De unge spør . . .

Hva om far eller mor er et dårlig eksempel?

«Min far har vært en kristen i ti år. Nå er han uvirksom. Han studerer ikke Bibelen og går ikke regelmessig på møtene. Han kritiserer hele tiden sine kristne brødre i menigheten. Han har et verdslig syn på rasespørsmål og mange, mange andre ting. Jeg synes han er et dårlig eksempel.» — En tenåringsjente.

INGEN foreldre er fullkomne. «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Men det er noe helt annet når ens mor eller far gir seg ut for å være en god kristen ute blant andre, men oppfører seg fullstendig annerledes hjemme. «Når far er sammen med andre, er han grei,» sier en ung jente. «Men han er en helt annen bak lukkede dører — han er slem! Han er kritisk til alt jeg gjør, og han får alle i familien til å føle seg ille til mote. Jeg har kommet til det punkt at jeg ikke lenger finner noen glede i livet. Det eneste jeg føler for ham, er hat.»

Raseriet og bitterheten kan være særlig fremtredende hos unge som i det skjulte blir utsatt for mishandling. En kvinne som heter Mary, skriver om den «vold og hån og all slags mishandling» som hun ble utsatt for av faren — som var skapdrikker. «Folk kom bort til oss barna og skrøt av hvilken fantastisk far vi hadde, og hvor heldige vi var,» fortalte hun bittert.

Bibelen fordømmer enhver form for hykleri. (Jakob 3: 17) Den advarer oss om at det selv blant de sanne tilbedere av Gud vil være noen som «legger skjul på hva de er». (Salme 26: 4, NW; jevnfør Judas 4.) Men det å være klar over dette gjør kanskje ikke tingene lettere når den som hykler, er din egen far eller mor — som du egentlig skal være glad i og respektere. Noen unge blir overmannet av motstridende følelser. «Jeg trenger hjelp,» sier en ung jente. «Bibelen sier at en skal ’ære sin far’, men jeg klarer det ikke.»

Hva det egentlig innebærer å ære dem

Det er riktig at Bibelens påbud om at en skal ære sine foreldre, ikke inneholder noe unntak for ungdommer som synes at foreldrene deres ikke fortjener å bli æret. (Efeserne 6: 1, 2) Men det å ære sine foreldre betyr ikke nødvendigvis at en synes om deres levemåte eller er glad for den måten de behandler en på. I Bibelen kan ordet «ære» rett og slett bety at en anerkjenner den myndighet som med rette tilkommer dem.

Apostelen Peter skrev for eksempel at de kristne skulle ’ære kongen’. (1. Peter 2: 17) Peter visste av egen erfaring at konger ofte var fordervede mennesker. Kong Herodes Agrippa I var for eksempel en urimelig og hensynsløs mann. Etter at romerne hadde utnevnt ham til konge over Palestina, satte han i gang en forfølgelse av de kristne. «Han henrettet Jakob, Johannes’ bror, med sverd. Da han så at det behaget jødene, gikk han videre og arresterte også Peter.» (Apostlenes gjerninger 12: 1—3) Likevel oppmuntret ikke Peter til opprør. Han oppfordret i stedet til lydighet mot kongen og det med god grunn. Det er Jehovas vilje at en skal være lydig mot verdslige herskere. Og på Peters tid hadde noen konger absolutt makt og myndighet. Salomo sa: «Kongen gjør jo alt som han vil; det står makt bak hans ord. Til ham kan ingen si: ’Hva gjør du?’» — Forkynneren 8: 3, 4.

På lignende måte har foreldrene dine — trass i sine feil — myndighet over deg, og de har også betydelig makt over ditt liv. Det er derfor ganske enkelt ikke fornuftig å gjøre opprør mot dem eller behandle dem med forakt. Det kan ikke bare føre til at du gjør det vanskeligere for deg selv, men det kan også resultere i at du mister Guds gunst. (Jevnfør Ordspråkene 30: 17; Forkynneren 10: 4.) På den annen side kan det å samarbeide etter beste evne kanskje hjelpe deg til å bevare i det minste et snev av fred og ro i forholdet til dem. — Kolosserne 3: 20.

Hvordan kan jeg mestre sinne og bitterhet?

Hvordan kan du så opptre respektfullt overfor en som har såret og skuffet deg? Det er ikke lett, men det at du hele tiden dveler ved hans eller hennes feil og mangler, vil bare gi næring til bitterheten din. Kan det være at du må tenke mer positivt om far og mor og gi dem den ros de fortjener for sine gode sider?

Legg merke til hva Ordspråkene 19: 11 (NW) sier: «Et menneskes innsikt bremser hans vrede.» Hvis du prøver å forstå din far eller mor, kan du få et nytt syn på tingene. Er de virkelig ondskapsfulle? Eller kan det rett og slett være at de er svake og mismodige og trenger hjelp? Kan oppførselen være en følge av sykdom, depresjon, ensomhet eller stress på jobben? Hvis det er tilfellet, kan det at du forstår problemene deres, kanskje hjelpe deg til å føle mer medlidenhet og mindre sinne overfor dem.

Uansett hjelper det å snakke med andre om sine følelser. (Ordspråkene 12: 25) «Pappa pleide å drikke,» sier en jente. «Jeg klarte ikke å fortelle foreldrene mine hva jeg følte, så jeg holdt det for meg selv.» Men du behøver ikke å lide i stillhet. Modne mennesker i den kristne menighet kan gjøre mye for å oppveie den omsorgen du ikke får hjemme, selv om de ikke kan erstatte far eller mor. (Jevnfør Markus 10: 30.) Ordspråkene 17: 17 sier: «Venner viser alltid sin kjærlighet. Hva er brødre til for, om ikke for å dele vanskeligheter?» — Today’s English Version.

«Jeg kan forandre ham»

Noen unge lider følelsesmessig på grunn av misforstått ansvarsfølelse. Mary sier om seg selv og sine søsken: «Vi levde i frykt for at noen skulle oppdage at far hadde et alkoholproblem.» Andre sliter seg ut ved å gjøre fåfengte forsøk på å forandre faren eller moren.

Uansett hvor glad du er i far eller mor, er det ikke din skyld at han eller hun er et dårlig eksempel. De må «bære sin egen bør» av ansvar overfor Gud. (Jevnfør Galaterne 6: 5; Jakob 5: 14.) Det er ikke ditt ansvar å passe på eller kontrollere hvordan de oppfører seg. Hvis du hele tiden hakker på dem eller kritiserer dem, vil de bare hisse seg opp.

Det betyr ikke at det ikke er noe du kan gjøre. Du kan i alle tilfeller «be uopphørlig» om at foreldrene dine vil forandre hjertetilstand. (1. Tessaloniker 5: 17) Hvis du med jevne mellomrom sier at du er glad i dem, og gir dem oppriktig ros når det er på sin plass, vil de muligens også bli mer velvillig innstilt. Utover dette har du kanskje ikke noe annet valg enn å holde ut så godt du kan.a

Hvis du og foreldrene dine er kristne, og en av dem praktiserer alvorlige synder, for eksempel misbruker alkohol eller får jevnlige raserianfall, vil du naturlig nok føle det riktig og nyttig å henvende deg til de eldste i menigheten. (Jakob 5: 14) Dette vil ikke være et uttrykk for manglende lojalitet, men et kjærlig forsøk på å se til at din far eller mor får den nødvendige hjelp. Riktignok har enkelte foreldre sint benektet at de har gjort noe galt, og etterpå straffet barna i det skjulte, men barn og unge som ’lider for rettferdighets skyld’ i denne henseende, kan være forvisset om at Jehova verdsetter deres modige handlemåte og vil sørge for at sannheten kommer for en dag når tiden er inne til det. — 1. Peter 3: 14; 1. Timoteus 5: 24, 25.

Arbeid på din egen frelse

Salomo sa: «Undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst.» (Forkynneren 7: 7, NW) Dessverre er noen unge blitt bitre på grunn av foreldrenes dårlige eksempel, og det har fått dem til selv å begynne å oppføre seg dårlig. Noen er til og med blitt sint på Gud og har forlatt den kristne vei. (Ordspråkene 19: 3) Bibelen advarer: «La ikke vreden lokke deg til spott . . . Vokt deg og vend deg ikke til ondskap.» — Job 36: 18—21.

I stedet for å bekymre deg altfor mye om dine foreldres forhold til Gud bør du heller ’arbeide på din egen frelse med frykt og beven’. (Filipperne 2: 12) I gammel tid gjorde en ung prins som het Hiskia og var i en lignende situasjon, nettopp dette. Hans far, kong Akas, utgav seg for å være en tilbeder av Jehova. (Jesaja 7: 10—12) Men i virkeligheten tilbad han hedenske guder, og han ofret til og med en av sønnene sine som menneskeoffer. (2. Kongebok 16: 1—4) Tenk deg hvor nedslående dette utbredte frafallet må ha vært for den unge Hiskia. Salme 119: 28, som noen mener er blitt skrevet av denne unge prinsen, sier: «Bittert gråter jeg av sorg. Reis meg opp etter dine ord!»

Jehova gjorde nettopp dette. Etter hvert som Hiskia hengav seg til bønn og studium av Guds Ord, vokste hans åndelighet til tross for det miljøet han levde i. (Salme 119: 97) Han var også nøye med hvem han var sammen med. (Salme 119: 63) Hva ble resultatet? Trass i det dårlige eksemplet hans hyklerske far var, holdt Hiskia seg «nær til Herren». (2. Kongebok 18: 6) Det kan du også gjøre! Det er mulig at din far eller mor oppfører seg hyklersk, men det er ingen grunn til at du også skal gjøre det. Hold deg nær til Jehova, så vil kanskje ditt trofaste eksempel med tiden få ham eller henne til å forandre seg.

[Fotnote]

[Bilder på side 25]

Du behøver ikke å være et dårlig eksempel fordi din far eller mor er det