Vi betrakter verden
Blodskandale i Frankrike
«En katastrofe som savner sidestykke i Vest-Europa.» Slik beskrev den franske avisen Le Monde nylig skandalen med at blod fra fanger har vært brukt til blodoverføring. I 1980-årene ble omkring 5000 pasienter i Frankrike smittet av AIDS på grunn av infisert blod — dette skal være den verste smitteraten av dette slaget som har forekommet i verden. I 1985 stammet 25 prosent av det blodet som inneholdt smitte, fra fengslene. Ifølge en rapport som granskingskommisjonen for sosiale anliggender og granskingskommisjonen for juridiske tjenester i Frankrike har utarbeidet, begynte man å bruke blod fra fanger i 1954, tydeligvis under påvirkning av «økonomiske faktorer,» som rapporten kaller det. Allerede i 1983 anbefalte det franske helserådet at man ikke burde bruke blod fra blodgivere som tilhørte høyrisikogruppene; til tross for dette leverte fengselsbetjenter faktisk enda mer blod året etter.
Ærligheten på vikende front
«Det er hull i det moralske ozonlaget, og det utvider seg sannsynligvis.» Dette er den slutningen Michael Josephson, grunnleggeren av og presidenten for Institute of Ethics (instituttet for etikk) i California. Dette instituttet har foretatt en undersøkelse som omfattet nesten 7000 elever og studenter ved den videregående skole og ved universiteter i USA. Resultatene er urovekkende. Hver tredje elev ved den videregående skole og hver sjuende av universitetsstudentene innrømmet at de hadde begått butikktyveri i løpet av det siste året. Én av åtte av elevene ved den videregående skole hadde både løyet til et forsikringsselskap, gitt uriktige opplysninger på skjemaer når de hadde søkt om økonomisk støtte, løyet om utgifter og lånt penger uten å ha noen planer om å betale dem tilbake. Ifølge Josephson er all denne uærligheten blant de unge «ganske enkelt et forsterket ekko av det verste i de voksnes verden». Avisen The Washington Post oppsummerer hans syn slik: «Uærlighet og uetisk oppførsel er utbredt blant unge amerikanere fordi det blir stadig mer utbredt blant de voksne.»
Emu-avl?
Den australske emuen — en stor fugl som i likhet med strutsen ikke kan fly — kan bli en betydelig inntektskilde. I 1991 fikk kjøttet av emuen offentlig klassifisering som en type fjærfekjøtt. På grunn av dette kan emu-avl komme til å bli svært populært i den nærmeste framtid. Avisen The Sydney Morning Herald siterer en talsmann for oppsynet over nasjonalparkene og villmarksområdene i Australia som sier: «Praktisk talt hele fuglen kan brukes. Det er til og med et marked for tåneglene; man polerer dem og lager smykker av dem.» Det sies at emukjøtt har et lavt fett- og kolesterolinnhold, men et høyt proteininnhold. De store fuglene gir også to typer skinn: skinn som egner seg til å lage klesplagg av, fra kroppen, og krypdyrlignende skinn fra bena. Fra emuene kan man til og med få oljer som kan brukes i framstillingen av kosmetikk. Produktene fra én voksen emu er verd mellom 1400 og 1650 kroner.
Indonesias korallrev er truet
«Indonesias havområder inneholder verdens rikeste og mest mangfoldige korallrevsystemer,» stod det i avisen The Jakarta Post nylig. I tillegg til at disse komplekse, vakre økosystemene er en viktig turistattraksjon og utgjør en kilde til mange farmasøytiske og medisinske produkter, beskytter de kystlinjen mot erosjon og svekker stormenes skadevirkning på kystsamfunnene. Avisen forteller at disse dyrebare revenes eksistens nå er truet. Årsakene er menneskelig forurensning, bruk av koraller som byggematerialer, korallsanking og slike ødeleggende fiskemetoder som det å dra garn over revene og bruk av gift og dynamitt. «Når et rev først blir ødelagt, tar det omkring 20 år før de første artene kommer tilbake igjen, og det tar mellom 50 og 100 år før noen form for mangfold vender tilbake,» melder avisen.
Mosjon og søvn
«Mosjon kan være løsningen på spørsmålet om hvordan eldre menn skal kunne få sove bedre,» melder bladet Arthritis Today. I en undersøkelse som nylig ble foretatt i Nord-Carolina i USA, ble 24 menn som var mellom 60 og 72 år gamle, delt inn i to grupper. Den ene gruppen mosjonerte energisk tre ganger i uken eller mer i minst et år; den andre gruppen mosjonerte minimalt og uregelmessig. Det ble oppdaget at de som mosjonerte regelmessig og energisk, gjennomsnittlig sovnet på bare halvparten så lang tid som sine stillesittende motstykker, enten testen ble foretatt på en dag da de hadde mosjonert, eller en annen dag. Bladet legger til: «De lå også kortere tid våken om natten.»
Unge alkoholmisbrukere
«Nesten 90 000 barn i Storbritannia betraktes som alkoholmisbrukere,» melder London-avisen The Sunday Times. Den britiske regjering setter en maksimumsgrense på 21 enheter alkohol pr. uke for menn og 14 for kvinner. En enhet er ett glass vin, ett mål sterkere drikke eller en kvart liter øl. En undersøkelse som nylig ble foretatt, og som omfattet 18 000 skolebarn i Storbritannia, viste at 11,5 prosent av de 15 år gamle guttene drakk mer pr. uke enn den anbefalte maksimumsgrensen for voksne menn. Blant jentene drakk én av 20 av 14-åringene og 15-åringene mer enn den grensen som var satt for voksne kvinner. Forskerne tror at disse urovekkende tallene er for lave i forhold til problemets virkelige omfang.
Kirkelig svikt fremmer hedenskap
Mange hundre personer deltok i en midtsommerfeiring som nylig ble holdt i skogene på landet i den midtre delen av Russland. Dette avmerker en gjenoppliving av hedenskapen, sier Alexei Dobrovolskij, lederen for en liten gruppe av naturtilbedere. Ritualene hans innbefatter å gå gjennom ild og å «avdøpe» folk og rense dem for det vievann som kirken har stenket dem med. Disse «hedningene» feirer også solens fødselsdag den 25. desember hvert år. Etter å ha tilbrakt omkring 13 år i arbeidsleir begynte Dobrovolskij å forkynne denne gjenopplivingen av hedenskapen. Hvorfor oppfordrer han til hedenskap? Han mener at den russisk-ortodokse kirke inngikk kompromiss ved å samarbeide med den nå avsatte kommunistiske regjeringen. «Kirken drev hele tiden med forræderi. Den tjente alltid de sterkes interesser,» hevder han.
Redningsaksjon for elefantene i Namibørkenen
De 29 elefantene i den enorme Namibørkenen i Afrika var nylig truet av miltbrann. Dette bekymret naturvernerne, ettersom en elefant kan dø av miltbrann innen 24 timer. Med internasjonal økonomisk støtte påtok de seg derfor den overveldende oppgaven å vaksinere elefantflokken fra helikopter. To menn, som dristig hang ut av helikoptret på hver sin side, siktet på elefantene gjennom den støvskyen som hver av de skrekkslagne dyrene virvlet opp. Den ene av mennene skjøt ut piler som inneholdt vaksinen, mens den andre sprøytet et fargestoff på de vaksinerte elefantene for å merke dem. Alt i alt lyktes de i å «skyte» 21 elefanter, noe naturvernerne var godt fornøyd med. Den kostbare, farlige operasjonen ble ansett for å være umaken verd, ettersom det var et spørsmål om å redde verdens eneste egentlige ørkenelefanter.
Dumdristige sjåfører
Noen leser veikart, snakker inn i en båndopptager eller bruker mobiltelefonen, og enkelte kvinner skifter strømper. Dette er ifølge avisen The Star noe av det folk gjør mens de kjører bil, av og til i en hastighet av over 100 kilometer i timen. En offentlig tjenestemann forteller at han ofte ser folk bruke tanntråd med begge hendene mens de kjører! Man har også sett førere som pusset tennene og skylte munnen. En kvinne klipte håret på sønnen sin mens hun kjørte ham til skolen. En mor ble observert i full gang med å skifte bleier på barnet sitt mens hun kjørte i 90 kilometer i timen. Hvorfor løper bilførerne en slik risiko? Én tjenestemann sa at store avstander og trafikkorker kan friste folk til å gjøre «god» bruk av den tiden de tilbringer i bilen. Han pekte imidlertid på at disse forstyrrelsene kan føre til alvorlige ulykker.
Er keisersnitt sikrere?
Mange kvinner velger å føde barn ved keisersnitt i den tro at det er sikrere og mindre smertefullt å få foretatt en slik operasjon. Ifølge avisen Jornal do Brasil foretrekker også mange leger å foreta keisersnitt, fordi en normal «fødsel vanligvis tar mellom 8 og 12 timer, og man vet ikke hvilken dag den vil skje, mens en operasjon kan planlegges og tar maksimum en time». Fødselslegen Fernando Estellita Lins sier imidlertid ifølge avisen: «Antall dødsfall er klart høyest blant kvinner som får foretatt keisersnitt, på grunn av infeksjoner og blødninger som oppstår under operasjonen.» En brasiliansk forskningsrapport viste at dødeligheten blant mødre «var 43 pr. 100 000 ved vaginal barnefødsel, mens den var 95 pr. 100 000 ved keisersnitt».
Historiens verste pest
Vitenskapsmennene stadfester nå igjen hvor alvorlig spanskesyken egentlig var. Ifølge nyhetsbladet The New York Times Magazine døde 196 000 mennesker av denne sykdommen bare i USA i løpet av én måned — oktober 1918. «På slutten av vinteren 1918—1919 hadde to milliarder mennesker verden over fått denne influensaen, og mellom 20 og 40 millioner hadde dødd,» sier bladet. John R. La Montagne, en talsmann for National Institute of Allergy and Infectious Diseases i Bethesda i staten Maryland i USA, sa at spanskesyken i 1918 var «historiens mest ødeleggende epidemi». I 1347 rettet riktignok svartedauden et ødeleggende slag som varte i fire år, mot menneskeheten. Men ifølge The New York Times Magazine «tok pandemien [i 1918] livet av like mange mennesker på ett år som svartedauden drepte i løpet av de fire årene den varte».