Hvor mye koster en usunn livsstil?

«SYKDOM er hver manns herre,» lyder et ordspråk. En som lider av en kronisk sykdom, har nok ingen vanskeligheter med å si seg enig i at denne ’herren’ virkelig kan være grusom. Men kanskje du blir overrasket over å få vite at sykdom ofte er mer som en buden gjest enn som en herre. Det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggelse sier at 30 prosent av liggedøgnene på sykehusene der i landet kan tilskrives skader og sykdommer som kunne ha vært unngått. Hva er årsaken? En usunn og farlig livsstil. Tenk over disse eksemplene:

RØYKING. Ira, som er 53 år og bor i USA, har lungeemfysem — som følge av at han har røykt i nesten 40 år. For å behandle sykdommen trenger han regelmessig tilførsel av oksygen, og det koster omkring 400 dollar i måneden. I 1994 lå han ni dager på sykehuset, og det kom på 18 000 dollar, så det året beløp hans medisinske behandling seg til over 22 000 dollar (cirka 160 000 kroner). Likevel har han ikke noe hast med å slutte å røyke. «Det er bare det at jeg har denne utrolige trangen,» sier han.

Dette er ikke noe enkeltstående tilfelle. Trass i de kjente farene ved å røyke blir omkring 15 milliarder sigaretter tent hver dag verden over. I USA koster behandling av sykdommer som har sammenheng med røyking, anslagsvis 50 milliarder dollar (356 milliarder kroner) hvert år. For hver pakke sigaretter som ble kjøpt i 1993, ble det brukt gjennomsnittlig 2,06 dollar (cirka 14 kroner) til medisinske utgifter som skyldtes røyking.

Når et barn blir født, kan medisinske utgifter som har sammenheng med røyking, begynne å hope seg opp. For å nevne bare ett eksempel: En undersøkelse i USA viste at mødre som røyker, løper dobbelt så stor risiko for å få barn med leppe- eller ganespalte, noe som kan medføre at barnet trenger opptil fire operasjoner før det er to år gammelt. Utgifter til helsetjenester og lignende i løpet av levetiden beløper seg til gjennomsnittlig 100 000 dollar pr. person. Likevel er selv disse store beløpene for ingenting å regne sammenlignet med hva det koster rent følelsesmessig å ha en medfødt misdannelse.

Noen sier at de høye medisinske utgiftene i forbindelse med røyking blir oppveid av at mange røykere ikke lever lenge nok til å heve alderspensjon. Men som The New England Journal of Medicine sier: «Denne konklusjonen er omstridt; dessuten vil de fleste være enige om at en for tidlig død på grunn av røyking ikke er en human løsning når det gjelder å regulere utgiftene til helseomsorg.»

ALKOHOLMISBRUK. Alkoholmisbruk er satt i forbindelse med en rekke helseproblemer, deriblant skrumplever, hjertesykdom, magekatarr, magesår og betennelse i bukspyttkjertelen. Det kan også gjøre en mer mottagelig for slike infeksjonssykdommer som lungebetennelse. I USA blir det hvert år «brukt ti milliarder dollar på å behandle mennesker som ikke har kontroll over drikkingen sin,» sier dr.med. Stanton Peele.

Når en gravid kvinne drikker alkohol, har det ofte innvirkning på fosteret. Bare i USA blir det hvert år født titusener av barn som feiler noe fordi moren deres drakk mye alkohol under svangerskapet. Noen av disse barna får diagnosen føtalt alkoholsyndrom (FAS), og disse har i mange tilfeller fysiske og mentale mangler. Man har anslått at hvert FAS-barn i gjennomsnitt kommer til å trenge medisinsk behandling for 1,4 millioner dollar i løpet av sin levetid.

Ettersom alkohol gjør det vanskeligere å beherske sine impulser, er overdreven drikking ofte en medvirkende årsak til voldshandlinger, som kan føre til skader som krever medisinsk behandling. Dessuten har vi de enorme skadene som skyldes promillekjøring. Tenk på hvordan det gikk med Lindsey, en åtte år gammel jente som måtte lirkes løs fra baksetet i morens bil etter at en beruset bilfører hadde kollidert med dem. Lindsey lå på sykehuset i sju uker og trengte en rekke operasjoner. De medisinske utgiftene kom opp i over 300 000 dollar. Hun var heldig som i det hele tatt overlevde.

NARKOTIKAMISBRUK. En forsker anslår at narkotikamisbruk koster USA 67 milliarder dollar (cirka 475 milliarder kroner) hvert år. Joseph A. Califano jr., som leder et senter for avhengighet og stoffmisbruk ved Columbia universitet i New York, peker på en annen side av problemet som også innebærer store utgifter: «Crack-babyer var en sjeldenhet for ti år siden, men nå kryr det av dem på de avdelingene som koster 2000 dollar i døgnet. . . . Det kan koste en million dollar å bringe én overlevende fram til voksen alder.» Califano sier dessuten: «Medicaid [subsidiert sykeforsikringsordning for ubemidlede] brukte i 1994 nesten tre milliarder dollar på sykehuspasienter som var innlagt i forbindelse med narkotikamisbruk, og en god del av dette beløpet ble betalt fordi gravide kvinner ikke hadde gått til svangerskapskontroll og ikke hadde sluttet sitt stoffmisbruk.»

Det tragiske i denne situasjonen blir enda verre når vi tenker på hva denne lasten koster rent menneskelig sett. Ekteskapelige konflikter, forsømte barn og dårlig økonomi er blant de vanlige problemene i familier hvor det er noen som misbruker narkotika.

ET TØYLESLØST KJØNNSLIV. Hvert år er det over tolv millioner mennesker i USA som får seksuelt overførte sykdommer. USA er derfor det industrilandet i verden som har høyest prosentandel av slike sykdommer. David Celentano ved Johns Hopkins fakultet for hygiene og folkehelse sier at dette «er pinlig for hele nasjonen». Disse sykdommene, AIDS ikke medregnet, betyr omkring ti milliarder dollar i året i direkte utgifter. Tenåringer er spesielt utsatt. Og det er ikke overraskende. En rapport viser at omkring 70 prosent av tenåringene har hatt seksuell omgang når de er kommet i tolvte klasse, og at bortimot 40 prosent av dem har hatt minst fire partnere.

AIDS er en katastrofe for seg. I begynnelsen av 1996 kostet den mest effektive behandlingen som var tilgjengelig — protease-hemmere kombinert med standard legemidler som var kjent fra før — mellom 12 000 og 18 000 dollar i året pr. person. Men dette er bare en brøkdel av de skjulte kostnadene, som innbefatter tapt produktivitet både for AIDS-ofrene og for dem som er borte fra arbeidet eller skolen for å ta seg av dem. Man regner med at HIV og AIDS vil ha kostet mellom 356 og 514 milliarder dollar (mellom 2,5 og 3,7 billioner kroner) på verdensbasis innen år 2000 — et slikt beløp ville fullstendig ødelegge hele økonomien i enten Australia eller India.

VOLD. Da Joycelyn Elders var USAs helsedirektør, meldte hun at de medisinske utgiftene som følge av vold var på 13,5 milliarder dollar i 1992. President Bill Clinton sa: «En av grunnene til at helsetjenestene er så dyre i USA, er at sykehusene og akuttmottakene er fulle av mennesker som er knivstukket og skutt.» Det er med god grunn den amerikanske legeforenings tidsskrift sier at volden i USA skaper «krisesituasjon for folkehelsen». Det heter videre i rapporten: «Selv om vold ikke er en sykdom i ’klassisk’ forstand, har volden like stor innvirkning på den enkeltes helse og på folkehelsen som mange fysiologiske onder — om ikke enda større.»

En rapport som er utarbeidet av 40 sykehus i Colorado i USA, sier at utgiftene i forbindelse med hvert voldsoffer de ni første månedene i 1993 i gjennomsnitt var på 9600 dollar (68 000 kroner). Under halvparten av dem som ble innlagt på sykehus, var forsikret, og mange av disse kunne ikke eller ville ikke betale for seg. Slike situasjoner førte til høyere skatter, høyere forsikringspremier og høyere sykehusregninger. Colorado sykehusforening melder: «Vi betaler for dette alle sammen.»

Forandring i livsstilen

Kommer denne tendensen når det gjelder en usunn livsstil, til å snu? Fra et menneskelig synspunkt ser det ikke særlig lovende ut. «Amerika er ikke Edens hage, og vi kommer aldri til å klare å kvitte oss med alt stoffmisbruk,» heter det i en melding fra Columbia universitet. «Men i den grad vi får bukt med slikt misbruk, vil vi få en rik høst i form av sunnere spedbarn, mindre vold og kriminalitet, lavere skatter, reduserte helseutgifter, høyere bonuser, bedre utdannede elever og færre AIDS-tilfeller.»

Jehovas vitner har erfart at Bibelen gir den beste hjelp i så måte. Bibelen er ingen alminnelig bok. Den er inspirert av menneskenes Skaper, Jehova Gud. (2. Timoteus 3: 16, 17) Han er «den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre». (Jesaja 48: 17) De prinsippene som blir framholdt i Bibelen, er sunne, og de som lever etter den veiledningen den kommer med, høster store fordeler av det.

Ester, for eksempel, var en gang storrøyker.a Etter at hun hadde begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, spurte hun som studerte Bibelen med henne, om hun ville bruke en dag på å besøke Jehovas vitners hovedkontor, som ligger i Brooklyn i New York. Til å begynne med var ikke Ester så sikker på om hun ville gjøre det. Hun visste at Jehovas vitner ikke røyker, så hun lurte på hvordan hun skulle klare å være sammen med dem en hel dag. Hun la en sigarett i vesken sin og tenkte som så at hvis hun følte trang til å røyke, skulle hun bare gå inn på et toalett og snike seg til å røyke der. Etter en av omvisningene gikk hun som planlagt inn på et toalett og tok fram sigaretten. Men så la hun merke til noe. Rommet var skinnende rent, og luften var frisk. «Jeg kunne bare ikke skitne til stedet ved å røyke den sigaretten,» forteller Ester, «så jeg skylte den ned i toalettet. Og det er den siste sigaretten jeg overhodet har rørt!»

Verden over er det millioner av mennesker som i likhet med Ester lærer å leve i samsvar med Bibelens prinsipper. Det er til gagn for dem, og de blir en bedre ressurs for det samfunnet de bor i. Framfor alt bringer de ære til sin Skaper, Jehova Gud. — Jevnfør Ordspråkene 27: 11.

Selv om menneskene ikke kan gjenskape en «Edens hage», om de gikk aldri så mye inn for det, sier Bibelen at Gud skal gjøre det. I 2. Peter 3: 13 står det: «Vi venter i samsvar med [Guds] løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (Jevnfør Jesaja 51: 3.) I denne nye verden vil ingen være bekymret for helsen lenger, for menneskeheten vil glede seg over livet med en fullkommen helse. Det var slik Gud hadde til hensikt at det skulle være, fra begynnelsen av. (Jesaja 33: 24) Kunne du tenke deg å lære mer om Guds løfter? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 26]

© 1985 P. F. Bentley/Black Star