Ernæring og god helse
Underernæring er noe som ofte blir forbundet med hungersnød og sult, spesielt i utviklingslandene. Men en annen form for underernæring eller mangelfull ernæring er vanlig i slike land som De forente stater og Canada og områder med et lignende kosthold. Denne mangelfulle eller dårlige ernæringen skyldes at folk ikke velger de rette fødemidler, og at de spiser for mye.
For å få bedre innblikk i de ernæringsproblemer som gjør seg gjeldende i de industrialiserte land, henvendte vi oss til ernæringsekspert Nilda Tirado i New York, som er koordinator for det utvidede undervisningsprogram i forbindelse med ernæring som blir administrert av Cornell universitet. Denne friundervisningen, som pågår i alle deler av De forente stater, gir folk gratis opplysning og hjelp når det gjelder riktig valg av fødemidler og rett bruk av fødemidlene, med tanke på å bevare en god helse. Her følger de svar Nilda Tirado gav på våre spørsmål.
Hva vil du si er noen av de viktigste helseproblemene som skyldes feilaktig ernæring, i de industrialiserte land?
Det vanligste helseproblemet som har tilknytning til ernæringen, er karies eller tannråte, som berører alle aldersgrupper. Dernest kommer sterk fedme eller overvekt og jernmangelanemi, som fortsatt er vanlig blant kvinner, tenåringer og spedbarn. Noe som er årsak til stor bekymring, er imidlertid også en rekke kroniske sykdommer eller sykdomstilstander, for eksempel høyt blodtrykk, arteriosklerose eller åreforkalkning og mage- og tarmproblemer, som har direkte forbindelse med et for stort forbruk av kaloririk mat, fett og salt og et utilstrekkelig inntak av fibrer. Disse forholdene har alle tilknytning til de forandringer som har funnet sted i vår livsstil og med hensyn til våre spisevaner og den måten vi tilbereder maten på.
Du nevnte problemet med for mye mat. Er det virkelig noe som gir grunn til stor bekymring?
Overvekt er et stort helseproblem i alle aldersgrupper i mange industrialiserte land. Forandringer i livsstilen og større tilgang på mat har bidratt til dette. Blant barn i skolealderen ser vi dette spesielt i de tre første klassene, og særlig i bystrøkene, hvor mulighetene for mosjon ofte er begrenset. Når en person veier mer enn 20 prosent over det som er normal kroppsvekt for vedkommende, sies han å være overvektig. Et spedbarn som får for mye mat, kan lett bli et overvektig barn, og hvis ikke det blir tatt skritt for å rette på spisevanene, blir det overvektige barnet en overvektig voksen — som risikerer å få høyt blodtrykk, sukkersyke, hjerteanfall og slag.
Hvilke problemer støter du på i forbindelse med barneernæring?
Vi finner ofte at mødrene avvenner barna for tidlig og for tidlig begynner å gi dem fast føde. De har også en tendens til å gi barnet mer mat enn det egentlig trenger for helsens skyld.
Mange mødre forsøker å avvenne barna i tremånedersalderen, ofte fordi de føler seg presset til det av familie og venner. Ettersom spedbarnas tunge er innstilt på å suge til seg flytende føde, ikke å skyve fast føde bakover med tanke på at den skal svelges, vil barnet ofte spytte ut det meste av maten. Mødrene, som blir skuffet over dette, blander sammen en slags milkshake av barnemat ved å spe maten med morsmelkerstatningen. Så gir de barnet dette på flaske etter at de har gjort hullet i tåtesmokken større. I verste fall kan dette føre til at barnet blir kvalt, og den slags ernæring øker i alle tilfelle risikoen for at barnet skal bli overvektig. Den er også blitt satt i forbindelse med økt hyppighet av ørebetennelse.
Når bør avvenningen av barnet begynne?
De fleste spedbarn trenger ikke fast føde før de er omkring seks måneder gamle, og selv da bør de ikke straks få mat som inneholder mange proteiner. Deres tarmsystem kan ofte ikke ta hånd om proteiner, og den slags føde kan derfor føre til lette blødninger i tarmene, noe moren kanskje ikke engang vil merke. Dette kan igjen føre til anemi. Resultatet kan også bli allergi- og hudproblemer. De amerikanske barnelegers akademi anbefaler at når et barn skal avvennes, bør det de to—tre første dagene få noe som er lett fordøyelig, for eksempel risgrøt. Og det blir anbefalt at når barnet får en ny type grøt, bør det ikke få noen annen type enn den i tre dager etter hverandre, slik at det er mulig å fastslå om det er allergisk overfor den.
Anbefaler du amming?
Ja, så absolutt. Morsmelken inneholder ikke bare de nødvendige næringsmidler i de rette mengder, men også antistoffer, som vil beskytte barnet mot mange av de infeksjoner som er så vanlige blant spedbarn. Barn som får morsmelk, blir sjelden overvektige og har vanligvis færre symptomer på allergi og færre mage- og tarmproblemer. Uheldigvis er det fortsatt enkelte kvinner som har den feilaktige forestilling at hvis du har råd til å gi barnet morsmelkerstatning, vil det være bedre. Selv om morsmelkerstatningen er næringsrik nok, inneholder den ikke de antistoffer som finnes i morsmelken, og den fullkomne balanse mellom de forskjellige næringsstoffer som finnes i morsmelken, savnes også i den.
Hva med større barn?
Blant barn som er litt større og har begynt å krabbe og gå, er det ofte to problemer som gjør seg gjeldende. For det første får de for mye mat, og for det annet er den maten de får, ikke variert nok.
Spedbarn trenger mat mange ganger i løpet av dagen, og det hender at mødre fortsetter med denne rutinen etter hvert som barnet vokser. Men når barnet blir litt større, trenger det ikke så mye mat i forhold til kroppsvekten som spedbarn gjør, og de bør ikke tvinges til å spise hele tiden.
Det hender dessuten ikke sjelden at småbarn har forskjellige fikse ideer når det gjelder mat, og bare vil ha én eller to slags mat hele tiden. Dette kan skape problemer hvis det ikke blir taklet på rette måte. Barna kan få problemer med å tilpasse seg et avbalansert kosthold senere. Mye av den næringsrike maten som barna noen steder får på skolen, blir for eksempel kastet fordi barna ikke har smakt noe av dette før de begynner på skolen. Det er derfor viktig å oppmuntre barna til å prøve å spise nye ting. Det kan en gjøre ved å la dem få velge, lage i stand og til og med dyrke enkelte ting selv. På den måten kan det bli interessant og morsomt å lage mat. Foreldrene må også være gode eksempler hva dette angår. Noen småbarn får heller ikke anledning til å spise selv. For at det skal gå fortere, eller fordi mødrene mener at det er deres oppgave, blir småbarna ofte matet i stedet for at de får lære å spise selv.
Har voksne noen spesielle ernæringsmessige problemer?
Undersøkelser har vist at voksne i alle inntektsgrupper spiser altfor mye fett og salt og ikke nok fibrer. For stort fettinntak resulterer ofte i overvekt, mens det hos noen gir seg utslag i åreforkalkning. Det at folk spiser mye kjøtt, som også inneholder mye fett, og det at de innimellom spiser ting som inneholder tomme kalorier, bidrar til disse forholdene, og det samme kan sies om mangel på tilstrekkelig mosjon. Saltinntaket er høyt på grunn av et stort forbruk av ferdigmat, som folk på grunn av livsstilen i dag synes det er svært lettvint å bruke. Forbruket av fibrer er på den annen side lavere fordi folk spiser mindre mat som inneholder fibrer, for eksempel belgfrukter (bønner, erter og linser), frukt og grønnsaker og brød og grøt laget av helkorn.
Særlig amerikanerne spiser mye mer kjøtt enn det som er nødvendig. For å dekke kroppens dagsbehov for proteiner trenger en bare mellom 60 og 85 gram kjøtt. Men det er vanlig å se folk sette til livs mellom 170 og 230 gram kjøtt bare ved middagsmåltidet. I tillegg til det inngår det proteiner i frokosten deres, som kanskje består av skinke, bacon eller pølser, og i de pølsene med brød eller lompe eller den hamburgeren de spiser til lunsj. Dertil kommer proteinene i alt det andre de kanskje spiser. En som setter seg ned og spiser en halv kylling, får for eksempel i seg fire ganger så mange proteiner som han trenger den dagen, og langt flere kalorier enn nødvendig. Ved å hente den proteinrike maten fra dyreriket øker vi også fettinntaket, ettersom nesten all slags kjøtt inneholder mye fett og kolesterol. Jo mer av den slags mat vi spiser, jo flere kalorier og jo mer fett får vi i oss. Det hender at folk som ønsker å gå ned i vekt, kutter ut annen mat og bare spiser kjøtt, uten å være klar over at kjøtt inneholder mange flere kalorier enn for eksempel poteter og brød.
Forandrer næringsbehovet seg med alderen?
Både ja og nei. Vi trenger alle de samme næringsstoffene, uansett alder, men i forskjellige mengder. Med årene trenger vi færre kalorier. Dette skyldes at den energimengde som trengs for å opprettholde kroppens funksjoner, minker med årene, selv om det ikke finner sted noen forandring hva aktiviteten og helsen angår. Hvis en person blir mindre aktiv, kreves det enda færre kalorier. Eldre trenger derfor å spise færre kalorier og mosjonere mer. Hvis de ikke har det i tankene, vil de bli overvektige. Inntaket av sukker, fett, olje og alkohol bør også begrenses, ettersom alt dette inneholder mange kalorier og mangler viktige næringsstoffer.
Vårt næringsbehov forandrer seg også i vekstperioder — i barndommen og tenårene og ved graviditet — etter sykdommer og etter et kirurgisk inngrep. Da må vi øke tilførselen av næringsstoffer til kroppen ved å spise mat som inneholder flere kalorier og næringsstoffer.
Det vanligste ernæringsmessige problemet blant kvinner er fortsatt jernmangel. Mange kvinner har en tendens til å forsøke å kutte ned på kaloriforbruket, noe som kan være bra for vekten deres, men ettersom det er vanskelig å få jern gjennom maten, og fordi jern bare finnes i visse fødemidler og i begrensede mengder, blir mengden av jern som blir tilført kroppen, også tilsvarende redusert. Det blir derfor anbefalt at de for sikkerhets skyld bruker jernpreparater.
Et annet problem som melder seg med årene, spesielt hos eldre kvinner, er osteoporose eller benskjørhet, som skyldes at mengden av kalsium i knoklene reduseres. Omkring 40 prosent av alle kvinner som når en alder av 80 år, har dette problemet. Denne reduksjonen av kalsium er i virkeligheten noe som hører med til aldringsprosessen, men ettersom kvinner vanligvis ikke har særlig mye kalsium i kroppen — på grunn av et kalsiumfattig kosthold og nedsatt aktivitet med årene — blir dette et alvorlig problem. Når kalsiumet forsvinner fra knoklene, reduseres mengden av benvev, noe som ofte resulterer i at personen skrumper inn og virker mye kortere. Krumming av ryggraden er vanlig og også lårbensbrudd og forandringer i ryggradsvirvlene. Det er derfor kalsiumrik føde bør være en del av kostholdet gjennom hele livet.
Hva vil du anbefale med tanke på et sunnere kosthold?
Foruten å gjøre det som allerede er blitt nevnt, oppfordrer vi folk til å ha et variert kosthold, slik at de kan være sikre på å få alle de næringsstoffene de trenger. Og ettersom det i dag ser ut til å være en tendens til bare å åpne pakker og bokser og å spise frosne, ferdiglagede middagsretter som bare skal varmes opp, oppfordrer vi folk til å ta en titt på det rike utvalget av ferske fødemidler som finnes, gå til innkjøp av disse og så lære seg å tilberede maten slik at næringsstoffer, smak og farge blir bevart. Steking i lite fett, dampkoking og baking er tilberedningsmetoder som bidrar til dette, og som er å foretrekke framfor vanlig koking og frityrsteking. Det er forbausende hvor mange det er som ikke har lært å lage mat på riktig måte, eller som ganske enkelt synes at de ikke har tid til det.
Vi forsøker å hjelpe folk til å innse at de kan ha bedre kontroll med hva de spiser, ved å lage maten selv. I stedet for å ty til la oss si frossen, ferdigkrydret kylling, som har et lag av tilsetningsstoffer og ekstra fett, kan en husmor kjøpe en fersk eller frossen kylling og tilberede den selv, med de ingredienser som familien liker, og servere det hele på en tiltalende måte. Det er noe alle vil sette pris på.
Vi oppfordrer også husmødre til å begrense bruken av ferdigmat, for eksempel suppepulver, kjøttekstrakter og kakemikser. Disse inneholder ofte store mengder salt og andre ingredienser som kanskje ikke akkurat er det beste for helsen. En husmor kan lage enkelte av disse blandingene selv og lagre dem med tanke på å bruke dem senere. På den måten vil hun spare både tid og penger og få større anledning til å utfolde seg. Det gjør det også mulig for henne å vite hva den maten hun gir familien, inneholder, og hun kan begrense mengden av fett og salt hvis hun ønsker det. Dette er praktisk talt umulig hvis en bruker ferdige blandinger av forskjellige slag.
Vi oppfordrer også husmødrene til å sette seg inn i hvilke næringsstoffer som er av betydning for en god helse, og bli opplyste forbrukere ved å se etter på etiketten hva de produktene de kjøper, inneholder. Ettersom det stadig kommer nye matvareprodukter og ny informasjon når det gjelder ernæring, bør husmødrene også søke råd hos pålitelige kilder hva dette angår. Slike pålitelige kilder kan være organisasjoner som beskjeftiger seg med helse- og ernæringsspørsmål.
Til sist — og det er like viktig som all den veiledning med hensyn til ernæringen som vi kan gi — oppfordrer vi også folk til å holde øye med andre deler av sin livsstil. Ernæringen er av uhyre stor betydning hvis en skal bevare helsen, men det alene er ikke nok. Mosjon og andre gode vaner bidrar også til at vi føler oss vel til pass.