Hvordan sunn mat kan gi deg bedre helse

FOR en glede det er å se et sunt og friskt barn! Men et barn blir ikke sunt og friskt uten videre. «Enkel, men næringsrik kost ble alltid prioritert høyt hjemme hos oss, ikke bare ved at maten var en viktig post på budsjettet, men også ved at vi brukte tid på å lage mat og på å spise sammen,» forteller Kate, en kanadisk kvinne som bor i Brasil. «Mor hadde ikke arbeid utenfor hjemmet, så hver dag når vi kom hjem fra skolen, ble vi møtt med herlige dufter fra middagen, som hun holdt på med, og kanskje fra en pai eller en kake som hun hadde bakt.»

Men det er slett ikke alle som får sunn og næringsrik mat. «Rundt regnet 780 [millioner] mennesker i fattige land, én av fem blant befolkningen, får ikke nok mat,» skriver The Economist. «Så mange som to milliarder mennesker som spiser seg mette, får likevel ikke de vitaminene og mineralene som de trenger.» En som er underernært, blir ikke bare svekket av det selv. Hans evne til å gjøre noe for andre blir også redusert. Når det gjelder underernærte barn, sier derfor økonomen Eduardo Giannetti da Fonseca ved São Paulo universitet: «Denne [sløsingen med menneskelige ressurser] er verre enn alt annet. . . . Jeg er sikker på at det finnes talenter og evner hos disse barna som aldri får utviklet seg på grunn av fattigdom. Under andre forhold kunne det ha dukket opp en Albert Einstein blant dem.» Bladet Veja sier: «Landet taper potensiell arbeidskraft som går til spille på grunn av dårlig ernæring, og skusler bort mulige reserver av intelligens, kreativitet og energi.» Kloke foreldre vil derfor gi sine barn et solid oppvekstgrunnlag ved å investere i næringsrik mat, selv om levekostnadene er høye.

En klok investering

Hvordan kan du investere i ernæring? Ville du, hvis det var nødvendig, gi avkall på luksus og statussymboler og bruke dine begrensede midler til å kjøpe sunn og næringsrik mat?

«Sansene ligger ikke i dvale for så plutselig å bli aktivisert ved fødselen; det ser ut til at sansesystemene fungerer fint før fødselen,» sier The New Encyclopædia Britannica. Det første man bør gjøre når man ønsker at et barn skal få riktig ernæring, er derfor å sørge for at moren får riktig ernæring. Neste skritt — etter fødselen — er å gi barnet bryst, for morsmelken inneholder all den næring barnet trenger, i tillegg til at den gjør det immunt mot utbredte sykdommer. FN-publikasjonen Facts for Life sier: «Morsmelk uten tilleggsføde er den best mulige mat og drikke for spedbarn i de første månedene. Spedbarn trenger tilleggsføde når de er mellom fire og seks måneder gamle.»

Selv om menneskekroppen er bemerkelsesverdig robust, er ikke det noe man bør ta for gitt. Det er viktig å bygge opp kroppen med riktig kosthold tidlig i livet. The World Book Encyclopedia sier: «Når et barn har fylt seks år, har hjernen nådd sin fulle vekt, cirka 1400 gram. De fleste hjernecellene er til stede ved fødselen, så vektøkningen skyldes hovedsakelig cellenes vekst. I løpet av denne seksårsperioden lærer og tillegger et menneske seg nye atferdsmønstre hurtigere enn noen gang senere i livet.» Så selv om et barn får riktig sammensatt kost etter at det har fylt seks år, blir det utviklet forholdsvis få nye hjerneceller. Kate sier: «Sunn, næringsrik mat er en av de beste gaver foreldre kan gi barna sine. Selv om foreldrene ikke kan gi barna så mange av de såkalt helt nødvendige ting, som ofte bare er luksusgjenstander, vil foreldre som investerer i barnas mentale og fysiske helse, gi dem den aller beste start i livet fra spedbarnsalderen av.»

Hvorfor bør man ha et variert kosthold?

Et barn trenger proteinrik mat for å vokse fysisk og mentalt. Dårlig ernæring sinker barnets mentale utvikling på skolen, og barnet kan bli likegyldig og trett og få problemer med å følge med og huske det som det lærer. Mangel på ett av de viktigste næringsstoffene — proteiner, vitaminer, fettstoffer og mineraler — kan føre til minst 25 forskjellige mangelsykdommer.

Tenk på Joaquim. «Vår familie var fattig,» forteller han. «Men vi hadde jord og dyrket nesten alt det vi spiste. Til hvert eneste måltid hadde vi mais og rugbrød bakt av helkorn, og det gav oss god næring. Omtrent hver eneste dag laget mor en suppe som bestod av forskjellige grønnsaker og bønner, og den dekket mange av våre ernæringsmessige behov. Vi fikk ikke så mye kjøtt, men vi fikk fisk, stort sett sardiner, torsk og sild.» Han tilføyer: «Mor hadde fem barn, og jeg kan ikke huske at det noen gang feilte oss noe, bortsett fra forkjølelse og influensa. Jeg tror at det allsidige kostholdet bidrog til det.» En mor til sju forteller: «Vi måtte lage næringsrik mat for en billig penge. Så vi fikk oss en grønnsakhage, og den skaffet oss det vi trengte, selv om den var liten.» Hun tilføyer: «Barna våre fikk aldri noen alvorlige sykdommer og gjorde det alltid bra på skolen.»

Menneskekroppen trenger 22 av de 103 offisielt anerkjente kjemiske grunnstoffene som næring. Selv om det ikke lar seg gjøre å fastslå nøyaktig hvor mye vitaminer, mineraler og proteiner den enkelte trenger, vil et allsidig kosthold dekke behovene. En autoritet sa: «Nøkkelen til god ernæring er et variert kosthold som omfatter alle næringsstoffene.»

Men sett at det er noe barna absolutt ikke liker, for eksempel grønnsaker med en bitter smak. En erfaren kokk sier at foreldre bør servere «alle de grønnsakene som det går an å få tak i der de bor. Mange voksne spiser ikke grønnsaker fordi de ikke fikk grønnsaker som barn. Ettersom grønnsaker er fiberrike, dekker mange av våre vitaminbehov og ofte er rimelige i pris, bør foreldre alltid la barna få grønnsaker». Hvorfor ikke prøve å finne nye oppskrifter hvor det er brukt frisk frukt og grønnsaker, kanskje i en deilig sufflé eller gryterett? Når det gjelder såkalte tomme kalorier, foreslår han: «Foreldre bør bare ha søtsaker i huset ved spesielle anledninger. Når [barna] ikke får søtsaker, vil de heller ikke spise søtsaker.»

Noen skaper problemer for seg selv ved å spise for mye. Hvis kroppen blir tilført flere kalorier enn den trenger, kan det føre til fedme, og man kan risikere å få sukkersyke og problemer med hjertet.a Ettersom verken medisiner eller fysisk aktivitet kan erstatte riktige spisevaner, er det et godt forslag å redusere inntaket av fett, søtsaker, salt og alkohol. Og et leksikon sier at «en bør gjøre noe for å holde sult, ensomhet, nedtrykthet, kjedsomhet, sinne og tretthet nede på et minimum, for alt det er noe som kan få en til å begynne å spise for mye».

Et likevektig syn på kosthold og helse

Bibelen er ikke noen håndbok i sunt kosthold, men den hjelper oss til å bevare likevekten i spørsmål som angår vår sunnhet og helse. Apostelen Paulus advarte mot slike som påbød andre å «avholde seg fra visse sorter mat som Gud har skapt til å nytes med takksigelse av dem som har tro og nøye kjenner sannheten». (1. Timoteus 4: 3) Gud vil at vi skal være tilfreds og gjøre god bruk av det vi kan få tak i. «Å eie lite og frykte Herren er bedre enn å ha stor rikdom og uro.» — Ordspråkene 15: 16.

Det er ingen i dag som har fullkommen helse. Vi bør derfor prøve å være rimelige og fornuftige og verken uforsiktige eller overdrevent bekymret. En overdreven eller fanatisk interesse for kosthold og sunnhetsspørsmål kan få oss til å miste likevekten.

Slik situasjonen nå er, vil vi med tiden bli gamle og dø, uansett hva vi gjør for å ta vare på helsen. Men hvor godt er det ikke å vite at Bibelen har lovt at Guds rike skal sette en stopper for underernæring og alle slags sykdommer! Selv om menneskenes tiltak for å utrydde hunger har slått feil, kan vi se fram til en verden hvor det vil være mer enn nok av sunn og næringsrik mat til alle. — Salme 72: 16; 85: 13.

[Fotnote]

[Ramme på side 7]

Forslag til hvordan du kan hjelpe barna dine til å få gode spisevaner

◻ Vær et godt eksempel.

◻ La ikke barna få spise bare det de har lyst på.

◻ Ha ikke søtsaker og mat som inneholder tomme kalorier, i huset.

◻ Lær barna å sette pris på forskjellig slags mat.

◻ Ha faste spisetider, også til frokost.

◻ La ikke TV-reklamen bestemme hva dere skal spise.

◻ La ikke barna forsyne seg selv fra kjøleskapet.

◻ Lær barna opp til å være med på å lage til maten.

◻ Framelsk takknemlighet for det daglige brød.