Vi betrakter verden
En unik planet
I forskerkretser har man lenge spekulert på muligheten av at det finnes liv på andre planeter. Man har antatt at de forholdene som gjør at det kan eksistere liv på jorden, også må være til stede et annet sted i en av universets milliarder av galakser. Det franske bladet Le Nouvel Observateur sier imidlertid at det nå bare blir stadig mer tydelig at «altfor mange mirakuløse sammentreff gikk forut for menneskenes tilsynekomst på jorden», og at de nyeste oppdagelsene om universet og selve jorden «har ført til at den allerede ubetydelige sannsynligheten for at den samme prosessen kan ha funnet sted noe annet sted, er blitt kraftig redusert». Bladet viser til at det så å si er en matematisk umulighet at det skulle kunne eksistere akkurat slike forhold på en annen planet, og peker så på at det iallfall er én planet som forskerne vet sikkert at det finnes liv på, og det er jorden.
Pålitelige nyheter — på TV eller i aviser?
I Australia er folks tillit til fjernsynet i ferd med å avta, mens tilliten til avisene øker. Ifølge en medieundersøkelse som ble offentliggjort i avisen The Australian, har «fjernsynet for en stor del ofret nøyaktigheten, påliteligheten og en real opptreden overfor de berørte parter i jakten på en ’spennende reportasje’». Noen TV-nyheter krydres for eksempel med gamle arkivopptak for at reportasjen skal bli mer sensasjonell. Undersøkelsen viste at det var benyttet arkivopptak i 260 av de 500 nyhetsreportasjene som ble analysert. Hvis en TV-reportasje inneholder arkivopptak, venter folk normalt at dette skal bli opplyst, men det skjer ikke alltid. Rapporten sier: «Undersøkelser utført av Ray Morgan Research Centre . . . viser at antall personer som mente at TV var det beste mediet for ’nøyaktige og pålitelige nyheter’, falt med over tolv prosentpoeng, fra et høydepunkt på 53,7 prosent i 1986 til 41,5 prosent» i 1993.
Forholdet foreldre/barn
Bør foreldre behandle barna sine som jevnaldrende? Pedagogen Lisandre Maria Castello Branco ved São Paulo universitet sier i den brasilianske avisen O Estado de S. Paulo: «Foreldre er aldri likestilt med barna sine, og det må de gjøre helt klart. . . . Når foreldrerollen ikke blir fylt, blir barnet forsømt, det er foreldreløst. Et barn venter alltid at foreldrene er voksne og påtar seg ansvaret med å gi det opplæring.»
Antall keisersnitt øker
«Ti tusen gynekologer løfter pekefingeren mot Italia: for mange keisersnitt,» melder Roma-avisen Il Messaggero. Når det gjelder antall fødsler ved keisersnitt, ligger Italia øverst på listen i Europa og på tredjeplass i verden, nest etter USA og Brasil. Siden 1980 er antall keisersnittoperasjoner fordoblet i Italia; nå blir nesten hvert fjerde barn forløst ved keisersnitt. Hvorfor denne økningen? Ifølge Il Messaggero er det to årsaker i tillegg til de rent medisinske: Kvinner ønsker en smertefri fødsel, og leger, som frykter rettsforfølgelse, foretrekker den minst risikable løsningen. Men selv om keisersnitt lenge har vært betraktet som en trygg metode, er det mange leger som mener at det benyttes for ofte, og at grunnene ikke alltid er så gode. Carlo Signorelli ved La Sapienza universitet i Roma sier: «Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom antall keisersnitt og den perinatale dødeligheten.» Og Luciano Movicelli ved S. Orsola sykehus i Bologna uttaler: «Den overbevisning at keisersnitt er ensbetydende med større sikkerhet, bør forkastes, for den er helt feilaktig.»
Om å redde ansikt
Hva skal en japansk mann gjøre når han ikke har mange nok slektninger eller venner til at han kan ta seg godt ut i et bryllup eller en begravelse? Løsningen: Han leier dem. En brud og en brudgom prøver vanligvis å invitere like mange gjester hver til bryllupet. Men hvis de ikke har like mange venner og slektninger hver, eller begge har for få til å gi et passende inntrykk, kan bruden og brudgommen i all hemmelighet benytte seg av de tjenestene som benriya (bokstavelig: nyttige personer) tilbyr. Benriya påtar seg nesten alle slags merkelige oppdrag, deriblant å være stedfortredere for slektninger og venner. Til begravelser leies de ikke inn som profesjonelle sørgere, men som stedfortredere, for at naboene ikke skal oppdage for eksempel at avdødes kolleger ikke ville komme. Eieren av et benriya-byrå forteller i avisen Mainichi Daily News om da en direktør ble begravet, og hele 60 av de 100 som var til stede, var benriya. «Familien må ha kontaktet tre—fire benriya-byråer,» sa han.
Hva gjør en lærer populær?
«Selv om mange barn stadig oftere klager over skolen, har de fleste av dem en favorittlærer,» melder den tyske avisen Nassauische Neue Presse. Faktisk har 91 prosent av jentene og 83 prosent av guttene en favorittlærer. Ved hjelp av en undersøkelse som omfattet 2080 elever i alderen 7 til 16 år, prøvde man å finne ut hvilke egenskaper som gjør en lærer populær hos elevene. Mange blir kanskje overrasket over å få vite at «det ikke nødvendigvis er den som gir lite lekser, som er favorittlæreren». Noe som er mye viktigere, er at læreren er rettferdig, har humoristisk sans og gjør timene interessante. Dessuten setter elevene pris på lærere som er i stand til å forklare ting godt, bevare roen og vise forståelse.
Barn uten tilsyn
Flere og flere foreldre i Australia lar små barn være alene hjemme, slik at barna må klare seg selv mens foreldrene er på jobb eller holder på med noe annet. Denne foruroligende tendensen har spesielt kommet for en dag etter at det ble opprettet en nasjonal krisetelefon for barn. Den mottar nå omkring 35 000 oppringninger i uken fra fortvilte barn. Ifølge Sydney-avisen The Sunday Telegraph sier lederen for krisetelefonen: «Vi får en jevn strøm av telefoner fra barn som er i en meget alvorlig situasjon — barn som er etterlatt uten mat eller noen som helst form for omsorg fra foreldrenes side.» Avisens kommentar lyder: «[Dette] utgjør en anklage mot vår tids familieliv, slik vi kjenner det.» Noen av disse barna er bare smårollinger; en av dem som ringte en krisetelefon, var en forskremt fire år gammel jente.
Hva søplet vårt avslører om oss
Hva forteller søplet vårt om oss? Det forteller hvilket atferdsmønster vi følger. Søplet avslører hva vi forbruker, og hva vi sløser bort. «Folk som lever et rutinemessig, forutsigbart liv, sløser minst, fordi de gjerne kjøper bare det de trenger, og forbruker det de kjøper,» sier avisen The Toronto Star. Men når det er mangel på noe, «kaster folk paradoksalt nok mer av det enn når det finnes rikelig av det,» tilføyde avisen. Hvorfor er det slik? Folk hamstrer. De kjøper mer enn de trenger, og kvitter seg så med det de ikke bruker. Pølser — masser av pølser — er den vanligste matvaren i kjøkkenavfall. Store mengder papir, særlig avispapir, havner på søppelfyllingene. Dataalderen har medført at det er blitt mer, ikke mindre, papiravfall. Det budskapet søplet vårt har til oss totalt sett, er at vi lever i et uøkonomisk samfunn.
AIDS-vaksine «ulønnsomt»
Verdens helseorganisasjons direktør for forskning og utvikling, dr. Piot, har offentliggjort at økonomiske hensyn har fått noen farmasøytiske laboratorier til å skrinlegge arbeidet for å finne fram til en AIDS-vaksine og til i stedet å satse på medikamenter til bruk i behandlingen av AIDS-pasienter. Det meldes at laboratoriene frykter at hvis de utvikler en effektiv AIDS-vaksine, vil myndighetene presse dem til å overdra produktet til det offentlige, noe som ville gi små muligheter for fortjeneste.
Behov for veiledning fra foreldrene
Barn som driver med datakommunikasjon, får ofte budskaper spekket med seksuelle hentydninger eller direkte uanstendige forslag. De kan kommunisere med transvestitter og homoseksuelle. De kan lære hvordan de kan lage bomber, stjele kredittkortnumre, bryte seg inn i andre datasystemer og begå forskjellige kriminelle handlinger. Noen dataspill lokker barn til å trekke seg helt bort fra virkeligheten, og mange blir avhengige av slike spill. Noen mener at «løsningen ligger i den oppgaven som mer enn noe annet kan ta motet fra en: å lære fra seg sanne verdier,» sier avisen The Washington Post National Weekly Edition.
Nybakt mor på 62
En italiensk kvinne har født et barn i en alder av 62 år. Det går bra med både moren og den nyfødte, en gutt på 3270 gram. Det har strømmet inn gratulasjoner etter den gledelige begivenheten, men saken har også ført til heftige diskusjoner omkring de etiske spørsmålene som er inne i bildet. Hvorfor? Jo, moren ble gravid ved kunstig befruktning. «Jeg vet at denne saken vil skape storm,» uttalte professor Severino Antinori, den gynekologen som hjalp til under fødselen, «men dette bør betraktes som en ekstrem løsning.»