Hvor sunn og næringsrik er den maten du spiser?
AV «VÅKN OPP!»S MEDARBEIDER I BRASIL
Hva er det som avgjør hva du skal spise? Hva er det som påvirker deg når du kjøper matvarer? Er det emballasjen? Prisen? At maten er lett å tilberede? Overbevisende reklame? Eller går du bare etter hvordan maten ser ut, og hvordan den smaker? De valgene du treffer, kan være avgjørende for hvorvidt du spiser sunn og næringsrik mat eller bare får i deg tomme kalorier, og følgelig også avgjørende for hvordan din helsetilstand er.
FATTIGDOM er en av de viktigste årsakene til feilernæring og underernæring. Mange tar den maten de spiser, som en selvfølge, mens millioner av andre sjelden eller aldri får et næringsrikt måltid. «Her hos oss spiser vi det vi får tak i,» sa en brasiliansk murer som er far til seks. Det vil som oftest si gammelt brød og tynn kaffe eller ris og bønner. Ifølge en rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk sulter 20 prosent av verdens befolkning. Hungeren er utbredt i noen afrikanske land, men det er enda flere som sulter i Asia. Også fra De forente stater meldes det at 12 prosent av befolkningen, 30 millioner mennesker, ikke får nok mat.
Dårlig ernæring er ikke bare skadelig; man kan dø av det. «Underernæring som skyldes dårlige vaner når det gjelder barns kosthold, krever over ti ganger så mange menneskeliv som den faktiske hungersnøden,» sier forskeren William Chandler. «Sammen med uttørring som skyldes diaré, er underernæring den viktigste dødsårsaken i verden.» UNICEF (FNs barnefond) melder: «Ingen epidemi, ingen flomkatastrofe, ikke noe jordskjelv og ingen krig har noen gang kostet 250 000 barn livet på bare en uke.» Men ifølge det samme FN-organet er det faktisk så mange barn i verden som dør på grunn av underernæring og sykdommer som skyldes underernæring. Egentlig lar det seg ikke gjøre å beregne de skadene underernæring forårsaker. Underernærte barn har vanskeligere for å lære, landets arbeidsstyrke blir svekket, og produksjonen og kvaliteten av arbeidet blir redusert.
Problemene, deriblant slike bivirkninger som anemi, kan imidlertid overvinnes ved at folk får riktig sammensatt kost. Hjelpetiltak som myndighetene har satt i gang mange steder, for eksempel skolemåltider og suppekjøkkener, kan bedre situasjonen, men ifølge representanter for UNICEF trengs det minst 170 milliarder kroner hvert år for at tallet på barn som dør på grunn av diaré, lungebetennelse og meslinger, skal gå ned. «Det er mange penger,» sier noen. Men det tilsvarer det beløpet som amerikanerne bruker på joggesko, skistøvler og lignende fottøy og europeerne bruker på vin på ett år. En annen utfordring går ut på å redusere sløsingen med ressurser. I Brasil er det anslagsvis 32 millioner mennesker som sulter. Likevel melder landbruksdepartementet i Brasil at «det som går til spille av avlingene [et spill som er verdt ti milliarder kroner] under transport og lagring, forårsaker et tap på mellom 18 og 20 prosent av årsproduksjonen». Mange land har store problemer å kjempe med når det gjelder landbruk, vanning, lagring og transport; jorden kan likevel skaffe rikelig med mat til alle. Hva kan så folk i fattige land gjøre for å klare å brødfø familien?
Penger er ikke nok
I utviklingslandene er det mange som har både to og tre jobber for å klare å forsørge familien. I Brasil er det hvert år halvannen million mennesker som forlater familie eller venner for å flytte til større byer, hvor de tror det vil være lettere å få seg arbeid og mat. Men fordi en stor del av inntektene går med til klær, husleie og transport, blir det mindre igjen til mat, noe som går ut over helsen.
Heldigvis er mat som ris, bønner, mais, poteter, maniok og bananer, supplert med noe kjøtt og fisk, hovednæringsmidlene for familier over hele verden. Den brasilianske ernæringseksperten José Eduardo de Oliveira Dutra sa: «Bønner og ris er en kombinasjon med svært høy næringsverdi. Ved hjelp av en slik enkel og rimelig kost er det mulig å sette en stopper for hungersnøden i et land.» Ja, det kan hende at det går an å få tak i rimelig og næringsrik mat der hvor du bor. Eller kanskje du har mulighet til å dyrke noe selv.
Økonomien er kanskje ikke noe problem for deg. Men er den maten du kjøper til familien, sunn og næringsrik? Eller lar du deg påvirke av smart og pågående reklame til å kjøpe mat med høyt sukkerinnhold og tomme kalorier, mens du ignorerer behovet for proteiner, mineraler og vitaminer? Betyr smaken mer enn hva som er sunt? The World Book Encyclopedia sier: «For å oppnå og bevare en god helse må folk ha grunnleggende kjennskap til menneskekroppen og dens funksjoner. Først da kan de avgjøre hva som vil og hva som ikke vil fremme eller skade deres helse. Helselære burde høre med til ethvert menneskes opplæring.»
Vi lever riktignok ikke for å spise, men maten er en viktig del av livet. Bibelen sier at det å kunne spise seg mett er en lønn for iherdig arbeid: «Når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.» (Forkynneren 3: 13, EN) Betrakter du sunn og næringsrik mat som noe verdifullt og nødvendig? I så fall bør du lese den neste artikkelen, som handler om hvordan den rette ernæring vil være til gagn for deg og din familie.