende mennesker miste livet på grunn av røyking, og rundt halvparten av dem, 250 millioner, vil dø mens de fremdeles er middelaldrende». Siden 1980-årene har antall røykere i de industrialiserte landene gått noe tilbake, mens det har vært en økning i utviklingslandene. På verdensbasis røyker derfor hver voksen fortsatt 1650 sigaretter i året. Hans Emblad, som er leder for WHOs program mot misbruk av rusmidler, sier: «Så langt har den effektive markedsføringen av tobakk i utviklingslandene ført til at økt bruk av tobakk er blitt noe som preger utviklingslandene i stedet for industrilandene. Tobakksepidemien er fremdeles ikke under kontroll overalt på jorden.»
Harmløse talefeil
Medlemmer av en tverrfaglig forening for terapi mot stamming advarte på en konferanse i Darmstadt i Tyskland foreldre mot å være overdrevent nervøse på grunn av småbarns harmløse talefeil. «Fire av fem barn mellom fire og seks år har mindre talefeil som høres ut som stamming, men som vanligvis forsvinner av seg selv,» melder avisen Süddeutsche Zeitung. Hvordan bør foreldre reagere når små barn snubler i ordene? Avisen forteller: «For ikke å berøve barnet dets naturlige ubesværede tale bør foreldrene unngå å presse barnet til å gjøre alt riktig, men gi det nok av tid og bygge opp dets selvtillit.»